Sign up to save your podcasts
Or
Share Autumn Lessons: A Jog, A Sprain, and A Bond in Oslo
Share to email
Share to Facebook
Share to X
Share to email
Share to Facebook
Share to X
Or
Autumn Lessons: A Jog, A Sprain, and A Bond in Oslo
Fluent Fiction - Norwegian: Autumn Lessons: A Jog, A Sprain, and A Bond in Oslo
Find the full episode transcript, vocabulary words, and more:
fluentfiction.com/no/episode/2025-11-11-08-38-20-no
Story Transcript:
No: Under den klare, skarpe høstluften av Frogner Park, var trærne kledd i gylne og røde blader.
En: Under the clear, crisp autumn air of Frogner Park, the trees were dressed in golden and red leaves.
No: Stiene var dekket av et teppe av visne blader, og solen kastet lange skygger over parken.
En: The paths were covered with a carpet of fallen leaves, and the sun cast long shadows over the park.
No: Det var en perfekt dag for en joggetur, bortsett fra én ting.
En: It was a perfect day for a jog, except for one thing.
No: Sindre, en ung mann med sterk vilje, kjente smerten i ankelen.
En: Sindre, a young man with strong will, felt the pain in his ankle.
No: Han hadde forstuet den for noen dager siden, men lysten til å jogge var sterk.
En: He had sprained it a few days ago, but the urge to jog was strong.
No: Ved siden av ham stod Ingrid, hans støttende venn, og Ola, deres felles venn som alltid fikk dem til å le.
En: Beside him stood Ingrid, his supportive friend, and Ola, their mutual friend who always made them laugh.
No: Ingrid hadde en alvorlig mine.
En: Ingrid had a serious look on her face.
No: "Sindre, du må ikke løpe i dag. Hælen din trenger hvile," sa Ingrid med bekymrede øyne.
En: "Sindre, you must not run today. Your heel needs rest," said Ingrid with worried eyes.
No: "Jeg klarer det. Bare en lett jogg," svarte Sindre, bestemt på å trosse smerten.
En: "I can manage it. Just a light jog," replied Sindre, determined to defy the pain.
No: Ola lo lett.
En: Ola chuckled lightly.
No: "Vet du, noen ganger er det best å lytte til kroppen din. Du vil vel ikke ende opp med krykker?" Ingrid nikket enig.
En: "You know, sometimes it's best to listen to your body. You don't want to end up on crutches, do you?" Ingrid nodded in agreement.
No: Men Sindre, sta som han var, satte i gang.
En: But Sindre, stubborn as he was, set off.
No: Han startet forsiktig, résume til å holde seg på de flate stiene.
En: He started carefully, aiming to stay on the flat paths.
No: Etter noen minutter begynte smerten å skyte opp i benet.
En: After a few minutes, the pain began to shoot up his leg.
No: Med hvert steg vokste den, men han ville ikke gi opp ennå.
En: With each step, it grew, but he didn't want to give up just yet.
No: Men da han tok en sving og en skarp smerte gikk gjennom ankelen, snublet Sindre nesten.
En: But when he took a turn and a sharp pain shot through his ankle, Sindre almost stumbled.
No: Han grep en parkbenk for å støtte seg.
En: He grabbed a park bench for support.
No: "Sindre!" ropte Ingrid og løp bort til ham.
En: "Sindre!" shouted Ingrid and ran over to him.
No: Ola fulgte etter, med en mer alvorlig mine enn vanlig.
En: Ola followed, with a more serious expression than usual.
No: Sindre pustet ut og så på vennene sine.
En: Sindre exhaled and looked at his friends.
No: "OK, dere har rett. Dette var dumt av meg. Jeg trenger å hvile."
En: "Okay, you guys were right. This was silly of me. I need to rest."
No: "Endelig," sa Ingrid og smilte mens hun hjalp ham til å sette seg på benken.
En: "Finally," said Ingrid and smiled as she helped him to sit on the bench.
No: "Vi kan sitte her en stund. Se på folk. Prate."
En: "We can sit here for a while. Watch people. Chat."
No: Ola slo seg ned ved siden av dem.
En: Ola settled down next to them.
No: "Jeg tar med kanelboller neste gang, da blir hvilen enda bedre."
En: "I'll bring cinnamon buns next time, then the rest will be even better."
No: Sindre smilte svakt og lente seg tilbake.
En: Sindre smiled faintly and leaned back.
