Document.no

A Purge & Punish wave has risen after last Wednesday’s happenings in Washington DC. Our guest Charles Ortel was there, and we asked him for his thoughts of the outcome. Will it be a Great Reset or A New Awakening?

 

 

Watch Dagsorden at Rumble, on YouTube, or on our Facebook-page. Also available at PodBean as podcasts.

We appreciate everyone who find it worthwhile to support Document as a free media outlet. Our account number is 1503.02.49981 – from abroad it’ll be IBAN. NO3615030249981, BIC: DNBANOKKXXX or [email protected]

 

Support Document

You may easily support our work with a regular monthly donation:

 

100 kr per mnd

200 kr per mnd

300 kr per mnd

500 kr per mnd

1000 kr per mnd

Betal med kort

 

Or a single amount:

 

kr

Betal med kort

 

Our to our Bank account no.: 1503.02.49981 -IBAN no.: NO3615030249981 and BIC: DNBANOKKXXX

Our Vipps number is 13629

Support through Paypal: 

 

200,00 NOK – monthly100,00 NOK – monthly300,00 NOK – monthly500,00 NOK – monthly1 000,00 NOK – monthly

Kent Andersen tar selvsagt for seg «Klimaplan 2030». Ifølge Andersen har statsminister Erna Solberg dermed manifestert seg som en «klimahysterisk statsminister med tvangstanker». Punkt for punkt plukker han planens hovedpunkter fra hverandre. Se Dagsorden Norge!

Klimaplanen legger opp til at den, uansett kostnad, skal kutte Norges allerede svært små og harmløse utslipp av plantenæringen CO2  innen 2030, for å redde været i Halden i år 2100.

 

Planen er et teknologisk eksperiment, et samfunneksperiment og økonomisk eksperiment, uten vitenskapelig forankring, ingen suksesser å vise til, men med en drøss ubegrunnede løfter om suksess. Og verst av alt: Ingen andre hensyn teller.

 

Kent kaller planen for en «atombombe mot Norges økonomi«.

Sendingen legges ut på YouTube og Rumble i natt. Sendingen kan også lyttes til som podkast på PodBean.

 

Lær alt om klimasaken og hysteriet rundt den. Kjøp Kents bok her!

Redaktør for Document Hans Rustad trues nå med å bli kastet ut av Norsk Redaktørforening. I kveldens utgave av Dagsorden svarer Rustad.  Foto: Doc-TV

Seierssikre Demokrater i USA har begynt sitt korstog: «Purge & Punish» – rensk og straff. Noe lignende er i ferd med å vokse frem her til lands også. Alle som har støttet Donald Trump, skal nå settes til veggs, helst med spiker, og nåde den som ikke bekjenner sin synd, helst i sosiale medier.

 

Etter onsdagens demonstrasjoner og tap av menneskeliv i Washington DC, har et nær samstemmig presse- og politikerkorps i Norge endelig sett sannhetens lys åpenbare seg. De har endelig fått «bevis» for at Donald J. Trump er en fare for menneskeheten, en kuppmaker og en vantro i det globale presteskapets kirke.

Vi liker ikke så godt å skryte av oss selv, men Hans Rustad og Document har faktisk, i over fire år, vært Norges kanskje viktigste lyttepost i forhold til hvordan demokratiet i USA har blitt systematisk uthulet av udemokratiske krefter.

 

Å unnlate å rapportere om dette ville være å svikte våre journalistiske prinsipper.

Vi har intet behov for å skrifte, vi er ikke syndere og ei heller predikanter!

Se Dagsorden, på Rumble, på YouTube, eller litt senere på Facebook. Sendingene kan også høres på PodBean.

På samme dag som den amerikanske kongressen sertifiserte Joe Biden som USAs kommende president, dagen etter at folk ble drept fordi de ville demonstrere mot kreftene som stjal det amerikanske valget, er det ikke like lett å finne de riktige ordene for å beskrive virkeligheten. Vi gjør et ærlig forsøk på nettopp det. Se Dagsorden!

Hans Rustad og undertegnede (Geir Furuseth) stiller som vanlig i studio. I stedet for å gi et lite resymé av hva vi snakket om, vil jeg i dag bare få lov til å kopiere inn et svar jeg nettopp ga til en leser som mente vi i Document måtte ta til fornuften og ikke skrive så ukritisk om Trump.

 

Jeg personlig forstår godt at du, og mange andre fine folk i Norge, ikke klarer å ta inn over dere hvor ille verden faktisk er. Det er trist, men nesten en naturlig konsekvens av å ha levd en god og beskyttet tilværelse her oppe i det flotte landet vårt.

