Staten gir «faglige råd» om kjønn, språk og identitet, men rådene bygger på aktivisme, ikke nøytral kunnskap. Bufdirs anbefalinger viser hvordan kjønnsideologi flyttes fra akademia og interesseorganisasjoner inn i barnehage, skole og offentlig forvaltning. Språk brukes som makt, biologi erstattes med konstruksjon, og uenighet defineres som fare. Dette handler ikke om omsorg, men om hvem som får definere virkeligheten.