Artnaal

Fire Søndager Før Vinter Ettermiddagene Fødes | Podcast

Og røde kirkeklokker passerte gjennom glassfotografier som luktet skyer

Fra spøkelsets mørke i stillheten til barnet som sitter på lårene mine

Fra de tykke rammene av valnøttetrær da jeg gikk sakte med en mann og klemte ham i den hellige freden ved sex

Ah de sidene

Ah de sidene

Og Ah, navnet ditt er ikke på disse sidene.

Jeg må gi kroppen min til den gutten som heller fersk kokain i stemmen sin, på de fjerne og skinnene vingårdene.

I stedet for mitt eget navn, bør jeg skrive om en kvinne som, blir todelt om natten.

Den ene halvdelen er som et legeme ødelagt av orgasmen, som har fått røkelsesduft og tilbedelsessang servert i de store rumpene til unge damer.

Og den andre halvparten er glad som fiolduften som stiger fra ei fitte og setter seg på sølvarmene til den siste profeten.

Å, jeg må i stedet for mitt eget navn skrive om kroppens glatte skråning, som i de buede linjene blir til fingeren, og stupe inn i dødens skremmende stillhet.

Å, jeg må i stedet for mitt eget navn, følge den tynne, blodige våte hinnen, som barnebarna mine kommer å hviske om.

Stå opp, hell all din tretthet på himmelfaklene.

Stå opp og se etter våt mark med de andre kvinnelige kaniner.

Stå opp og spytt skrift i døsig Symphony hver morgen.

……………………………

Podcast Nr: 8

Fire søndager før vinter ettermiddagene fødes

Forfatter og Regi: Nama Jafari

Diktleser: Marit F. Wiik

Stemmen i lydmiks 1: Lise Eriksen Merethe

Stemmen i lydmiks 2: Kjartan Monsen

Vert: Ali Djabbary

Gjest: Hina Zaidi

music: Monplaisir | Heat of the Summer | Aluminium Flesh | Potion Option

Mix and adjusting the sound: Nama Jafari

Oversettelse: G.T, Ali Djabbary, Marit F. Wiik

Produsert i samarbeid med Nordic Black Theatre

music from the internet and tiktok

Where from: freemusicarchive

Snøugle På En Pose Med Marihuana | Podcast

Jeg lever i glemsel, som konsentrert marihuana i sorgens dyp.

Jeg lever i glemsel når hendene mine brenner i dine.

Jeg lever i glemsomhet, som en fighter som ikke orket mer, og de små englene satte ham i en sommerfuglkokong om kvelden 8. mars.

Jeg lever i glemselen, jeg mistet først nøkkelringen, så glemte jeg personnummeret.

Jeg vet ikke hvor jeg la igjen bankkortet, sertifikatet og notatboken.

Det samme skitne personnummeret med smak av Ringnes-øl og politimannen som ville tisse på de blanke papirene i kulda ved norskegrensa.

Den samme notatboken som hadde drukket og blitt beruset av sangen til snøugla.

Lommeboken min har i det hele tatt forsvunnet ..

Hadde jeg en mobiltelefon?!

Jeg hadde ikke det!

Kanskje jeg hadde det. Men hvorfor kan jeg ikke huske noen tall?

Eller, mine beste venner som døde i Mullaens fengsel.

De beste jentene, deres gleder, som ble til tårer, smerter, sår og død, under turtur.

De beste guttene begravet i helvetes groper.

Jeg vet ikke hvor jeg har hørt dette før.

Ellers husker jeg hverken nøkkelen eller kampen for frihet, og jeg vet ikke i det hele tatt hva det personnummeret er til.

Ærlig talt, jeg vet ikke hvordan jeg skal jobbe med disse enhetene i det hele tatt.

Ikke det at jeg ikke vet, men det er som om jeg har glemt det.

Jeg glemte, mine beste venner

Jeg glemte, torturerte jenter

Jeg glemte sangen til den fulle snøuglen,

Nå spiller disse tingene ingen rolle.