No: "Jeg lærte noe i dag. Jeg trenger å lytte til kroppen min. Ingen høstløp er verdt en skade."
En: "I learned something today. I need to listen to my body. No autumn run is worth an injury."
No: Så satt de der, lyttet til lydene av parken og delte latter mens solen sakte begynte å gå ned over Oslo.
En: So they sat there, listened to the sounds of the park, and shared laughter as the sun slowly began to set over Oslo.
No: Sindre, Ingrid, og Ola visste at dagen hadde gitt dem mer enn bare en vanlig joggetur; den hadde gitt dem en leksjon i vennskap og fornuft.
En: Sindre, Ingrid, and Ola knew that the day had given them more than just an ordinary jog; it had given them a lesson in friendship and wisdom.
No: Og det var en viktig lærdom.
En: And that was an important lesson.
Vocabulary Words:
Find the full episode transcript, vocabulary words, and more:
fluentfiction.com/no/episode/2025-11-11-08-38-20-no
Story Transcript:
No: Under den klare, skarpe høstluften av Frogner Park, var trærne kledd i gylne og røde blader.
En: Under the clear, crisp autumn air of Frogner Park, the trees were dressed in golden and red leaves.
No: Stiene var dekket av et teppe av visne blader, og solen kastet lange skygger over parken.
En: The paths were covered with a carpet of fallen leaves, and the sun cast long shadows over the park.
No: Det var en perfekt dag for en joggetur, bortsett fra én ting.
En: It was a perfect day for a jog, except for one thing.
No: Sindre, en ung mann med sterk vilje, kjente smerten i ankelen.
En: Sindre, a young man with strong will, felt the pain in his ankle.
No: Han hadde forstuet den for noen dager siden, men lysten til å jogge var sterk.
En: He had sprained it a few days ago, but the urge to jog was strong.
No: Ved siden av ham stod Ingrid, hans støttende venn, og Ola, deres felles venn som alltid fikk dem til å le.
En: Beside him stood Ingrid, his supportive friend, and Ola, their mutual friend who always made them laugh.
No: Ingrid hadde en alvorlig mine.
En: Ingrid had a serious look on her face.
No: "Sindre, du må ikke løpe i dag. Hælen din trenger hvile," sa Ingrid med bekymrede øyne.
En: "Sindre, you must not run today. Your heel needs rest," said Ingrid with worried eyes.
No: "Jeg klarer det. Bare en lett jogg," svarte Sindre, bestemt på å trosse smerten.
En: "I can manage it. Just a light jog," replied Sindre, determined to defy the pain.
No: Ola lo lett.
En: Ola chuckled lightly.
No: "Vet du, noen ganger er det best å lytte til kroppen din. Du vil vel ikke ende opp med krykker?" Ingrid nikket enig.
En: "You know, sometimes it's best to listen to your body. You don't want to end up on crutches, do you?" Ingrid nodded in agreement.
No: Men Sindre, sta som han var, satte i gang.
En: But Sindre, stubborn as he was, set off.
No: Han startet forsiktig, résume til å holde seg på de flate stiene.
En: He started carefully, aiming to stay on the flat paths.
No: Etter noen minutter begynte smerten å skyte opp i benet.
En: After a few minutes, the pain began to shoot up his leg.
No: Med hvert steg vokste den, men han ville ikke gi opp ennå.
En: With each step, it grew, but he didn't want to give up just yet.
No: Men da han tok en sving og en skarp smerte gikk gjennom ankelen, snublet Sindre nesten.
En: But when he took a turn and a sharp pain shot through his ankle, Sindre almost stumbled.
No: Han grep en parkbenk for å støtte seg.
En: He grabbed a park bench for support.
No: "Sindre!" ropte Ingrid og løp bort til ham.
En: "Sindre!" shouted Ingrid and ran over to him.
No: Ola fulgte etter, med en mer alvorlig mine enn vanlig.
En: Ola followed, with a more serious expression than usual.
No: Sindre pustet ut og så på vennene sine.
En: Sindre exhaled and looked at his friends.
No: "OK, dere har rett. Dette var dumt av meg. Jeg trenger å hvile."
En: "Okay, you guys were right. This was silly of me. I need to rest."
No: "Endelig," sa Ingrid og smilte mens hun hjalp ham til å sette seg på benken.
En: "Finally," said Ingrid and smiled as she helped him to sit on the bench.
