En rekke empiriske studier viser at det er en positiv sammenheng mellom fysisk aktivitet og akademiske prestasjoner. Andelen studenter som trener regelmessig er for eksempel større på studier med høye opptakskrav enn på studier med lavere opptakskrav. Men denne samvariasjonen mellom trening og akademiske prestasjoner forteller oss ingenting om hvilken retning sammenhengen går. Vi vet ikke om studenter blir smartere av å trene eller om de som trener i utgangspunktet er smartere enn andre. For å teste om mer trening faktisk fører til bedre akademiske prestasjoner gjennomførte forskere ved NHH et felteksperiment i samarbeid med Studentsamskipnaden i Bergen. Vi rekrutterte rundt 800 studenter som ikke hadde kjøpt treningskort i begynnelsen av semestret. Halvparten av disse studentene fikk et gratis treningskort ut semesteret, den andre halvparten fikk ingen ting. I dette foredraget kommer Mathias Ekström fortelle om funnen fra denne studien.

Mathias Ekström er førsteamanuensis i adferdsøkonomi ved NHH og medlem av forskergruppen FAIR. Gjennom kontrollerte felteksperiment studerer han de underliggende faktorene som påvirker menneskers valg og adferd, og konsekvensene dette har før samfunnet i stort.

Foredraget er en del av serien Akademisk aften og er et samarbeid mellom Bergen Offentlige Bibliotek, Universitetsbiblioteket, NHH og HVL.

Begjærsmaskinene i Antidepressiva får besøk av den gamle punkeren og akademiske Faderen Gisle Selnes i sin første livepod. I Amalies hage på Bergen offentlige bibliotek ble arven etter 1968 diskutert, og ved hjelp av moderne teknologi kan du lytte med.

Var -68 bare en hedonistisk tilrettelegging for den nye konsumkapitalismen, eller finnes det fortsatt et emansipatorisk potensial der? Har Michel Houellebecq rett i sin bitende satire over 68-ernes individualisme, eller var Mark Fisher inne på noe da han i den uferdige Acid Communism foreslo at venstresiden må gjenopplive epokens psykedeliske utopisme?

Ta på deg headsettet og opplev arrangementet fra din egen stue: Fremtiden er nå.

Er Geralt fra Witcher-serien et godt forbilde for gutter og menn? Hva med Mario? I november måned er det særlig fokus på psykisk og fysisk mannshelse, og i den sammenheng snakker Ludofilene Lasse, Helene, Helle og Marius om mannlige rollefigurer, mannlig representasjon og tilknyttet stereotypi i spill.

Korleis er stoda når det gjeld representasjon og mangfald i barnelitteraturen? Og korleis er det å nærast aldri møte nokon som liknar ein sjølv som hovudperson i bøkene ein får servert? Det er blant spørsmåla Barn og bøker stiller Brynjulf Jung Tjønn, som er forfattar og nyslått leiar i Forfattarforeininga. Jung Tjønn har òg vore barnebokredaktør i mange år, og har bakgrunn som adoptert til Noreg. Velkomen til andre episode av Barn & bøkers miniserie om mangfald i barnelitteraturen.

«Uroens Bok» av portugisiske Fernando Pessoa er en bok som fortsatt fascinerer. Utgitt 50 år etter forfatterens død består boken av ulike fragmenter skrevet av Pessoas «halv-heteronym» Bernardo Soares. Pessoa brukte heteronymer, dvs. en fiktiv dikterpersonlighet, for å kunne skrive fra ulike perspektiv. Bernardo Soares lignet på Pessoa, men speilet ikke forfatteren helt. Pessoa beskrev blant annet Soares som «en skadet versjon av meg selv».

«Uroens Bok» er en slags dagbok, men den er ikke skrevet kronologisk eller tematisk. Det var opp til hver redaktør til å sette bitene sammen. Den mest kjente utgaven er den som er samlet av Pessoa-forsker Richard Zenith.

I denne episoden har vi invitert João Marques Lopes som har doktorgrad i brasiliansk litteratur og kultur, og en master i portugisisk-språklig litteratur. Han har også skrevet en biografi om Pessoa på portugisisk.

Vi snakker om det som gjør «Uroens Bok» til en klassiker og løfter frem ulike aspekt av Pessoas unike litterære stil. Samtalen ledes av bibliotekets litteraturformidler Joanna Pacuła og bokfragmenter leses høyt av litteraturformidler Robin Van De Walle.