Jeg mistet også hjemmet mitt.

Jeg vet ikke hvor jeg er i det hele tatt.

Jeg kjenner ikke fremmede.

De som står foran meg.

De samme menneskene som leser eller hører på disse ordene.

Dette, dette er den samme jenta som nettopp har skilt seg fra kjæresten.

Denne, denne samme mannen som kom tilbake fra huset til sin elskerinne etter en lang kjærlighetslek.

Jeg gikk bare forbi her.

Kanskje, kanskje jeg ville be om adressen til et land hvor sjelene til utallige vandrere vandrer, eller ...aha, jeg lette etter en kafé der Jomfru Maria hadde resitert sine siste bønner.

Så de ba meg om å komme hit, sitte på denne stolen og fortelle om vinen som brukes til å drive hjertets atomreaktorer.

Så hva skal jeg gjøre nå?

Snakke med deg til jeg husker ting?

Hva skjer da?

Kan jeg gå da? hvor burde jeg gå? Hvor skal jeg dra?

Jeg, jeg har kommet for å leve i glemselen.

……………………………

Podcast Nr: 7 Del 1

Snøugle på en pose med marihuana

Forfatter og Regi: Nama Jafari

Stemmen i lydmiks 1: Lise Eriksen Merethe

Stemmen i lydmiks 2: Kjartan Monsen

Vert: Ali Djabbary

Gjest: Tormod Carlsen

Mix and adjusting the sound: Nama Jafari

Oversettelse: G.T, Ali Djabbary, Marit F. Wiik

Produsert i samarbeid med Nordic Black Theatre

music from the internet and tiktok

music: Fog Lake - Transcanada

Where from: freemusicarchive

Rynkede Stillhet | Podcast

Når du er stille, faller døde kropper ut av unge jenter, 3 dager før Kristi oppstandelse på påskesøndag, på isete jord.

Når du er stille, blir bitre timer til plutselige skrik i søvn.

Når du er still, sukker de mørke munnenes stønn, sukk og sukk, sukk.

Stillheten din, det blir et oppstyr i hjertet av alle ord, Og du blir den samme ukjente hemmeligheten, av uventet glede, som ligger i et gammelt dyrbart kunstverk som lenge har avvist alle eldgamle hypoteser.

Du er stille, og jeg tømmer meg på høyden av en kvinnes bryst i et av rommene i Oslos magnetfelt og klandrer mine muntre ord.

De må ha innsett feilene sine nå.

Så si noe.

Stillhet er ikke en god løsning, og det er vennlighet og tilfredshet å høre det fra deg selv.

Nakne trær venter.

De dødes ånder venter.

Så si noe.

Du går med meg hele natten og med denne lille gleden går du øyeblikkene linje for linje.

Knekk de vanlige setningene dine og fortell meg noe med den søte eventyrlige aksangen for at jeg skal starte på nytt.

Jeg må kjøpe meg en ny regnfrakk og en ny paraply, som du ikke har sett før.

Jeg må ta den oppdelte kroppen min til en landsby langt borte der fugler forstår den sorgspråk.

Jeg må gå nye retninger.

Jeg må si ting som er lite sannsynlig for meg.

Jeg må tenke annerledes.

Å oppføre meg annerledes og bli en ny person.

Mannen du aldri har sett.

Så en dag passerer jeg tilfeldigvis foran deg.

Hvis du elsker meg, vil du kjenne meg med de samme klærne, med de samme tankene og med de samme nye ordene.

Jeg må endre meg selv.

Jeg må være den jeg vil være, ikke personen du har fantasier om.

Det er en lang vei fra den jeg kjenner til den som sitter i en stol foran deg og forteller deg om sin daglige nostalgi, klemmer deg, legger deg på ryggen i kaffebønner og øser sorg og sorg over deg.

Mellom beina dine fødes opiumsvalmuer, fødes opium

Hvor svart var den varme jammer, jeg oppnådde ikke drømmene mine og jeg ble ikke en drøm for deg heller.

