Får sosialdemokratiet en renessanse i Vest-Europa? Det tror selvsagt Arbeiderpartiet og tilligende herligheter. Til venstre for Ap vil man si "ja, men". Hvis det skal skje må de røde i Rødt og SV presse Ap mot venstre. Men Ap er splittet. De er enige med Høyre i synet på EU og overnasjonalitet. Her går det en dyp revne på venstresiden.

Men grunnleggende er de røde enige om hva de er mot: De er mot Vesten, de er mot kristendommen, de er mot den nasjonale historie, de er mot kontrakten mellom generasjonen. De er mot blodets bånd.

Men de vet innerst inne at dette er det sterkeste båndet og stammetilhørigheten blant de nye innbyggerne som de har importert i hundretusentall, gjør at de bygger opp et latent hysteri og paranoia.

Paranoia og marxisme er en dårlig kombinasjon. Det ser vi i USA der studenter kastes ut av universiteter, soldater fra hæren og lærere fra skolen. Galskapen blir ikke rapportert av våre medier.

På grensen i sør hersker tilstander som minner om afrikanske flyktningleire. Den ansvarlige, sjefen for Department og Homeland Security, Mayorkas, sitter i Senatet og gjentar at grensen i sør er stengt.

Amerikanernes uro vokser. De føler at ingen har kontroll.

Gaslighting er et amerikansk ord. Tåkelegging. Norske, svenske og danske medier er med på å tåkelegge det som skjer i USA. Innbyggerne aner ikke noe om at USA destabiliseres av Biden-regimet.

Nå har man løyet i så mange år at det blir vanskelig å komme ned på jorda igjen.

Det røde herredømmet vokser. Det er ikke populært å påpeke at det gjør krav på hele mennesket og her markerer pandemien nye grensen: Staten ville eie hele mennesket, også kroppen, og folk finner seg i det.