Vi pleide å skryte av vår godtroenhet, som et tegn på tillitsfullhet. Men i møte med den verden som er kommet til Norge, straffer det seg. Vi har internalisert klankulturens omgangsformer: Vi vasker ikke deres skittentøy i full offentlighet. Vi har tatt deres æreskultur til oss.

Det får store konsekvenser. Vi kan ikke lenger diskutere konsekvensene av kulturmøtet offentlig. Myndighetene og mediene går et skritt lenger: De vil straffe oss for å si feil ting. Derved plasserer de seg som våre motstandere. Forstår de hva de gjør?