.........................

Podcast Nr: 6

Rynkede stillhet

Forfatter og Regi: Nama Jafari

Stemmen i lydmiks 1: Lise Eriksen Merethe

Stemmen i lydmiks 2: Kjartan Monsen

Vert: Ali Djabbary

Gjest: Tormod Carlsen

Mix and adjusting the sound: Nama Jafari

Oversettelse: G.T, Ali Djabbary, Marit F. Wiik

Produsert i samarbeid med Nordic Black Theatre

music: Hayvanlar Alemi - Crossroad Metamorphosis | Bicep (glue)

music from the internet and tiktok

Where from: freemusicarchive

Å Oppleve Guds Død | Podcast

Noen ganger spaserer du for å tenke på noe.

Noen ganger spaserer du for å ikke tenke på noe.

Noen ganger tenker du på gamle hager, på ufruktbar ungdom, på smerten og sorgen som fortsetter i solen, på ord og gater, på muskelsvinn, på menn som gråter av frykt i mørke land, på kvinner som ler i noens favn, når venene deres avgir oliven i orgasmen..

Spaser, spaser motvillig, motvillige bein, spaser i rommets volum, spaser hele fortauet og bredden på de travle gatene, passere forbi små og store butikker, se på de fargede menneskene og svarte kråkene og svart og svart, og en dyp stillhet av kaotiske stemmer i tankene dine.

Du går og går så mye at når du kommer til deg selv, ser du trinnene dine, som stormer over pannen til en gjeter som er profet, en følelse sier stille i hjertet ditt: Dette er de samme æreløse som, i guds navn, som ikke finns, har ødelagt land og land.

Nå, stille og utvilsomt, fjerner du uroen i deg. Det er på tide å gjøre ferdig alt. Komposisjoner av musikk, hus som tømmer whisky ved daggry på kalde netter, og kirkeklokker som gjør de nakne engler gravide om våren, sommeren og høsten.

Bla natten.

Bla uten grunn.

Bla fra det første ordet.

La meg gå til det som er igjen i hjertet mitt.

Fyll Gud i de mørke salene i kveldens tidsalder, med sår og stjerner.

.........................

Podcast Nr: 5

Å oppleve Guds død | Podcast

Forfatter og Regi: Nama Jafari

Stemmen i lydmiks 1: Lise Eriksen Merethe

Stemmen i lydmiks 2: Kjartan Monsen

Vert: Ali Djabbary

Gjest: Sam Bannister

Mix and adjusting the sound: Nama Jafari

Oversettelse: G.T, Ali Djabbary, Marit F. Wiik

Produsert i samarbeid med Nordic Black Theatre

music: Be Free by Derek Clegg | Crossroad Metamorphosis by Hayvanlar Alemi

music from the internet

Where from: freemusicarchive

Farge Dryppe | Podcast

Jeg lukker øynene og oppsummerer deg.

Helt fra begynnelsen av begynnelsen til de siste sekundene av natten føler jeg et øyeblikk av ro i stillhet og vekk fra støyen fra de kalde vindene som blåser fra øst og vest.

Det er ingen enkel oppgave å oppsummere.

Å bla gjennom de elendige menneskene som bruker tankene dine, bla gjennom de som ikke har noe nytt å gjøre og bare venter på at noen skal komme slik at de kan stjele ideen deres.

Det er noe skitt med de.

Disse formålsløse menneskene, la dem tro at du ikke forstår, men jeg er i evig utstråling og hver dag med en ny idé og med et nytt ord.

Jeg, som har gjort hjernen opptatt med alt som er og ikke er,

så lenge det er tid,

så lenge det ikke er seint,

så lenge det ikke er imorgen, og ikke har knyttet alt til den fjerne fortiden, som gjenkjennelige biter,

jeg kaster alle de evige ordene, mellom trærne, mellom mine kroppsdeler, mellom kvinnelår i furuskogen for å fortelle sannheten.

