
Sign up to save your podcasts
Or


Meninga med livet – finnes det et mer spennende tema enn det? Det gjør det sikkert, men det er et tema de aller fleste av oss er innom og grubler litt på gjennom livet. Det er også et spørsmål mange filosofer har grublet på og skrevet mye om gjennom tidene. ... og jeg har grublet en del sjøl også
De gamle grekerne fant mening i det gode liv som veldig forenklet dreide seg om å gjøre det gode som for Platon var klokskap, rettferdighet og mot. Aristoteles var opptatt av at mennesket skulle realisere evnene sine i et sosialt fellesskap med andre.
Så kommer det en veldig lang periode der filosofene brukte varierende mengde tid og energi på å bevise Guds eksistens som igjen ga livet mening. Fra begynnelsen på 1800-tallet begynte stadig flere filosofer å miste troen på gud fram til slutten av 1800-tallet da Nietzsche erklærte at Gud er død.
Så hva med i dag – hvor opptatt er vi av meninga med livet i dag. Vi er vel mer opptatt av å skape mening enn å ha mening – det er i hvert fall mye enklere. Viktor Frankl har så klokt sagt: «Når et menneske ikke finner en dypere mening med livet, distraherer det seg selv med underholdning»
Jeg tror vi trenger å kjenne på mening enten med livet eller i livet, og det kan gjøres som Annie Lennox beskriver: «You just decide what your values are in life and what you are going to do, and then you feel like you count, and that makes life worth living. It makes my life meaningful.”
Bøkene jeg har lest mest i er:
Aristoteles: Den nikomakiske etikk
Einar Duenger Bøhn: Meningen med livet
... så kan vi avslutte med Niels Bohr sitt herlig utsagn: «Meninga med livet består av det faktum at det ikke gir noen mening å si at livet ikke har mening.»
Ta med den inn i påska du...
Så snakkes vi
Forhandling er noe vi driver med daglig – i hvert fall de fleste av oss. Alle situasjoner der to eller flere skal bli enige om noe, innebærer en viss grad av forhandling.
Forhandling er en kunst, og det kan læres. I mitt politiske virke lærte jeg noen triks og knep for å bidra til at jeg skulle få overtak i forhandlingene, og det kan være kjekt å ha. Det jeg har å bidra med som coach dreier seg ikke om overtak eller triks eller knep av noe slag. De beste forhandlingene og de beste resultatene oppleve som vinn-vinn
Vi som er coacher trenger forhandlinger når vi skal samarbeide, når vi inngår avtaler med kunder, på hjemmebane og i en haug med andre situasjoner – og vi trenger dem for å bidra til at våre kunder lærer dem. Ikke nødvendigvis ved å gi dem strukturen, men denne måten å tenke på kan brukes på så mange områder i livet, og er i stor grad en bevisstgjøring av hva vi selv ønsker oss – samtidig som den tar inn flere perspektiver..
En herlig forfatter, C.S. Lewis, som skrev den herlig fantasirike "Alice i Eventyrland" har en gang sagt: «Erfaring er en brutal måte å lære på. Men gode gud så mye man lærer av det.» Jeg er så enig med ham i det. Ikke at all læring nødvendigvis er brutal, men mange av mine viktigste læringer har vært relativt heftige.
Så også i mitt virke som coach gjennom en del år. Jeg har lært mye, og jeg skulle ønske jeg hadde skjønt en del av dette tidligere – for det er selvfølgelige ting – i hvert fall oss som er coacher. Enten vi nylig er blitt sertifisert eller vi har holdt på noen år så møter vi stadig på utfordringer, og det er lett å gå i forskjellige feller som har det felles at vi mister selvtillit og blir utrygge i coach-rollen. Det har jeg en del års erfaring med...
Når jeg har møtt mange av de samme tankene og følelsene hos flere av de coachene ender sertifisering jeg har vært mentor for, tenker jeg at dette er temmelig vanlige utfordringer hos coacher. Jeg har tatt for meg de fem vanligste fellene vi gjerne går i og kaller det mine viktige læringer, for jeg har definitivt lært mye av å jobbe meg gjennom dette.
... og er du coach og ønsker et puff i virksomheten din, har jeg laget dette heftet som er proppfullt med tips og råd i tillegg til de tre kakende gode tipsene heftet er bygget rundt. Du finner det her.
En viktig del av en coachingsamtale er hvordan forberede seg til samtalen. Det finnes selvsagt like mange forberedelser som det finnes coacher, og jeg har etter hvert funnet fram til min måte å gjøre det på - en måte som fungerer bra. Hva jeg synes er viktig snakker jeg om i denne episoden.
