Gå til www.fotballpsykologi.no for å bli bedre kjent med mental trening i fotball og hvordan du kan lage fotballspesifikke mentale treningsprogrammer for enkeltspillere, lag og klubber.
U.S. Military Academy (USMA), også kjent som West Point, er krigsskolen i den amerikanske hæren. Skolens campus ligger ved elva Hudson i West Point, New York og dekker et område på 65 km², som inkluderer et skianlegg, en liten atomreaktor og et artilleriskytefelt, i tillegg til de vanlige akademiske bygningene. Hvert år søker mer enn 14.000 high school studenter seg til West Point. Etter en sirlig utvelgelsesprosess får bare 1200 ungdommer plass ved skolen. Disse ungdommene er kremen av atletisk og intellektuell ungdom i Amerika. Likevel avbryter 20% av elevene ved denne skolen utdanningsløpet sitt og blir aldri uteksaminert. De gir opp. Av de som slutter, er frafallet størst den første sommeren under det intensive treningsprogrammet Beast Barracks som går over syv uker. Disse syv ukene må elevene stå opp tidlig og gå gjennom krevende øvelser hele dagen frem til de legger seg.
I 2004 bestemte psykologen Angela Duckworth seg for å undersøke hvorfor noen droppet ut og noen fortsatte under disse krevende omstendighetene. Inntakskontoret til West Point hadde møysommelig kalkulert hver søkers Whole Candidate Score (WCS), en måling av søkernes akademiske karakterer, ledelsesevner og fysiske form. Denne målingen var skolens beste gjetning på hvem som kom til å bli de beste soldatene og hvem som kom til å holde ut lengst gjennom utdanningsløpet. Jo høyere WCS, jo mer sannsynlig var det at eleven kunne klare seg gjennom den fireårige utdanningen. Da man fant ut at elever med høy WCS hadde like stor sannsynlighet for å droppe ut av utdanningen som elever med lav WCS, begynte flere å klø seg i hodet i forundring. Sakte, men sikkert dannet man seg et bilde av at det var ikke de med høyest ferdigheter som klarte seg gjennom utdanningen. Det var de med aldri-gi-opp-innstillingen.
Flere forskere har dykket inn i undersøkelser for å finne ut hva som kjennetegner de som blir best. Innenfor finans kan man høre at det er viktig å kunne fatte beslutninger som involverte mange millioner, og likevel klare å sove om natten. Hos idrettsutøverne kan man høre om vinnerskaller som setter seier over alt annet. Men i tillegg til alle disse domenespesifikke trekkene, kommer det frem et mer generelt mønster, på tvers av alle domenene. Innenfor alle domenene kan man se talenter som, til alles overraskelse, dropper ut eller mistet interessen før de rekker å realisere potensialet sitt. Det viser seg som helt avgjørende å kunne holde ut og fortsette å utvikle seg, selv i møte med motgang. Noen utøvere er fantastiske i medgang, men ramler sammen i møte med motgang. Uavhengig av domene, ser forskerne at de med stor suksess har en enorm målbevissthet som kommer til uttrykk på to måter. For det første er de svært hardtarbeidende. Og for det andre har de et klart bilde av hva de vil oppnå. Ikke bare er de bestemte, de har også en tydelig retning. Det er denne kombinasjonen av lidenskapelig hardt arbeid og en beslutsomhet for å nå målene sine som gjør de beste til de beste. I denne boken omtaler vi dette som lidenskapelig standhaftighet.
I sitt arbeid med å kartlegge hvilke elever som kom seg gjennom West Point, utviklet Duckworth et spørreskjema. Halvparten av spørreskjemaet handlet om lidenskap. Hvor enig eller uenig er du i følgende påstand: «mine interesser endrer seg fra år til år». «Jeg har vært besatt av en ide eller et prosjekt over en periode, men senere mistet interessen». Den andre halvparten av spørreskjemaet handlet om standhaftighet. «Jeg fullfører alltid det jeg begynner på». «Jeg har tidligere overkommet motstand for å lykkes med en vanskelig utfordring». Intensjonen med dette spørreskjemaet var å måle lidenskapelig standhaftighet. Det viste seg at elevenes resultater på spørreskjemaet ikke hadde noen direkte sammenheng med West Point elevenes WCS. I den grad WCS evaluerte prestasjonspotensialet til elevene, hadde den absolutt ingen sammenheng med resultatene i Duckworths spørreskjema som målte lidenskapelig standhaftighet. Da Duckworth fulgte elevene gjennom den syv uker lange Beast Barracks, hadde 71 elever droppet ut på slutten av syvende uke. Målingen av lidenskapelig standhaftighet hadde overraskende stort samsvar med hvem som droppet ut og hvem som forble i utdanningen. Det neste året gjentok Duckworth forsøket sitt, og igjen kunne målingen av lidenskapelig standhaftighet forutsi hvem som ville droppe ut og hvem som ville holde ut. Så hva er det som får deg til å holde ut i møte med ekstremt vanskelige fysiske og intellektuelle oppgaver i Beast Barracks? Ikke intelligensen eller skolekarakterene dine. Ikke den fysiske styrken eller utholdenheten din. Det er evnen din til å jobbe lidenskapelig og standhaftig gjennom motgang.