Si noe du også,

Si noe du også, om de røde skyene, om de komplekse skyggene til galaksen, om sommertiden i Sentral-Europa, om det sorte raseriet fra regjeringer og de som tror de er et parlamentarisk konstitusjonelt monarki.

Si noe du også om sannheten, si noe du også min venn.

Nei, Nei, Nei,

jeg vil ikke være ferdig med deg når jeg lukker øynene, jeg vil ikke gå meg vill i dagene som er gått.

Si noe du også om sannheten.

……………….

Podcast Nr: 4

Farge Dryppe | Podcast

Forfatter og Regi: Nama Jafari

Stemmen i lydmiks 1: Lise Eriksen Merethe

Stemmen i lydmiks 2: Kjartan Monsen

Vert: Ali Djabbary

Gjest: Alando Bernard

Mix and adjusting the sound: Nama Jafari

Oversettelse: G.T, Ali Djabbary, Marit F. Wiik

Produsert i samarbeid med Nordic Black Theatre

Where from: freemusicarchive

Album: Solar | On To You | Derek Clegg, Dark Subconscious

music from the internet

Hvordan Kunne Vi Være Oss Selv Når Vi Levde I Form Av Andre Hver Dag? | Podcast

Hvordan kunne vi være oss selv når vi levde i form av andre hver dag?

Det er som om det ikke vil at noe skal skje, og det gjør det absolutt.

Jeg våkner og livet kommer til meg fra et ukjent sted.

Jeg lukker øynene igjen.

Jeg tenker på alle tingene som har opprørt meg.

Jeg presser øynene strammere sammen slik at kanskje dråper av håp faller i ansiktet mitt og den deprimerte siden snur seg i disse dager, og kanskje jeg blir involvert i noe annet.

.........................

Hei, dette er den andre delen av samtalen med Mina. Velkommen til andre del av podcasten med Mina.

.........................

Podcast Nr: 3

Hvordan kunne vi være oss selv når vi levde i form av andre hver dag?

Forfatter og Regi: Nama Jafari

Stemmen i lydmiks 1: Lise Eriksen Merethe

Stemmen i lydmiks 2: Kjartan Monsen

Vert: Ali Djabbary

Gjest: Mine Nilay Yalcin

Mix and adjusting the sound: Nama Jafari

Oversettelse: G.T, Ali Djabbary, Marit F. Wiik

Produsert i samarbeid med Nordic Black Theatre

Rebellion Of A Rebel Girl | Podcast

Hva hadde jeg i vesken?

En rød leppestift, en Deodorant (kroppsparfyme) en mobiltelefon, leppestiften min ville reise til Simone de Beauvoir i Paris, deodoranten min ville gå til en mann i Istanbul, han snakket om sosialismen, han bablet så mange ord at han ble vanvittig og døde på et mentalsykehus.

Hans kjæreste var troende katolikk i Tønsberg.

Mobiltelefonen min ønsket å omfavne alle menn og kvinner som ble skutt, fengslet, torturert og drept i anti-regjeringsopprør runt I verden.

Men nå leser jeg stykket mitt: Rebellion of a Rebel Girl.

Kan du tro det?

Jeg ser på kvinner i krig.

På ideologien til venstresiden.

På sex.

På Å skrive en roman, et teaterstykke, en artikkel om Susan Sontag, og å si at den verste analfabetismen er politisk analfabetisme.

Jeg ser den hver dag, og jeg ser og jeg ser.

Kan du tro det?

For en time siden følte jeg hjerteslaget ditt rett ved siden av hjertet mitt. Drømmen om å være med deg lever i meg.

I disse dager er jeg i en drøm utenfor rekkevidde, og jeg er knust i disse dager. Hjertet mitt er i uro.

det går i stykker når jeg hører lyden av stegene mine på tørt høstløv, med lukten av hver dråpe regn, med berøring av hver bris og hvert snøfnugg.

Og jeg drukner stille i denne søvnen som jeg ikke vet hvor våkner.