Begrepet coaching brukes om veldig mye forskjellig – fra idrettstrenere og personlige trenere til rådgivere og mentorer. I og med at det ikke er en skjermet tittel, har alle lov til å kalle seg en coach. Så er det også en tittel noen har jobbet målbevisst over et par-tre år for å tilegne seg – for det finnes en egen coach-utdanning – eller det finnes flere retninger. ... og hver utdanning og hver retning har en eller flere sertifiseringer å tilby – både nasjonale og internasjonale – med andre ord – det er ikke enkelt å orientere seg i jungelen av coacher og sertifiseringer.
Jeg var blant dem som var såpass frustrert over virvaret at jeg som nestleder i DNCF(Den Norske CoachForenig) var blant dem som tok initiativ til å starte arbeidet med å lage en standard for coaching i Norge. Nå nesten tre år seinere er standarden hvert øyeblikk klar til endelig godkjenning.
Dette er ikke bare viktig for coacher – det er viktigere for potensielle kunder. For med en norsk standard er lettere å finne fram til coacher med et kvalitetsstempel som en sertifisering etter norsk standard skal være.
Hvorfor det var viktig å lage en standard og hva som var det viktigste for komiteen er det jeg snakker om i denne podkasten.
Sårbarhet er et krevende tema, fordi det er så vanskelig å leve ut – både for den som skal være sårbar og innimellom også for den som blir utsatt for andres sårbarhet. Det er mange av oss som blir klønete i møte med åpenhet og følelser
... og ikke minst finnes det noen myter om sårbarhet som jeg snakker om i denne episoden.
Når jeg snakker om sårbarhet er det et navn jeg ikke kommer unna, og det er Brenè Brown – forskeren fra Texas som har jobbet med sårbarhet og skam i en årrekke, og som har skrevet flere bøker om temaet. Det er også hos henne i hennes bok «Dare to lead» jeg har funnet fram disse seks mytene om sårbarhet.
Sårbarhet er viktig for oss som ønsker et mildere samfunn der andre kvaliteter enn konkurranse, prestisje og status er de viktigste suksesskriterier, men der vennlighet, raushet og visdom er honnørordene vi ønsker å leve etter.
Jeg vil anbefale alle å lese bøkene til Brené Brown og gjerne også se og lytte til henne på ted.com og/eller på Youtube.
Bøker av henne som er oversatt til norsk er:
Uperfekt
Reis deg sterk
Jeg vil også anbefale:
Daring greatly
Atlas of the heart
Audiovisuelt finner du henne på 4. plass over de mest spilte ted talks på ted.com
... og om du søker opp Brenè Brown på YouTube finnes det en mengde å fråtse i. Hun er en nydelig historieforteller. Jeg blir glad hver gang jeg hører navnet hennes og er takknemlig for at hun finnes og deler så mye med oss alle.
Målsetting – til glede og besvær. Når det gjøres på en måte som er riktig for deg, er målsetting glede. ... og det er fint å sette seg mål, synes jeg nå. Jeg hører også noen som sier de ikke vil sette seg mål, for det er ikke målet som er det viktige – det er veien dit, og da tenker jeg på et uttrykk: Velg målet, elsk veien. Det uttrykket møtte jeg på Gran Canaria av alle steder – på vei inn til Stillhetens dal – som også er et område på denne turist-øya. Det uttrykket er så fint, fordi det nettopp tar med seg veien til målet – som jo er hverdagene våre, det livet vi lever, og som det er verdt å lære seg å elske.
Jeg tar for meg SMARTe mål – med tillegg av ØF som er en huskeliste for hva som trengs for at målene skal være letter å nå. Jeg bruker to av mine mål for 2023 som eksempler på hvordan jeg «vasker» målene mine etter den lista. Det ene målet som er å bygge medlemsportal for coacher passer godt til lista. Det andre målet som er: Jeg vil leve sunt og godt er et mål som jeg trenger å jobbe med, og jeg viser hvordan jeg jobber med det.
Så er det du da... Hvordan jobber du med mål og hvilke mål har du? ... og har du ingen mål, er det en fin anledning til å sette deg noen mål. Det trenger ikke være så stort og omfattende – et par mål holder. ... og plukk deg noen mål som betyr noe for deg, noe du kjenner du blir glad av, som gir deg lyst til å smile, kanskje til og med le – da er sjansen for å nå dem mye større.
