Hei kjære

Dagens episode handler om å prokrastinere, og å gjøre det man egentlig vil.

📃 Du kan lese hele brevet her.

💌 Du kan bli brevvenn her.

🪴 Du kan støtte podcasten med et lite beløp her.

📚 Og her kan du kjøpe bøkene mine.

I kjærlighet

Din Kaja

Get full access to Forfatter Kaja Kvernbakken at kajakvernbakken.substack.com/subscribe

Dagens episode handler om når det er alvorlig nok til å be om hjelp.

📃 Du kan lese hele brevet her.

💌 Du kan bli brevvenn her.

🪴 Du kan støtte podcasten med et lite beløp her.

📚 Og her kan du kjøpe bøkene mine.

🎧 Her finner du podcastepisoden med Mel Robins og KC Davies.

I kjærlighet

Din Kaja

Get full access to Forfatter Kaja Kvernbakken at kajakvernbakken.substack.com/subscribe

Dagens episode handler om å ha, og våge å vise frem viljen sin.

📃 Du kan lese hele brevet her.

💌 Du kan bli brevvenn her.

🪴 Du kan støtte podcasten med et lite beløp her.

📚 Og her kan du kjøpe bøkene mine.

I kjærlighet

Din Kaja

Get full access to Forfatter Kaja Kvernbakken at kajakvernbakken.substack.com/subscribe

Dagens episode handler om hvorfor egenkjærlighet og selvutvikling ikke kan fikse alt.

📃 Du kan lese hele brevet her.

💌 Du kan bli brevvenn her.

🪴 Du kan støtte podcasten med et lite beløp her.

📚 Og her kan du kjøpe bøkene mine.

I kjærlighet

Din Kaja

Get full access to Forfatter Kaja Kvernbakken at kajakvernbakken.substack.com/subscribe

Dagens episode handler om å være en annen enn, og mer enn, det som er synlig på overflaten.

📃 Du kan lese hele brevet her.

💌 Du kan bli brevvenn her.

🪴 Du kan støtte podcasten med et lite beløp her.

📚 Og her kan du kjøpe bøkene mine.

I kjærlighet

Din Kaja

Get full access to Forfatter Kaja Kvernbakken at kajakvernbakken.substack.com/subscribe

Dagens episode handler om å være uerstattelig og likevel våge å be om hjelp.

📃 Du kan lese hele brevet her.

💌 Du kan bli brevvenn her.

🪴 Du kan støtte podcasten med et lite beløp her.

📚 Og her kan du kjøpe bøkene mine.

I kjærlighet

Din Kaja

Get full access to Forfatter Kaja Kvernbakken at kajakvernbakken.substack.com/subscribe

Syv tanker jeg har om å rydde.

Fredagsbrev fra arkivet, opprinnelig publisert 5. juli 2019.

Les hele brevet her.

Støtt podcasten med et lite beløp.

Kjøp bøkene mine her.

Get full access to Forfatter Kaja Kvernbakken at kajakvernbakken.substack.com/subscribe

Dagens episode handler om å la underbevisstheten jobbe.

Les hele fredagsbrevet her.

Støtt episoden med et lite beløp.

Kjøp romanene mine, Lukta av klor og Motlys.

Get full access to Forfatter Kaja Kvernbakken at kajakvernbakken.substack.com/subscribe

Støtt podcasten her.
Har du lest Pesten av Albert Camus? Det er og blir en av mine favorittromaner, selv om det snart er tyve år siden jeg leste den – og i dag dumpet den ned i tankene mine, fordi en av karakterene i boken er en forfatter som forsøker å skrive en roman, men alt han er i stand til er å skrive den samme begynnelsen på den samme romanen, om igjen og om igjen. 
 
Brevskrivingen min begynte på samme måte i dag. Jeg fant ikke helt inngangen, begynte stadig på nytt, forsøkte å finne nye temaer, men selv de 1000 dårlige ordene mine fra i går hjalp null, niks og nada. Jeg holdt rett og slett på å gi opp. Tenkte at dette blir den ene uken du ikke kommer til å få noe brev. Og så: Pesten!
 