Denne beskyttede tilværelsen, med Taco, rødvin og Skavlan (som spiser kirsebær med de store) på fredagene, med norske politikere som kjenner jordskifteloven og Statens reiseregulativ bedre enn sin egen bukselomme, med 17. mai, Terese Johaug og byderby i tredje divisjons-fotball, med Dagsrevyen og «Skal vi danse?» som de viktigste referansepunktene til en verden fylt av mennesker, regimer og eliter som blåser en lang marsj i våre verdier og folks liv, er det selvsagt vanskelig å ta inn over seg at verden kan være så ond.

Dessverre er den det.

«Heksebrygget» forsvinner ikke ved å fornekte at det finnes. Så lenge et samstemmig mediekorps i Norge, nå også med nesten rubb og stubb av politikere, kappes om å putte Trump på historiens skraphaug, er det ikke Documents oppgave å løpe deres ærend.

Som vi har sagt til kjedsommelighet:Vi forvalter ikke sannheten, men vi gir i det minste folk anledning til å forstå hvor den finnes!

 

 

Og ja, svaret ble postet under denne kommentaren:

Det går en rød tråd fra den tidligere svenske rikspolitisjefen Dan Eliasson, som inntil onsdag var generaldirektør for Myndigheten för samhällsskydd och beredskap (MSB), via vestlige hedonisters uskyldiggjøring av de vi i gamle dager kalte «griseprat», og til Hunter Bidens umettelige appetitt for kokain, sex og penger.

At folk i maktposisjoner har tatt og tar seg friheter vanlige, anstendige mennesker ikke en gang ville drømme om å få, er ikke noe nytt. Til alle tider har elitene, særlig menn, blåst en lang marsj i den moralen de ofte taler så fint om overfor allmuen. Dette kalles for dekadanse, det kommer fra fransk og betyr forfall.

 

Det er nettopp forskjellige aspekter ved dette forfallet Hans Rustad og Geir Furuseth berører i en sending uten et eneste innslag som burde ha vært tekstet. Riktig nok leser Rustad litt på både dansk og engelsk, men det handler mer om ‘den nye anstendigheten‘. En anstendighet der to tidligere «politiske bestevenninner» har havnet på hver sin ytterkant.

 

Sylvi Listhaug brunbeiset de nasjonalkonservative i sitt eget parti, muligens for selv ikke å bli kastet utfor det politiske stupet, med det resultat at hun i dag har gjenvunnet den ‘anstendigheten‘ store deler av norsk offentlighet fraskrev henne, den gang hun sto opp for sine (fornuftige) prinsipper.

Hennes tidligere kollega i Danmark, Inger Støjberg, har valgt å stå fast på sine (fornuftige) prinsipper, og fordi hun nekter å gjøre avbikt for de siste dagers skinnhellige, ser det nå ut til å gå mot riksrett for den danske politikeren.

Selvsagt blir senatsvalgene i Georgia også omtalt, men det er nesten umulig å gi et resymé av hva Documents voksne, hvite menn streifer innom. Dagsorden må sees, ikke leses!

 

Les også:

 

Lurer du på hva i all verden Yogyakarta-prinsippene er, så må du kjøpe boken til Kjell Skartveit her!

Valgdramaet i USA ruller videre, tirsdag med valg på to senatorer fra delstaten Georgia. I Dagsorden i dag advarer programlederne mot retorikken som brukes av begge sider, samtidig som de også refererer utsagn om at USA nå er inne i «en kald borgerkrig».

Hans Rustad trekker i dagens utgave av Dagsorden frem den tysk-amerikanske statsviteren og filosofen Hannah Arendt for bedre å kunne forstå den retorikken som særlig finner sitt uttrykk i MSM. Nyanser forsvinner, men blant annet i boken The Origins of Totalitarianism viser Arendt at den totalitære retorikken også kan sees i dag, på begge sider av kampen om sannheten:

 

Intellectual, spiritual, and artistic initiative is as dangerous to totalitarianism as the gangster initiative of the mob, and both are more dangerous than mere political opposition. The consistent persecution of every higher form of intellectual activity by the new mass leaders springs from more than their natural resentment against everything they cannot understand. Total domination does not allow for free initiative in any field of life, for any activity that is not entirely predictable. Totalitarianism in power invariably replaces all first-rate talents, regardless of their sympathies, with those crackpots and fools whose lack of intelligence and creativity is still the best guarantee of their loyalty. (Sitatet er hentet fra kapittel 10, Et klasseløst samfunn – Wikipedia)

I likhet med medprogramleder Geir Furuseth har Rustad en fortid på den norske venstresiden i norsk politikk. Kanskje er det en grunn til at de to gjenkjenner denne retorikken og ensrettingen som særlig kommer til syne i de såkalte «toneangivende mediene» (MSM) og deres forenkling av en virkelighet de for all del ikke ønsker å berette om?

