Aktiv dødshjelp er ikke bare en vanskelig helsesak. Det er et tegn på en kultur som ikke lenger vet hvem livet tilhører. Vi reagerer sterkt på utviklingen i land som Canada, Nederland og Belgia, og på at den samme debatten stadig flytter seg nærmere Norge. Dødshjelp fremstilles ofte som barmhjertighet, verdighet og selvbestemmelse, men vi ser en dypere dødskultur: individet settes over Gud, relasjonene og livets hellighet.

Hovedpoenget er at mennesket ikke eier sitt eget liv. Livet er gitt av Gud, og det er Gud alene som har rett til å avslutte det. Når staten går fra å beskytte liv til å tilby død, skjer det noe grunnleggende med menneskesynet. Canada viser hvor raskt dette kan utvide seg: fra unntak for døende til et system der stadig flere grupper inkluderes. Man kan ikke åpne litt for dødshjelp og tro at premissene blir stående stille.

Kontakt oss på [email protected].