Etter å ha oppdaget lidenskapelig standhaftighet i sine undersøkelser på West Point, ønsket Duckworth å gjøre det samme i andre bransjer. Første stopp var selgere, hvor en stor del av arbeidet går ut på å få avslag. Et stort antall selgere ble bedt om å fylle ut flere spørreskjemaer, blant annet skjemaet om lidenskapelig standhaftighet. Seks måneder senere besøkte hun firmaene på nytt. Da hadde 55% av selgerne sluttet. Lidenskapelig standhaftighet kunne igjen forklare hvem som sluttet og hvem som fortsatte i sine salgsjobber.
Ryktene om denne forskeren med de oppklarende svarende spredte seg raskt. Om ikke lenge ville skoleverket ha hjelp. I Chicago fylte tusenvis av ungdomsskoleelever ut et spørreskjema om lidenskapelig standhaftighet sammen med flere andre spørreundersøkelser. Ett år senere hadde 12% av elevene mislyktes i å bli uteksaminert. De som ble uteksaminert på normert tid hadde en høyere lidenskapelig standhaftighet enn andre. Det samme mønsteret fant hun da hun sjekket hvilke voksne som stopper sin høyere utdanning etter bachelorgradsnivå og hvem som fullfører mastergrader og doktorgrader. Listen over prosjekter som bekrefter de samme funnene bare fortsetter. Elitesoldatene Green Beret. Stavekonkurranser for barn. Lærere på vanskelighetsstilte skoler.
Ikke likt meg i det hele tatt
1. Nye ideer og prosjekter distraherer meg av og til fra det jeg holder på med.
2. Motgang tar ikke fra meg motet. Jeg gir ikke opp lett.
3. Jeg setter meg ofte et mål, for så å bestemme meg for å forfølge et annet mål.
5. Jeg har utfordringer med å beholde fokus på prosjekter som tar mer enn noen måneder å fullføre.
6. Jeg fullfører det jeg starter på.
7. Mine interesser varierer fra år til år.
8. Jeg er flittig. Jeg gir aldri opp.
9. Jeg har vært besatt av en ide eller et prosjekt over en periode, men senere mistet interessen.
10. Jeg har tidligere overkommet motstand for å lykkes med en vanskelig utfordring
Ovenfor er en versjon av Duckworths spørreskjema som ble brukt i flere av undersøkelsene hennes. Les hver påstand og sett ring rundt det svaralternativet som gir mest mening for deg. Ikke overanalyser hver påstand. Prøv å reflektert over hvor du plasserer deg, ikke bare i forhold til vennene og familien din, men i forhold til folk flest. For å regne ut resultatet ditt må du legge sammen alle poengene fra boksene du ringet rundt og dele på ti. Det høyest mulige resultatet på denne testen er 5. Da har man svært mye lidenskapelig standhaftighet. Det lavest mulige resultatet er 1. Deretter kan du bruke tabellen nedenfor for å se hvor du står i forhold til resten av befolkningen. Gruppen «resten av befolkningen» er her et stort utvalg med amerikanere som har tatt samme test.
Ditt resultat i forhold til andre
Du har høyere resultat enn 10% av befolkningen
Du har høyere resultat enn 20% av befolkningen
Du har høyere resultat enn 30% av befolkningen
Du har høyere resultat enn 40% av befolkningen
Du har høyere resultat enn 50% av befolkningen
Du har høyere resultat enn 60% av befolkningen
Du har høyere resultat enn 70% av befolkningen
Du har høyere resultat enn 80% av befolkningen
Du har høyere resultat enn 90% av befolkningen
Du har høyere resultat enn 95% av befolkningen
Du har høyere resultat enn 99% av befolkningen
Husk at dette svaret sier noe om din lidenskapelige standhaftighet akkurat nå. Dette kan være ulikt fra hvordan du var tidligere og hvordan du kommer til å være i fremtiden. Som vi skal se senere, er lidenskapelig standhaftighet noe som utvikler seg og noe man kan trene. Lidenskapelig standhaftighet har to komponenter. Lidenskap og standhaftighet. Dersom du ønsker å grave litt dypere, er det mulig å sjekke poengsummer for hver av disse komponentene. Påstandene om lidenskap er nummerert med oddetall i spørreskjemaet. Summer opp disse poengene og del på 5. For å måle standhaftigheten gjør man det samme med partallspåstandene i skjemaet. Ofte ser man at folk har lavere lidenskapskarakter enn standhaftighetskarakter. Det er fordi at for folk flest er det vanskeligere å holde seg lidenskapelig fokusert på en ting over lengre tid enn det er å jobbe hardt og slå tilbake etter motgang.