 

Blant de andre «medvirkende» i sendingen er USAs 45. president Donald Trump, den sorte, konservative og ikke minst veltalende Candace Owens, og flere andre vi tror kan være nyttige å kjenne til for å forstå ikke bare retorikken, men også hva som står på spill!

SE DAGSORDEN:

 

Les også denne: Stemmefusk avslørt i Ilhan Omars Minneapolis

Vi har fått et nytt år, men historien viskes ikke ut av den grunn. Der «hovedstrømsmediene» og deres mentorer ønsker at verden skal gå videre uten at noen bryr seg med å stille brysomme spørsmål, forsøker vi i årets første Dagsorden å gi vårt publikum noen perspektiver med på veien.

Med utgangspunkt i Edward Snowdens nesten to timer lange intervju med John Stossel – som kan og bør sees i sin helhet i Hans Rustads kommentar «Vår fagre nye verden» – tar Rustad og Geir Furuseth opp hvordan vi som forbrukere, som mediekonsumenter og som vanlige folk invaderes av krefter som ikke ønsker det beste for oss, men for seg selv.

 

Disse kreftene, det være seg Big Tech, Big Pharma eller «Big Brother» har invadert våre liv, og de ønsker full kontroll. Den kontrollen har de ennå ikke fått, men de er på god vei.

 

I dette henseende handler dramaet om hvem som skal bli den neste presidenten i Amerikas forente stater om noe langt mer enn for sent innkomne poststemmer eller valgfusk i det små. Der norske journalister og «observatører» konstant forsøker å bagatellisere det hele som «en gal manns verk«, altså at det er Trump som er den store, stygge ulven, handler dette om noe langt mer.

Selv om de toneangivende amerikanske massemediene heller ikke har villet fortelle dette (noe de har fått svi for), har millioner av vanlige amerikanske borgere forstått, nærmest instinktivt, at dette er elitenes narrativ. De reagerer på det ensrettede kjøret mot en president som ble valgt av folket, en president som fikk alle økonomiske indikatorer til å snu, før Kina-viruset kom. Slik så de tallene ut, i januar 2020:

The economy added 6.7 million jobs, and unemployment fell to the lowest rate in half a century.

The economy grew more slowly than Trump promised — at a 2.1% rate most recently.

Stock prices hit record levels.

Household income grew; poverty decreased, and paychecks grew 2.5% after inflation.

Home prices reached record levels; homeownership increased.

The number of people lacking health insurance rose by nearly 2 million.

Federal deficits soared, adding $2.8 trillion to the national debt. (Factcheck.org)

Vanlige folk trenger ikke høyskoleutdannelse for å forstå at det er noe galt fatt når de store medieselskapene nærmest konsekvent tier om oppgangen under Trump, samtidig som de også tier om en rekke andre spørsmål amerikanerne gjerne skulle hatt svaret på.

 Det er derfor en fornærmelse mot vanlige folks intelligens at de norske hovedstrømsmediene (og majoriteten av våre politikere) fortsetter sine eventyrfortellinger om at «alt skal bli som normalt» med yrkespolitikeren Joseph Biden i Det hvite hus.

Verden blir aldri som den var. Verden forandrer seg, og i dag er det AI, på norsk Kunstig Intelligens (KI), som gjelder. Bare ikke i Dagsorden. Se selv:

2020 er ved veis ende, men selv om dette året på mange måter har vært et «annus horribilis», med koronaen og det amerikanske presidentvalget som de to største nedturene, er det ingen grunn til å synke inn i mismotet. 2021 bringer nye muligheter for oss alle. Se vår oppsummering av året som har gått, og se våre ambisjoner for 2021.

Utgangen av nyhetsåret 2020 ble tragisk nok preget av tragedien i Gjerdrum.