No: "Vi kan sitte her en stund. Se på folk. Prate."
En: "We can sit here for a while. Watch people. Chat."
No: Ola slo seg ned ved siden av dem.
En: Ola settled down next to them.
No: "Jeg tar med kanelboller neste gang, da blir hvilen enda bedre."
En: "I'll bring cinnamon buns next time, then the rest will be even better."
No: Sindre smilte svakt og lente seg tilbake.
En: Sindre smiled faintly and leaned back.
No: "Jeg lærte noe i dag. Jeg trenger å lytte til kroppen min. Ingen høstløp er verdt en skade."
En: "I learned something today. I need to listen to my body. No autumn run is worth an injury."
No: Så satt de der, lyttet til lydene av parken og delte latter mens solen sakte begynte å gå ned over Oslo.
En: So they sat there, listened to the sounds of the park, and shared laughter as the sun slowly began to set over Oslo.
No: Sindre, Ingrid, og Ola visste at dagen hadde gitt dem mer enn bare en vanlig joggetur; den hadde gitt dem en leksjon i vennskap og fornuft.
En: Sindre, Ingrid, and Ola knew that the day had given them more than just an ordinary jog; it had given them a lesson in friendship and wisdom.
No: Og det var en viktig lærdom.
En: And that was an important lesson.
Vocabulary Words:
- crisp: skarpe
- ankle: ankelen
- supportive: støttende
- determined: bestemt
- defy: trosse
- chuckled: lo lett
- stubborn: sta
- stumbled: snublet
- exhaled: pustet ut
- bench: benk
- faintly: svakt
- injury: skade
- wisdom: fornuft
- mutual: felles
- carpet: teppe
- sprained: forstuet
- heels: hælen
- crutches: krykker
- aiming: résume
- grabbed: grep
- chat: prate
- cinnamon: kanel
- leans: lente seg
- ordinary: vanlig
- lesson: leksjon
- autumn: høst
- shadows: skygger
- smiled: smilte
- serious: alvorlig
- listen: lytte
View all episodes
By FluentFiction.org
4.5
1010 ratings
Fluent Fiction - Norwegian: Autumn Lessons: A Jog, A Sprain, and A Bond in Oslo
Find the full episode transcript, vocabulary words, and more:
fluentfiction.com/no/episode/2025-11-11-08-38-20-no
Story Transcript:
No: Under den klare, skarpe høstluften av Frogner Park, var trærne kledd i gylne og røde blader.
En: Under the clear, crisp autumn air of Frogner Park, the trees were dressed in golden and red leaves.
No: Stiene var dekket av et teppe av visne blader, og solen kastet lange skygger over parken.
En: The paths were covered with a carpet of fallen leaves, and the sun cast long shadows over the park.
No: Det var en perfekt dag for en joggetur, bortsett fra én ting.
En: It was a perfect day for a jog, except for one thing.
No: Sindre, en ung mann med sterk vilje, kjente smerten i ankelen.
En: Sindre, a young man with strong will, felt the pain in his ankle.
No: Han hadde forstuet den for noen dager siden, men lysten til å jogge var sterk.
En: He had sprained it a few days ago, but the urge to jog was strong.
No: Ved siden av ham stod Ingrid, hans støttende venn, og Ola, deres felles venn som alltid fikk dem til å le.
En: Beside him stood Ingrid, his supportive friend, and Ola, their mutual friend who always made them laugh.
No: Ingrid hadde en alvorlig mine.
En: Ingrid had a serious look on her face.
No: "Sindre, du må ikke løpe i dag. Hælen din trenger hvile," sa Ingrid med bekymrede øyne.
En: "Sindre, you must not run today. Your heel needs rest," said Ingrid with worried eyes.
No: "Jeg klarer det. Bare en lett jogg," svarte Sindre, bestemt på å trosse smerten.
En: "I can manage it. Just a light jog," replied Sindre, determined to defy the pain.
No: Ola lo lett.
En: Ola chuckled lightly.
No: "Vet du, noen ganger er det best å lytte til kroppen din. Du vil vel ikke ende opp med krykker?" Ingrid nikket enig.
En: "You know, sometimes it's best to listen to your body. You don't want to end up on crutches, do you?" Ingrid nodded in agreement.
No: Men Sindre, sta som han var, satte i gang.
En: But Sindre, stubborn as he was, set off.
No: Han startet forsiktig, résume til å holde seg på de flate stiene.