Jeg leste Pesten da jeg tok grunnfag i fransk. Jeg husker ikke lenger om det var selvvalgt pensum eller om alle måtte lese den, men jeg husker at det var sommer og at jeg satt i skyggen, slik jeg gjør nå, og leste om dette golde nord-afrikanske landskapet, hvor landsbyboerne blir sperret inne innenfor bymurene for å begrense spredningen av pesten. Jeg husker at jeg var ekstatisk over noe ved språket i boken. Jeg husker ikke lenger akkurat hva. Men jeg kan gjette at det hadde med enkelheten å gjøre. Det er ofte dét som gjør det for meg. Et enkelt, nedstrippa språk, som rammer desto hardere. Jeg kan huske bildene beskrivelsene av rottene laget i meg. Og jeg kan huske mellomrommet. Ingenmannslandet utenfor bymurene. Jeg kan huske frykten og fortvilelsen. Og lettelsen over at noen tross alt kunne overleve.
 
Og så blir jeg fylt med like deler glede og ærefrykt. Glede over slike leseopplevelser, som fester seg og fortsatt finnes i meg så mange år senere. Ærefrykt over at noen kan skrive slik. Og håp også. Om at noe jeg skriver skal få leve i deg som leser det, og dukke opp igjen fem, ti, tyve år fra nå, og fortsatt gi deg gode minner.
 
Hva er ditt kjæreste leseminne?

I kjærlighet
Din Kaja

Get full access to Forfatter Kaja Kvernbakken at kajakvernbakken.substack.com/subscribe

Støtt podcasten her.

Er det mørkt der du er? Vintermørkt? Det er ikke nå tungsinnet skal komme, tenker du kanskje. Nå når kveldene fortsatt er lange og lyse. Ikke ennå. Men så sitter du her, og hjertet føles som et sort hull som suger all glede ut av omgivelsene. Du våkner om morgenen og lurer på hva som er meninga med alt? Hvorfor gidde? Når kvelden kommer har sofaen borrelås, og tankene dine vil ikke. Enten spretter de unna som vann på en brennheit kokeplate, eller så borer de seg ned, enda lenger unna lyset. Ned i alt det du ikke klarer. Alt du burde fått gjort. Det handler jo bare om å ta seg sammen? Hvorfor kan du ikke bare ta deg sammen?

I notatboka mi står tre ord sirkla rundt med djupe kulepennstreker på sidene hvor jeg planlegger hva jeg skal gjøre hver dag. 

Bevegelse.

Morsomt.

Sosialt.

Hvis jeg sørger for å få hver av dem inn hver dag, veit jeg at dagen blir lettere. Men det er vanskelig bare å finne noe å sette på lista. Og det at det står på lista, betyr ikke at det blir gjort. Hvorfor kan jeg ikke bare ta meg sammen? Jeg er jo så effektiv? Har enorm gjennomføringsevne? 

Fordi depresjon spiser gjennomføringsevne. Og lyst. Og håp. Det er så lett å tenke at det bare handler om å ta seg sammen, og at du er et dårlig menneske når du ikke klarer det. Og så grave seg enda lenger ned. Ikke la deg lure. Fortell om mørket ditt til noen. Selv om det er sårbart. Selv om du ikke vil være til bry. Selv om du tenker at du ikke er verdt andres omsorg og burde klare deg selv. Hvis de spør om de kan hjelpe deg på noe vis, si at det hadde vært fint om de kunne ta deg med på noe morsomt, noe som får deg til å bevege deg. Det er lettere å løsne fra borrelåsen i sofaen når du har en avtale med noen. Det er lettere å glemme mørket for en stund når du ikke sitter fast der. 

Du er verdifull. Selv om det ikke føles sånn.

Det er folk som er glad i deg, og som gjerne vil stille opp for deg. Selv om det ikke føles sånn.

Det finnes glede, og håp. Selv om det ikke føles sånn. 

Og du? Snakk med legen din. Det finnes hjelp å få. Det er ikke meningen at du skal klare dette alene. 

Måtte du få lyse sensommerkvelder.

I kjærlighet

Din Kaja

Get full access to Forfatter Kaja Kvernbakken at kajakvernbakken.substack.com/subscribe