Glasshus

Vi møter Atef Abu Saif i Stjørdal, på biblioteket, der vi denne gangen får være med på en samtale rundt hans nye bok: Jeg vil være våken når jeg dør. Denne har han skrevet mens han opplevde krigen i Gaza, som en dagbok først, men etterhvert dette, som viser livet som det arter seg mens verden nærmest raser ned omkring deg. 
Atef snakker om å være kunstner, og vi tar opp spørsmålet fra forrige episode: kan vi skape fred med kunst? 

Drew Snyder er kurator og en av grunnleggerne i den norske avdelingen for Jødiske stemmer for rettferdig fred. 
I denne samtalen ser vi og publikum på kunstens mulighet til å skape fred, og hvilke verktøy kunsten har for å få til det som kan virke umulig. 
Et svært engasjert publikum gir til slutt svaret på spørsmålet: Kan kunst bidra til å skape fred?
Programleder Tormod Fuglestad. 

Den norske nobelkomiteen har delt ut fredsprisen i over hundre år. Men har den noe å si, og hva har den å si egentlig? Hvem er det som får prisen, og bidrar den til fredssaken? Programleder Tormod Fuglestad og publikum snakker med Carl Emil Vogt, og deler ut karakter på fredsprisen som metode. 
Live på Deichman Tøyen

Går det an å skape fred med dialog? I denne samtalen snakker vi, altså Tormod Fuglestad og publikum, med Didrik Søderlind om dialog som fredsmetode. 
Vi finner mange ting i denne samtalen, både at dialog er et godt verktøy for å forstå hverandre, og også at dialogen har grenser, og ikke nødvendigvis betyr at vi kan bli enige. 
Podkasten er tatt opp live på Deichman Tøyen. 

Randi Heinert ble fredsaktivist da hun ble bestemor. Sammen med bestemødre for fred står hun hver uke på Karl Johan og deler ut løpesedler. Men nytter det? Kan vi skape fred med aktivisme, og hva kan vanlige borgere gjøre for fredssaken?
Sammen med publikum drøfter vi mulige metoder, og setter karakter på aktivisme som fredsmetode. 
Og som innledning synger Kristine Grønn det som kanskje er de norske fredsaktivistenes uoffisielle nasjonalsang. 

I denne tredje samtalen om fredsmetoder diskuterer jeg, Tormod Fuglestad, med Linn Stalsberg og et engasjert publikum om den offentlige samtalen er egnet til å skape fred. 
Vi snakker om normaliseringen av militærbruk, fredsmarsjer, fredsmilliarder og hva vi vanlige medborgere kan gjøre for å styrke fredssaken. Linn er et språkmenneske og har gode og utvidende måter å bruke språk for å belyse saker fra mange sider, også de som kanskje er litt glemt. 

I denne episoden drøfter Tormod Fuglestad, Jan Ludvig Andreassen og publikum: Kan vi skape fred med økonomi?

Jan Ludvig Andreassen tar oss med på både historiske perspektiver i verdensøkonomien, og ser på hvor økonomene ser skeivheter og potensielle konfliktområder i dag. Økonomi henger sammen med alt, og alt henger sammen med økonomi, vi er innom religion, filosofi og politikk, før publikum svarer på spørsmålet: 
Hvor bra er økonomi til å skape fred?

I vår høstsesong om fredssamtaler starter vi med en samtale med Robert Mood. 
Han er en svært erfaren militær, og har vært med i det de pleide å kalle Nordens største fredsorganisasjon; forsvaret, siden 70tallet. 

I denne samtalen inviterer Tormod Fuglestad Robert til å reflektere rundt militærvesenets rolle som fredsskaper. Og han har også vært med på militæroperasjoner der fotball og vafler virker bedre enn voldelige midler. Men å tenke seg en verden der militæret ikke trengs, det kan være vanskelig. 

Det var spennende perspektiver for både programleder og et publikum som stort sett så ut som andre typer fredsaktivister enn militæret. 

Og vi gav jo militæret en dom på slutten: hvor mange olivengrener tror du de oppnådde av de mulige fem?

I denne episoden har jeg besøk av Daria Glenter, en russisk/trøndersk dramatiker og teatermenneske, som bruker humor både privat og i tekstene sine. Og sammen med henne, for å se på humor i et mer nerdete og systemisk perspektiv, er Kai Schwind, som forsker og har doktorgrad i humor. 
Det er alltid spennende å se hvor samtaler går, og denne gikk også sine egne veier. Vi snakker om humorens funksjon i samfunn under press, hva den gjør og hvorfor vi må le uansett hvor forferdelig vi har det. 

Nå har jeg besøk av Lindis Hurum. Hun har reist rundt i katastrofeområder og krigsområder i atten år, og sett situasjoner og møtt mennesker som de færreste av oss får oppleve. 
hvordan holder man på menneskelighet og møter hverandre? Det handler mye om å smile, å åpne for godhet, og prøve å behandle mennesker som man vil bli behandlet selv. 
Gjennom en samtale om de mørkeste hendelsene og situasjonene viser deg seg at det er mennesker overalt, vi er ganske like på godt og vondt, og med Lindis, om hun er aldri så engasjert, eller sint, så er smilet aldri langt unna.