En: He started carefully, aiming to stay on the flat paths.
No: Etter noen minutter begynte smerten å skyte opp i benet.
En: After a few minutes, the pain began to shoot up his leg.
No: Med hvert steg vokste den, men han ville ikke gi opp ennå.
En: With each step, it grew, but he didn't want to give up just yet.
No: Men da han tok en sving og en skarp smerte gikk gjennom ankelen, snublet Sindre nesten.
En: But when he took a turn and a sharp pain shot through his ankle, Sindre almost stumbled.
No: Han grep en parkbenk for å støtte seg.
En: He grabbed a park bench for support.
No: "Sindre!" ropte Ingrid og løp bort til ham.
En: "Sindre!" shouted Ingrid and ran over to him.
No: Ola fulgte etter, med en mer alvorlig mine enn vanlig.
En: Ola followed, with a more serious expression than usual.
No: Sindre pustet ut og så på vennene sine.
En: Sindre exhaled and looked at his friends.
No: "OK, dere har rett. Dette var dumt av meg. Jeg trenger å hvile."
En: "Okay, you guys were right. This was silly of me. I need to rest."
No: "Endelig," sa Ingrid og smilte mens hun hjalp ham til å sette seg på benken.
En: "Finally," said Ingrid and smiled as she helped him to sit on the bench.
No: "Vi kan sitte her en stund. Se på folk. Prate."
En: "We can sit here for a while. Watch people. Chat."
No: Ola slo seg ned ved siden av dem.
En: Ola settled down next to them.
No: "Jeg tar med kanelboller neste gang, da blir hvilen enda bedre."
En: "I'll bring cinnamon buns next time, then the rest will be even better."
No: Sindre smilte svakt og lente seg tilbake.
En: Sindre smiled faintly and leaned back.
No: "Jeg lærte noe i dag. Jeg trenger å lytte til kroppen min. Ingen høstløp er verdt en skade."
En: "I learned something today. I need to listen to my body. No autumn run is worth an injury."
No: Så satt de der, lyttet til lydene av parken og delte latter mens solen sakte begynte å gå ned over Oslo.
En: So they sat there, listened to the sounds of the park, and shared laughter as the sun slowly began to set over Oslo.
No: Sindre, Ingrid, og Ola visste at dagen hadde gitt dem mer enn bare en vanlig joggetur; den hadde gitt dem en leksjon i vennskap og fornuft.
En: Sindre, Ingrid, and Ola knew that the day had given them more than just an ordinary jog; it had given them a lesson in friendship and wisdom.
No: Og det var en viktig lærdom.
En: And that was an important lesson.
Vocabulary Words:
Find the full episode transcript, vocabulary words, and more:
fluentfiction.com/no/episode/2025-11-11-08-38-20-no
Story Transcript:
No: Under den klare, skarpe høstluften av Frogner Park, var trærne kledd i gylne og røde blader.
En: Under the clear, crisp autumn air of Frogner Park, the trees were dressed in golden and red leaves.
No: Stiene var dekket av et teppe av visne blader, og solen kastet lange skygger over parken.
En: The paths were covered with a carpet of fallen leaves, and the sun cast long shadows over the park.
No: Det var en perfekt dag for en joggetur, bortsett fra én ting.
En: It was a perfect day for a jog, except for one thing.
No: Sindre, en ung mann med sterk vilje, kjente smerten i ankelen.
En: Sindre, a young man with strong will, felt the pain in his ankle.
No: Han hadde forstuet den for noen dager siden, men lysten til å jogge var sterk.
En: He had sprained it a few days ago, but the urge to jog was strong.
No: Ved siden av ham stod Ingrid, hans støttende venn, og Ola, deres felles venn som alltid fikk dem til å le.
En: Beside him stood Ingrid, his supportive friend, and Ola, their mutual friend who always made them laugh.
No: Ingrid hadde en alvorlig mine.
En: Ingrid had a serious look on her face.
No: "Sindre, du må ikke løpe i dag. Hælen din trenger hvile," sa Ingrid med bekymrede øyne.
En: "Sindre, you must not run today. Your heel needs rest," said Ingrid with worried eyes.
No: "Jeg klarer det. Bare en lett jogg," svarte Sindre, bestemt på å trosse smerten.
En: "I can manage it. Just a light jog," replied Sindre, determined to defy the pain.
No: Ola lo lett.