Velkommen!

Velkommen til et foredrag som vil gi deg et nytt blikk på Bergen by!

Søppelbilen, postbilen, take-away, varelevering til butikker og ferske råvarer til favorittrestauranten din: Varetransport - eller urban logistikk - gjør at hverdagen din fungerer. Vare- og tjenestetransport i byen er som blodet i kroppen vår, en essensiell del som frakter det vi trenger til rett sted. Derfor burde det jo være en del av byplanleggingen - men det det ikke – heller ikke i Bergen.

Hvor skal lastebilen parkere når den losser varer? Hvordan kan varetransport bli mer miljøvennlig? Kan det være like effektivt å ta i bruk fraktesykler? I forskningsprosjektet CityFreight jobber forskere med å hjelpe kommunen å løse utfordringer knyttet til planer for varetransport i Bergen. For å se på noen av dem, arrangerte de i oktober 2022 en workshop med representanter fra offentlig sektor og private bedrifter.

I foredraget vil Subina Shrestha, stipendiat ved Senter for klima og energiomstilling UiB, fortelle om prosjektet og presentere funn fra workshopen.

Foredraget er en del av serien "Akademisk aften" og er et samarbeid mellom Bergen Offentlige Bibliotek, universitetsbiblioteket, NHH og HVL.

I sommer var Bob Dylan på turné i Asia og Europa, muligens for siste gang. Med en karriere som strekker seg over mer enn 60 år og en rekke ulike stiler og sjangrer har Dylan satt mer omfattende fotspor i samtidens kultur og populærmusikk en noen nålevende artist. I tillegg er han den eneste plateartisten som har fått nobelprisen i litteratur – og da nettopp for å ha «skapt nye poetiske uttrykk innenfor den store amerikanske sangtradisjonen».

I dette foredraget snakker professor Gisle Selnes i allmenn litteraturvitenskap om Dylans sanglyrikk med utgangspunkt i antologien Den radikale Dylan. Studier i et omskiftelig sangverk (SAP, 2022), som han har redigert sammen professor Bjarne Markussen (UiA).

Les en transkripsjon av podkasten her: https://bergenbibliotek.no/transkripsjoner/gisle-selnes-om-dylan.pdf/

Velkommen til Barn og bøkers nye miniserie om mangfald i barnelitteraturen! Kva er eigentleg mangfald når vi snakkar om litteratur? Og kvifor er det så viktig? Vi starta med ein tur til Ny-Krohnborg fellesbibliotek, eit unikt bibliotek i Bergen, for å høyre med formidlar Mirjam Eiksund korleis dei praktiserer mangfald i det som er eit kombinert skule- og bydelsbibliotek.

I denne episoden av podkasten "Film verden rundt" får vi anbefalinger fra årets BIFF-filmer. Hanne Rømsing Sæverås, bibliotekets filmformidler, snakker med filmkritiker Mark Kermode og festivalkonsulent Alexander Petersen om film og empati, hva vi kan lære fra årets filmer, og noen spådommer om filmens nåtid og fremtid.

In this special episode of "Film verden rundt", Hanne Rømsing Sæverås speaks to Mark Kermode and Alexander Petersen about this year's selection of films at the Bergen International Film Festival, the relationship between film and empathy, and some reflections on the present and future of cinema.

Kan vi forlange at litteraturen ikke utsetter sine lesere for uakseptable holdninger? Bør vi slutte å lese eldre litteratur som inneholder rasistiske eller sexistiske sekvenser?

Dette er spørsmål som på ulike måter blir aktualisert i litteraturdebattene i vår egen samtid – både i Norge og internasjonalt. Spørsmålene berører fundamentale grenseoppganger mellom estetikk og moral, mellom kunst og liv, og hva som i det hele tatt kan sies å være kunstens oppgave. De fleste vil nok være enige i at en kunst som bare bekrefter det vi allerede mener å vite, ikke kan være særlig interessant. Samtidig er det åpenbart problematisk å gjøre bøker med rasistiske innslag til obligatorisk lesning for elever ved norske skoler.

I dette foredraget diskuterer Frode Helmich Pedersen (professor ved Nordisk litteratur, UiB) disse spørsmålene i lys av den siste tidens debatter om ideologisk forargerlig kunst og litteratur.