I disse dager ser jeg en stor tomrom over hele verden.

I ord, i proporsjoner.

En spesiell type forbindelse med en spesielt duft.

Dette manglende ordet er det samme tapte forholdet mellom deg og meg, som forholdet mellom blå og himmelen, som avhengigheten av regn på havet, som forholdet mellom muld og jord.

I disse dager snakker jeg fortsatt med deg, jeg sitter her sammen med deg, jeg skjenker deg te, jeg smiler til deg, jeg går med deg.

Du er her bare et lite stykke unna.

En avstand så kort som en drøm, så dyp som en drøm.

Jeg har det ikke bra i disse dager.

Ikke bra i det hele tatt.

Men nå leser jeg stykket mitt: Rebellion of a Rebel Girl.

.......................

Dette er den andre podcast programet vårt, vår gjest er Mine Nilay Yalcin, Mine er Teatre regissør og student ved Khio

Lytt til oss.

........................

Podcast Nr: 2

Rebellion of a Rebel Girl

Stemmen i lydmiks 1: Lise Eriksen Merethe

Stemmen i lydmiks 2: Kjartan Monsen

Vert: Ali Djabbary

Gjest: Mine Nilay Yalcin

Mix and adjusting the sound: Nama Jafari

Oversettelse: G.T, Ali Djabbary, Marit F. Wiik

Produsert i samarbeid med Nordic Black Theatre

Music from: freemusicarchive

Album: Somethign Abbadat - EP, Dragonchaser

Musical genre: Electronic

Blant mørke blåfarger | Podcast

Tenk på gaten.

den vakre kvinnen som gikk forbi deg, den vakre mannen som gikk forbi deg, jeg er klar.

Klar til å stoppe i timevis og legger minner.

Å avdekke svake smil.

Å ha hele livet mitt uten deg, hele livet mitt uten meg.

Å lukke øynene for å se i speilet og lytte til lyden av snø.

Jeg er klar til å være fremmed og se fremmede ut.

Å krysse bølgen av nostalgi og skyen av en kvelende klump i halsen.

Å synge et klagesang for alle ønskene som i din duft, mistet pusten uten spørsmål og uskyld.

Alt dette betyr at du ikke elsker meg, jeg elsker deg ikke og vannet beveger seg ikke.

Men hvorfor lyve?

Det rister.

Det rister i hjertet mitt.

Uhelbredelig, mitt breddfulle hjerte sørger over å forvise alle dine fravær, som har hopet seg opp i hvert hjørne av huset.

Når jeg går rastløs i timevis, og beina skjelver, det er som om jeg står på kanten av livet og ser ned fra høyden på alle disse årene.

jeg holder på hånden og trøster meg med litt tålmodighet, litt håp, kanskje et mirakel.

Dette har alltid vært din lov.

Jeg må gi slipp, slik at du kanskje kan samle hjerte stykkene dine fra hjørnene av minnene dine og bringe meg til å binde deg.

Kanskje vil du holde deg borte og se langveisfra og huske at du skyldte meg en levetid på drømmer.

Tenk på gaten, den vakre kvinnen som gikk forbi deg, den vakre mannen som gikk forbi deg, jeg er klar.

Klar til å stoppe i timevis og legger minner.

............................

Dette er vår første podcast, du hører stemmen vår en kald vinterkveld i Oslo, vår første gjest Taro Vestøl Cooper, Taro er Skuespiller, Slam poet og Lærer.

Lytt til oss.

...........................

Podcast Nr: 1

Blant mørke blåfarger

Forfatter og Regi: Nama Jafari

Stemmen i lydmiks 1: Lise Eriksen Merethe

Stemmen i lydmiks 2: Kjartan Monsen

Vert: Ali Djabbary

Ukens gjest: Taro Vestøl Cooper

Mix and adjusting the sound: Nama Jafari

Oversettelse: G.T, Ali Djabbary, Marit F. Wiik

Produsert i samarbeid med Nordic Black Theatre