Nyttårsforsetter til glede og forakt – for noen er hvert år like ivrige til å sette nyttårsforsetter enten det kommer i form av å skulle endre livsstil, blir en bedre utgave av seg selv, sette seg noen fine mål for det kommende året. Andre igjen ser med forakt på nyttårsforsetter – som jo bare er noe som varer et par uker ut i januar før vi er tilbake til den samme gamle identiteten med alle uvaner som ikke bidrar til et bedre liv – og med brutte forsetter kommer skuffelsen i tillegg.
Jeg liker nytt år – jeg liker i det hele tatt nye begynnelser der jeg kan starte på nytt i håp og tro om et bedre resultat denne gang. ... og som oftest havner jeg i grøfta av brutte forsetter, og det er også greit, for jeg kan alltids starte på nytt igjen.
Det å holde på forsetter betyr for meg at jeg holder på drømmer – drømmer om å bli en bedre utgave av meg selv – og jeg mener at jeg hvert år blir en noe bedre utgave av meg selv, for jeg jobber jo konstant med meg selv.
... og jeg tror på viktigheten av å drømme – ikke bare om nye ting, men drømmen om mer mening i livet mitt, om å være betydningsfull, om å kunne gjøre en forskjell og drømmen om å fylle dagene mine med herlige mennesker som betyr noe for meg. Det er nettopp dette mine forsetter handler om – det å ha det mer gøy, og med det følger jo også de gode vanene og rutinene som gjør det enklere å ha det mer gøy – helst litt moro hver dag.
Så er det selvsagt opp til deg om du velger å ha forsetter til det nye året eller om du lar forsettene seile sin egen sjø. Uansett ønsker jeg deg et strålende nytt år der du fyller livet med ting som betyr noe for deg.
Tilbakemelding kan oppleves som et slag i trynet eller som en håndsrekning – og det kan være små bagateller som avgjør hvorvidt din tilbakemelding blir oppfattet som det ene eller det andre. Vi er sårbare overfor andres øyne og andres kommentarer – særlig de som kan oppfattes som kritikk, og når kommentarer oppfattes som kritikk vil muligheten til vekst forsvinne for mange. ... og det som kunne ha vært en super muligheten for utvikling og vekst blir noe negativt. Det kan være godt ment, men det hjelper så lite om ikke mottakeren ser den positive hensikten.
I denne podkasten tar jeg for meg noen fallgruver og like viktig om ikke viktigere enn fallgruvene er noen forutsetninger for gode tilbakemeldinger.
Jeg tar også for meg en svært god struktur for tilbakemelding som jeg lærte da jeg trente meg opp til å bli coach – den kalles Hypnotic Feedback Sandwich og er et herlig verktøy som transformerer potensielt negative tilbakemeldinger til små gaver av utvikling og læring. Den er svært enkel og jeg anbefaler alle å trene seg opp i den – spesielt alle som har en jobb der det å gi tilbakemeldinger er en del av jobben.
I denne episoden er jeg så heldig å ha med en gjest – nemlig Tanja Mathiesen som jeg ble kjent med da hun tok coach-studiet sitt hos MetaResource. I løpet av den tida søkte hun posisjonen som leder for teamet hun jobbet i og gikk fra å være medarbeider til å være leder for sine nærmeste kolleger – og det synes jeg er en spennende utfordring og var en av grunnene til at jeg ønsket med Tanja som gjest. Når hun også er en reflektert dame som er svært trivelig å prate med, er det en ekstra bonus.
Vi var innom temaer som før og etter coach-studiet, det vil si hva det har gitt henne av personlig utvikling og vekst, og det er ikke lite. Det inkluderer temaer som å bli kjent med egne tanke- og handlingsmønstre, hvordan møte motstand – både i seg selv og hos andre mennesker. Vi er også innom viktigheten av å akseptere alle typer følelser som dukker opp.
Vi går selvsagt også inn på hva slags utfordringer hun møtte da hun gikk fra å være medarbeider til å bli leder for de tidligere kollegene. Det dreier seg blant annet om å sette grenser – for seg selv og for andre, våge å ta beslutninger og ikke minst viktigheten av å kjenne verdiene dine. Hun har også noen råd til deg som ønsker å bli coach eller ta på deg et lederverv – og det er råd som i grunnen kan passe for alle oss mennesker – for uansett hvilken rolle og posisjon vi har i samfunnet, er selvledelse viktig. ... og i jobben med å lede oss selv, er det fint å bruke coachende virkemidler.
From the publisher's feed