Har du noen gang sagt én ting i en samtale – og fem sekunder senere vært helt sikker på at alle synes du var idiot?

Eller sett deg selv fra én dårlig vinkel og latt det ene øyeblikket bestemme hvordan du føler deg resten av dagen?

I denne episoden snakker jeg om hva som skjer når en følelse blir så sterk at vi begynner å behandle den som fakta. Når «jeg føler at jeg dreit meg ut» blir til «jeg dreit meg ut». Når «jeg føler meg lat» blir til «jeg er lat». Og når én liten tanke plutselig får lov til å skrive historien om hele dagen.

Jeg snakker om mitt eget tankekjør, hvorfor det kan være så vanskelig å skille mellom det vi vet og det vi antar, og det ene spørsmålet som har hjulpet meg mest når hodet begynner å løpe av gårde:

Hva vet jeg – og hva antar jeg?

For en følelse kan være helt ekte uten at alt den forteller deg nødvendigvis er sant. 🤍

www.andreotterstad.no

Denne episoden er laget i samarbeid med Sambla.no. Økonomi handler også om oversikt og gode valg. Les mer her:
https://www.sambla.no/?utm_source=andreotterstad&utm_medium=podcast&utm_campaign=samarbeid

Ting begynner faktisk å falle litt på plass. Og av en eller annen grunn skremmer det meg.

I denne episoden prøver jeg å forstå hvorfor jeg går og venter på at noe skal gå galt når livet egentlig går ganske bra. Hvorfor ro kan føles mer utrygt enn kaos, hvordan jeg kan ende opp med å selvsabotere bare for å få den smellen jeg allerede går og venter på – og hvorfor det er så vanskelig for meg å tro at en god dag bare kan etterfølges av… en helt vanlig dag.

Underveis ender jeg opp et sted jeg ikke hadde forventet da jeg startet opptaket. Om det å begynne å like livet igjen, tiden jeg føler jeg har mistet, og hvordan fortiden kanskje kan få være med meg uten at den trenger å bestemme hvor jeg skal videre.

Nettside: www.andreotterstad.no

Denne episoden er laget i samarbeid med Sambla.no. Økonomi handler også om oversikt og gode valg.
Les mer på https://www.sambla.no/?utm_source=andreotterstad&utm_medium=podcast&utm_campaign=samarbeid

Jeg visste hva jeg gjorde. Jeg visste at det ikke var bra. Likevel kunne det føles som den eneste måten å få noen sekunder med ro.

For meg handlet bulimi etter hvert om mye mer enn mat. Det handlet om angst, kontroll, skam, hemmelighold – og den merkelige overgangen fra å føle at jeg valgte noe, til å innse at jeg ikke følte jeg hadde et valg lenger.

I denne episoden prøver jeg ikke å forklare hvordan. Jeg vil heller snakke om hvorfor. Om følelsen av lettelse, frykten for å bli avslørt, alle gangene jeg lovet meg selv at «dette var siste gang», og øyeblikket hvor det som skulle gi meg kontroll begynte å ta kontrollen fra meg.

Til deg som kjenner deg igjen: Du har ingenting å skamme deg over. Det kan føles helt umulig å bryte et mønster når du står midt i det, men det betyr ikke at det alltid kommer til å være sånn. 🤍

www.andreotterstad.no

Denne episoden er laget i samarbeid med Sambla.no. Økonomi handler også om oversikt og gode valg. Les mer her:
https://www.sambla.no/?utm_source=andreotterstad&utm_medium=podcast&utm_campaign=samarbeid

Det skjer veldig mye i livet mitt akkurat nå. Ny jobb, hockey, foredrag og ganske mange nye mennesker og inntrykk på én gang.

Og når jeg kjenner at jeg mister kontroll på alt rundt meg, merker jeg at gamle mønstre begynner å banke litt på døra igjen.

I denne episoden prøver jeg å forstå hvorfor stresset mitt så fort ender opp i mat og kontroll – og innser underveis at det kanskje handler om noe helt annet: frykten for at andre skal se på meg slik jeg ser på meg selv.

Jeg svarer også på spørsmål fra dere om hva som fikk meg til å søke hjelp, og hvordan jeg håndterer overtenking når hodet begynner å løpe fra meg.

www.andreotterstad.no

Denne episoden er laget i samarbeid med Sambla.no. Økonomi handler også om oversikt og gode valg.
Les mer på https://www.sambla.no/?utm_source=andreotterstad&utm_medium=podcast&utm_campaign=samarbeid 

Det finnes mange ting man kan begynne å gjøre i en spiseforstyrrelse som føles så rare at man aldri forteller noen om dem.

Jeg kunne se på andre mennesker spise i timevis. Lese menyer til restauranter jeg aldri skulle på. Fylle imaginære handlekurver med mat jeg ikke kom til å kjøpe. Drømme om mat. Trekke meg unna mennesker fordi jeg ikke kunne kontrollere hva dagen kom til å inneholde.