 

Bildene og vitnesbyrdene fra Gjerdrum gjør dypt inntrykk, og tankene på hva som kan ha utspilt seg der, er hjerteskjærende. Man kommer ikke utenom spørsmålet om hvorvidt dette kunne ha vært unngått, ikke minst fordi det har vært flere leirskred i Norges forholdsvis nye historie som kanskje burde ha gitt lærdom. (Document)

Årets siste Dagsorden åpnes ved at Geir Furuseth og Hans Rustad tar opp spørsmål mange av våre lesere også har reist: Hvorfor trakk Fylkesmannen i Akershus og NVE sine innsigelser mot byggingen? Kunne tragedien ha vært unngått?

Tidlig torsdag morgen fikk vi inn dette tipset fra en av våre lesere:

– Gjøres dette i Norge?

Vi har ikke svaret, men det ville undre oss om ikke denne kunnskapen hos Statens vegvesen – altså saltstabilisering av kvikkleire – ville kunne ha avverget tragedien vi ennå ikke har sett slutten på.

 

Kvikkleire, i overført betydning, kan også sies å være en fellesnevner for årets to mest betydningsfulle og fortsatt uavklarte begivenheter: Covid-19 og presidentvalget i USA. 

I sendingen går programlederne gjennom hvilke lærdommer vi kan og bør trekke av det som skjer. De bringer oppdateringer fra høringer i Senatet i vippestaten, Georgia, og ikke minst oppsiktsvekkende nytt fra Ukraina. Dette er nyheter de færreste amerikanere (og enda færre norske mediekonsumenter) har fått med seg.

Hadde amerikanske velgere hatt denne informasjonen før valget den 3. november, ville kanskje valget ha fått et helt annet utfall, valgfusk eller ei!

Document og Dagsorden vil takke medarbeidere, lesere, lyttere og seere for året som har gått. Vi har ambisjoner for 2021.

Dette er et opptak som kanskje ikke kommer til vanlig tid, men det skyldes lengden og jobben. Det er tidløst og bør deles!

Godt, nytt år!

Geir Ugland Jacobsen var fylkesleder for Fremskrittspartiet i Oslo, inntil han ble ekskludert for to uker siden. I kveld står han frem i Dagsorden med sitt «nye parti». Med på laget har han også Documents kommentator, Kent Andersen, som etter 13 års arbeid for FrP nå har meldt seg ut av partiet. De fremstår ikke som angrende syndere.

Hvilket navn partiet skal stille til valg som, er ennå ikke avgjort, men Ugland Jacobsen indikerer overfor Geir Furuseth at han sammen med sine nye samarbeidspartnere ønsker å plassere seg i det politiske sentrum, vel og merke om man fraviker den eller så vanlige høyre-venstre-aksen i norsk politikk.

 

Programlederen lykkes kanskje ikke med å lokke verken Ugland Jacobsen eller Kent Andersen ut på glattisen, men tema som innvandring, Covid-19, mer direkte-demokrati og selvsagt klima, berøres i intervjuene som utgjør hoveddelen av kveldens Dagsorden.

 

Kent Andersen kommer med sin egen kommentar på document.no, men sendingen ser du her:

Skepsis er alltid av det gode. I en tid der vi bombarderes med forordninger, anbefalinger og rettledninger fra landets myndigheter i forbindelse med Covid-19, mener vi det er sunt og riktig å bringe noen motforestillinger til torgs. Hvorfor er det for eksempel så lave smittetall i Afrika og Asia?

Geir Furuseth er alene i studio i dagens sending, og med utgangspunkt i en personlig erfaring med myndigheter som hevder de har «full kontroll» – i hans tilfelle var det FN-sjefer som mente de hadde kontroll på hjelpearbeidet etter jordskjelvet i Pakistan i 2005 – blir det meste av dagens sending viet Covid-19.

 

Et annet utgangspunkt for sendingen sto å lese på Nordnorsk debatt, allerede 15. desember. Den svært bereiste og erfarne legen Hans Husum skrev der en meget lesverdig ytring med tittelen: Noen viktige vaksine-hemmeligheter Les det!

 

I sendingen viser vi også klipp fra årets Turning Point USA, et årlig arrangement for konservative stemmer i USA, der det blir gjensyn med legen Simone Gold fra America’s Frontline Doctors.  Både hun og nettsiden har blitt latterliggjort og forsøkt tiet i hjel (nettsiden lar seg ikke så lett gugle), og hun mistet jobben sin, slik Document skrev om her og her.

Men, Dr Gold er fortsatt talefør, hun har skrevet bok (I Do Not Consent: My Fight Against Medical Cancel Culture), og sammen med Dr. Richard Urso kommer hun med motforestillinger vi finner det riktig å la våre lesere og seere få kjennskap til.