En: Ola chuckled lightly.
No: "Vet du, noen ganger er det best å lytte til kroppen din. Du vil vel ikke ende opp med krykker?" Ingrid nikket enig.
En: "You know, sometimes it's best to listen to your body. You don't want to end up on crutches, do you?" Ingrid nodded in agreement.
No: Men Sindre, sta som han var, satte i gang.
En: But Sindre, stubborn as he was, set off.
No: Han startet forsiktig, résume til å holde seg på de flate stiene.
En: He started carefully, aiming to stay on the flat paths.
No: Etter noen minutter begynte smerten å skyte opp i benet.
En: After a few minutes, the pain began to shoot up his leg.
No: Med hvert steg vokste den, men han ville ikke gi opp ennå.
En: With each step, it grew, but he didn't want to give up just yet.
No: Men da han tok en sving og en skarp smerte gikk gjennom ankelen, snublet Sindre nesten.
En: But when he took a turn and a sharp pain shot through his ankle, Sindre almost stumbled.
No: Han grep en parkbenk for å støtte seg.
En: He grabbed a park bench for support.
No: "Sindre!" ropte Ingrid og løp bort til ham.
En: "Sindre!" shouted Ingrid and ran over to him.
No: Ola fulgte etter, med en mer alvorlig mine enn vanlig.
En: Ola followed, with a more serious expression than usual.
No: Sindre pustet ut og så på vennene sine.
En: Sindre exhaled and looked at his friends.
No: "OK, dere har rett. Dette var dumt av meg. Jeg trenger å hvile."
En: "Okay, you guys were right. This was silly of me. I need to rest."
No: "Endelig," sa Ingrid og smilte mens hun hjalp ham til å sette seg på benken.
En: "Finally," said Ingrid and smiled as she helped him to sit on the bench.
No: "Vi kan sitte her en stund. Se på folk. Prate."
En: "We can sit here for a while. Watch people. Chat."
No: Ola slo seg ned ved siden av dem.
En: Ola settled down next to them.
No: "Jeg tar med kanelboller neste gang, da blir hvilen enda bedre."
En: "I'll bring cinnamon buns next time, then the rest will be even better."
No: Sindre smilte svakt og lente seg tilbake.
En: Sindre smiled faintly and leaned back.
No: "Jeg lærte noe i dag. Jeg trenger å lytte til kroppen min. Ingen høstløp er verdt en skade."
En: "I learned something today. I need to listen to my body. No autumn run is worth an injury."
No: Så satt de der, lyttet til lydene av parken og delte latter mens solen sakte begynte å gå ned over Oslo.
En: So they sat there, listened to the sounds of the park, and shared laughter as the sun slowly began to set over Oslo.
No: Sindre, Ingrid, og Ola visste at dagen hadde gitt dem mer enn bare en vanlig joggetur; den hadde gitt dem en leksjon i vennskap og fornuft.
En: Sindre, Ingrid, and Ola knew that the day had given them more than just an ordinary jog; it had given them a lesson in friendship and wisdom.
No: Og det var en viktig lærdom.
En: And that was an important lesson.
Vocabulary Words:
- crisp: skarpe
- ankle: ankelen
- supportive: støttende
- determined: bestemt
- defy: trosse
- chuckled: lo lett
- stubborn: sta
- stumbled: snublet
- exhaled: pustet ut
- bench: benk
- faintly: svakt
- injury: skade
- wisdom: fornuft
- mutual: felles
- carpet: teppe
- sprained: forstuet
- heels: hælen
- crutches: krykker
- aiming: résume
- grabbed: grep
- chat: prate
- cinnamon: kanel
- leans: lente seg
- ordinary: vanlig
- lesson: leksjon
- autumn: høst
- shadows: skygger
- smiled: smilte
- serious: alvorlig
- listen: lytte
More shows like Fluent Fiction - Norwegian
View all
NPR News Now
14,381 Listeners
Sidedoor
2,176 Listeners
WSJ Minute Briefing
670 Listeners
Newscast
655 Listeners
Forklart
113 Listeners
Norsklærer Karense
70 Listeners
The Intelligence from The Economist
2,526 Listeners
The Al Franken Podcast
8,567 Listeners
Practice Norwegian
39 Listeners
Lær norsk nå!
28 Listeners
Norsk for Beginners
47 Listeners
Historier Som Endret Norge
6 Listeners
Reuters World News
271 Listeners