Og lenge trodde jeg at mye av dette bare var meg.

I denne episoden går jeg gjennom noen av de små og store tingene spiseforstyrrelsen fikk meg til å gjøre – og hvordan sykdommen etter hvert tok så mye plass at jeg ikke alltid visste hva som var personligheten min, og hva som egentlig bare var sykdommen.

Dette er ikke en sjekkliste på om du er «syk nok». Det er bare en episode til deg som kanskje har sittet alene og tenkt: «Hvorfor gjør jeg dette?»

For kanskje er du ikke så alene om det som du tror. 🤍

www.andreotterstad.no

Denne episoden er laget i samarbeid med Sambla.no. Økonomi handler også om oversikt og gode valg. Les mer på Sambla.no:https://www.sambla.no/?utm_source=andreotterstad&utm_medium=podcast&utm_campaign=samarbeid

Noen ganger går ting egentlig helt greit, men hodet nekter å stole på det.

I denne episoden snakker jeg om hvorfor jeg alltid går og venter på at noe skal gå galt, hvorfor små problemer kan føles enorme, og hvordan hodet mitt klarer å gjøre «helt ok» om til «nå har jeg driti meg ut».

Jeg svarer også på spørsmål fra dere om depresjon, det å være redd for å åpne seg, og hva som skjer når noen rundt deg vil si ifra før du selv føler deg klar.

En ganske ekte Biltanker om katastrofetanker, verdi, å ta plass og hvor vanskelig det kan være å tro at ting faktisk kan gå bra for deg også.

www.andreotterstad.no

Denne episoden er laget i samarbeid med Sambla.no. Økonomi handler også om oversikt og gode valg.
Les mer på ⁠https://www.sambla.no/?utm_source=andreotterstad&utm_medium=podcast&utm_campaign=samarbeid⁠

Hva skjer når du har brukt så lang tid på å overleve at du plutselig må begynne å leve?

I denne episoden snakker jeg om overgangen fra å bare komme seg gjennom dagen til å faktisk skulle planlegge en fremtid. Om hvor skummelt det kan være å forlate noe som var vondt, men samtidig kjent og forutsigbart, og om å finne ut hvem du er når sykdommen ikke lenger skal få definere deg.

Jeg snakker også om gamle mønstre, tilbakefall, identitet og frykten for alt det ukjente som venter utenfor det livet du har blitt vant til.

For kanskje det vanskeligste ikke alltid er å overleve. Kanskje det vanskeligste er å bestemme seg for at du faktisk skal være her, og så finne ut hvordan du vil leve. 🤍

www.andreotterstad.no

Denne episoden er laget i samarbeid med Sambla.no. Økonomi handler også om oversikt og gode valg.

Les mer på https://www.sambla.no/?utm_source=andreotterstad&utm_medium=podcast&utm_campaign=samarbeid 

Denne episoden startet egentlig med at jeg prøvde å forstå hvorfor Biltanker er så vanskelig å spille inn.

For når jeg først setter meg ned og faktisk må kjenne etter, kommer det frem ting jeg vanligvis bare går videre fra.

Om å føle seg mer hjemme i tristhet enn i glede. Om å ikke helt vite hvem man er når sykdom, hockey og gamle identiteter har fått definere så mye. Og om hvor merkelig det er når noe som har gjort deg så vondt samtidig føles vanskelig å gi slipp på.

Og midt oppi alt dette: Sverige, jobb, hockey og et liv som plutselig skjer veldig fort.

www.andreotterstad.no

Hvor syk må du egentlig bli før du føler at du fortjener hjelp?

I denne episoden snakker jeg om følelsen av aldri å være «syk nok». Om å sammenligne seg med mennesker som virker sykere, fortsatt fungere i hverdagen og derfor tenke at det ikke kan være alvorlig nok, og om frykten for å ta plassen til noen som trenger hjelpen mer.

Jeg deler hvordan dette så ut for meg gjennom spiseforstyrrelse, depresjon og mørke tanker, og hvordan målstreken for hva som var «sykt nok» bare fortsatte å flytte seg.

For kanskje spørsmålet ikke burde være: «Er jeg syk nok?»

Kanskje det viktigste spørsmålet er: «Hvor mye tar dette fra livet mitt?» 🤍

www.andreotterstad.no

Jeg er på vei til hockeytrening, men tankene ender et helt annet sted.

Om å komme tilbake til noe du en gang var skikkelig god på. Om å vite hva du kunne blitt. Og om hvor vondt det er å innse at du kanskje fortsatt har det i deg, men ikke lenger er villig til å betale prisen det en gang kostet.

Kanskje noen drømmer ikke forsvinner. Kanskje vi bare vokser fra måten vi pleide å jage dem på.

www.andreotterstad.no