Aktiv dødshjelp avslører hvor dypt dødskulturen har festet grepet i Vesten. Det som selges inn som barmhjertighet og frihet, er i virkeligheten et opprør mot livets hellighet, mot Guds grenser og mot den sannheten at mennesket ikke eier sitt eget liv. Når individets vilje løftes over alt annet, blir døden til slutt en rettighet, og samfunnet begynner å hjelpe mennesker med å gjøre det de før ble beskyttet mot.

Bak hele debatten ligger et menneskesyn der autonomi trumfer ansvar, familie og Gud. Utviklingen i Canada viser hvor raskt dette glir fra unntak til normalisering, fra medlidenhet til system. Når vi begynner å akseptere at noen liv ikke lenger er verdt å leve, har vi ikke bare åpnet for dødshjelp. Da har vi åpnet døren for en kultur som vender seg mot livet selv.