Bla-podden

I denne episoden, som er tatt opp via hjemmekontor, diskuterer vi blant annet:

- Hvilke diktlinjer fra før 1860 kunne fått like på instagram idag og hvorfor.

- Har modernismen har bidratt til at enkelhet har blitt nedvurdert som kriterium for litterær kvalitet?

- Har den seriøse samtidspoesien unnlatt å tilfredstille lesernes emosjonelle behov som Frode Helmich Pedersen har uttalt eller er det poesiens oppgave nettopp utfordre våre emosjonelle behov?

- Er det foruroligende at folkelesningen av poesien foregår på en - bildedelingsplattform?

- Er instadebatten egentlig litt 2018?

- Viser litteraturkritikerne en manglende interesse for poesien?

Dette og mer....

Før koronatiltakene ble innført, spilte vi inn denne episoden om nyliberalismen sammen med Linn Stalsberg og Kristina Leganger Iversen. Episoden får ny aktualitet når pandemien setter kapitalismen på prøve. Vi diskuterer blant annet hva nyliberalisme er? Hvilke valg har vi egentlig i vårt samfunn? Hva skjer med velferdssamfunnet? Hvilke bøker og skribenter formidler relevant kapitalismekritikk? I episoden tar vi utgangspunkt i bøkene til gjestene: Linn Stalsbergs "Det er nok nå- hvordan nyliberalismen ødelegger mennesker og natur" og Kristina Leganger Iversens "Bli mor no?"

I denne episoden, som ble spilt inn rett før korona-lockdown i Oslo, diskuterer vi blant annet om det er for lite spenning i norsk samtidslitteratur, om litteratur kan få oss til å gråte, om hvilke bøker som er de mest spennende vi har lest, om hva forholdet mellom å lage plot og å åpne seg for det som skjer i teksten når man skriver består i, og Lars Petter Sveen avslører en teknikk for lesing når han er utslitt.

I denne episoden snakker vi om romansjangeren: Hvorfor er romanen viktig, var romanen best på 1800-tallet, er tv-serien den nye romanen, og hva vil det si å skrive med kroppen? Rundt ca 57.20 introduserer vi BLA-poddens første fotnote.

I denne episoden deler vi diktene som hjelper oss i nød, diskuterer individualitet og kollektivisme i poesien, snakker om gjendiktning og Ocean Vuongs Natthimmel med kulehòl, og finner ut om poesiens æra er over eller ikke, slik Frode Helmich Pedersen påstår i siste utgave av BLA.

I denne episoden diskuterer vi hvorfor man bør skrive/lese noveller, navn på novellekarakterer, yndlingsnovelleforfattere, balansen mellom show don't tell og en av forfatterne avslører et lurt tricks til hvordan man kan bli nominert til flere litterære priser.

I denne episoden diskuterer vi litteraturåret 2019: Forfatterne vs anmelderne, Solstad vs Klassekampen, debutanter, årets bok og årets litteraturhendelse. Til slutt kommenterer Thure Erik Lund, uten mikrofon (han insisterte på å snakke høyt), Solstads leserinnlegg til Klassekampen. Clickbait-tittelen på denne episoden er: “7 ting du lurte på om litteraturåret 2019, men ikke turte spørre om. Du vil ikke tro hva nummer 3 er.“

I denne episoden diskuterer vi hvordan avsky kan være et tegn på litterær kvalitet, om ofre og overgripere i litteraturen og vi avslører våre favoritt "skurker" i litteraturen.

I denne episoden diskuterer vi blant annet kanondebatten, Solstads bokomslag, Hødnebøs poesi og Jonas forteller en vits som måtte sensureres.

Denne episoden er en liveinnspilling fra litteraturfestivalen "God natt Oslo". Benjamin Yazdan, Karoline Henanger, Eirin Andressen Betten og Jonas Hansen Meyer diskuterte skildringer i litteraturen. Roland Barthes beskrev «virkelighetseffekten» i et legendarisk essay og forklarte hvilken påvirkning detaljerte, tilsynelatende tilfeldige skildringer kunne ha på leseren. Har denne typen skildringer gått for langt i den moderne litteraturen? Er det flere enn ordstyrer Jonas Hansen Meyer som syns skildringer er direkte kjedelige å lese? Har skildringer i litteraturen blitt en form for jåleri og et tegn på at litteraturen har mistet kontakt med den muntlige fortellertradisjonen? Lar den norske kritikerstanden seg forføre av såkalt sanselighet og kroppslighet i litteraturen: dråper, svette og jord, lys og lukt av grønnsåpe?