Daglig leder Hanne Tolg og red. oppsummerer noe av det som skjedde med Document i året som gikk og hvor vi er på vei. Nyhetsstrømmen renner raskere enn noen gang, men norske hovedstrømsmedier er selektive. Det er visse ting de pusher - som at Svalbard var varmere enn Spania (men de "glemmer å fortelle at det var minus 20 i Folldal) og slik er det over hele fjøla. Noe passer, noe utelates og når det over tid blir for mye av det siste, bygger det seg opp et stort etterslep.

Det er derfor vestlige land har fått alternative medier som vokser seg større og større.

Fordelen med de alternative er at de skvises av både myndigheter og konkurrentene. Det gjør at de må jobbe mer for å lykkes. Utholdenhet skaper styrke.

Documents lesere har den trofasthet og lojalitet som venstresiden hadde på 70-tallet. Den gang Klassekampen var avhengig av lesernes engasjement. I dag er de på "statsregulativet" i likhet med mange av abonnentene. Det drypper litt på Document også, men ubetydelig mot Klassekampens 45 millioner. I Norge er klassekampen statssubsidiert. Det vil si at den er på sotteseng. Til tross for at ordet ikke har mistet sin aktualitet.

Regjeringen driver klassekamp mot befolkningen. De splitter og fragmenterer.

Norge er inne i samme utvikling som USA har vært i de siste tredve år: Middelklassen trykkes ned av skatter, avgifter og forordninger fra EU.

Likevel tror Støre at han skal få folk med seg på å gå inn i EU.

Da er det ikke stort igjen av arbeiderbevegelsen.  Det vokser frem et "Norge først" på høyresiden.