Geir var tilbake og vi spant videre på kombinasjonen woke-covid som gir Kina, med enda en faktor diskontert går ligningen opp: islam. Og friheten forsvinner.

Det haster med å forstå hvordan friheten tas fra oss i rasende tempo: En fjerde faktor er det grønne skiftet som har vært underveis lenge og det er blitt stadig tydeligere at det innebærer en stor dose tvang.

Disse tiltakene og denne politikken får oss til å erkjenne hva velferdsstat og sosialdemokrati bygget på: Gjør din plikt før du krever din rett. Velferdssamfunnet går langt tilbake. Det er bygget på slit, at Norge var karrig og tok generasjoner å bygge opp. Slik sett kan det spørres om ikke oljeformuen er en forbannelse for den gir politikerne mulighet til å styre uten å spørre folket. De kan bruke den til å dele ut pensjoner til de som kom til Norge «i går».

Tillit er ikke noe politikerne gir av sin nåde eller kan kreve. Det er noe de må gjøre seg fortjent til. Tillit er et transaksjonsforhold: Du må gjøre deg fortjent til tillit. Vi beklager å måtte si det. Dagens politikere fortjener ikke tillit, ganske enkelt fordi de styrer uten å anerkjenne hvor de henter sin makt fra: Folket. De har gjort dette til et antikvert begrep. «Folket», liksom.

Mange tiltak minner om fortiden. Staten har nå beslaglagt våre kropper. Den vet hva som er best for oss. Den vil bestemme hvor vi kan bevege oss.

Stalin innførte innenlandspass. Undersåttene var låst til sitt lokalsamfunn. De måtte søke om å få flytte til en annen del av landet.

Det er vel verdt å ha historien i bakhodet. De endringene vi gjennomlever er monumentale.

(Vi er noe forsinket i kveld da vi tekstet et 12 minutter langt Tucker innslag på norsk.)