Etter «innledningen» i kap 12 og fokuset på kjærlighet i kap 13, skriver Paulus nå om profeti vs. tungetale. Hvis tungetalen ikke tydes så andre kan forstå, skal den ikke brukes i menigheten. Den profetiske gaven derimot, oppbygger andre fordi budskapet formidles på et forståelig språk, og skal derfor få mer plass. Han snakker også om hva slags effekt disse to gavene har på utenforstående som kommer inn. Han avslutter kap 12-14 med et avsnitt om retningslinjer for menighetens samlinger, hvor vi også kommer til de kjente versene om at kvinnene skal tie.

Kap 12-14 er en ny «sandwich» hvor temaet er egoistisk bruk av nådegaver. I kap 12 ramser Paulus opp en del nådegaver og forklarer generelt hvordan de er ment for å bygge opp fellesskapet. I kap 13 viser han at kjærlighet er viktigere enn nådegaver, og han oppfordrer (implisitt) til at nådegavene skal brukes i kjærlighet.

Neste del går over kap 11-14 og handler om menighetens samlinger. Paulus har også noe å utsette på dette, men han begynner med å forklare praksisen de har med hodeplagg i menighetssamlingene — noe de faktisk ser ut til å ha holdt seg til. Men i siste del av kapittel 11 handler det om nattverd, og her er menigheten virkelig på jordet.

I kapittel 9 belyser Paulus temaet fra en annen vinkel og snakker om rettigheter han har oppgitt for evangeliets skyld, for å få korinterne til å innse at de må oppgi retten til å spise offerkjøtt for evangeliets skyld. I kapittel 10 bruker han mange advarende eksempler fra ørkengenerasjonen i 2. og 4. Mosebok, før han går tilbake til å snakke konkret om offerkjøttet igjen. Her gir han retningslinjer for når og hvor man må være forsiktig med å spise dette kjøttet. En anvendelse av dette spørsmålet er f.eks. om det er greit med yoga i kirka.

I kap 8-10 svarer Paulus på spørsmålet om «kjøtt som har vært ofret til avgudene», som korinterne lurer på om er greit å spise. I kapittel 8 sier han at de med «sterk» samvittighet (de som har skjønt at dette kjøttet bare er kjøtt fordi avgudene ikke finnes) må ta hensyn til dem som med «svak» samvittighet ikke synes det er greit. Det handler altså ikke bare å gjøre hva man vil selv om man er fri til det.

I dette kapittelet snakker Paulus til mange forskjellige grupper: Til de gifte, til de ugifte, til enkene, til de som er gift med en ikke-troende, og til de forlovede. Han gir forskjellige råd til disse ut fra hva Jesus snakket om, og han kommer også med en anvendelse av Jesu ord på en situasjon som Jesus ikke snakket om. Dermed kommer han med en bibelsk gyldig grunn til skilsmisse i tillegg til utroskap/hor som Jesus selv nevnte. Vi tar derfor her en liten oppsummering av ulike syn på skilsmisse og gjengifte. I denne sammenhengen kommer Paulus også med et generelt råd: Alle skal forbli som de var da de kom til tro – og være der for Gud.

Korinternes verdslige syn på seksualitet sjokkerer Paulus, men også at menigheten lar det passere. Dette leder oss til temaet «kirkedisiplin». De går også til rettssak mot hverandre for filleting, og Paulus forklarer at de burde kunne klare både å lide urett og også ordne opp innad i menigheten. Han gir også her et godt argument mot sex utenfor ekteskapet som ofte overses. Alt dette henger sammen med at Paulus tenker veldig kollektivt om menigheten, noe som er en utfordring for oss vestlige.

Kapittel 2 leder oss til kristent trosforsvar og ulike syn på hvor mye «verdslig visdom» som bør brukes i dette. I kapittel 3 snakker Paulus om menigheten som Guds åker (og hvor viktig det er å huske på at all vekst kommer fra Gud), og Guds bygning (og hvor viktig det er å huske på å bygge riktig på fundamentet). Vi ender opp med noen grunnleggende prinsipper fra John Stott om kristent lederskap ut fra kap 4.

Paulus åpner brevet med en takkebønn hvor vi også får glimt av hva brevet kommer til å handle om. Resten av kapittelet handler mest om at evangeliet oppfattes som dårskap av hedninger og er en snublestein for jøder. Korinterne kan ikke være så opptatt av verdslig visdom når evangeliet fremstår som det motsatte.

Menigheten i Korint hadde på ingen måte alt på stell, og det er en del likheter med mange av dagens menigheter. Vi starter med å se på byen, menigheten og datering.