Hvor er din Gud når det finnes så mye ondskap i verden? Spørsmålet går igjen når verden står i brann.

I søndagens tekst møter vi Jesus under kvelden i Getsemane, og det er en tekst som på mange måter føles veldig aktuell akkurat nå. De siste dagene har vært preget av venting, usikkerhet, sårbarhet og frykt, selv hos oss. Vi er midt i en begivenhet som vi alle ønsker å få slutt på, og vi ber våre bønner til en Gud som vi kanskje bekjenner av hele vårt hjerte, men som likevel kan føles så stille og langt unna til tider.

Men verken du eller jeg eller noen andre trenger å føle seg alene i disse øyeblikkene.

Det fantastiske og unike med vår Gud er at han alltid er akkurat der vi er. Han deler vår jublende glede, men også vår dype smerte. Han forlater oss aldri, selv ikke når verden står i brann rundt oss og når alt er preget av angst, ensomhet og frykt. Han forlater oss aldri – fordi han vet hva angst, ensomhet og frykt er.

Velkommen til å lytte til våre tanker før søndagen!

1. søndag i fastetiden

Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane, og han sa til dem: «Sett dere her mens jeg går dit bort og ber.» Han tok med seg Peter og de to Sebedeus-sønnene, og han ble grepet av sorg og gru. Da sa han til dem: « Min sjel er tynget til døden av sorg. Bli her og våk med meg!» Han gikk fram et lite stykke, kastet seg ned med ansiktet mot jorden og ba: «Min Far! Er det mulig, så la dette begeret gå meg forbi. Men ikke som jeg vil, bare som du vil.» Da han kom tilbake til disiplene og fant dem sovende, sa han til Peter: «Så klarte dere ikke å våke med meg en eneste time? Våk og be om at dere ikke må komme i fristelse! Ånden er villig, men kroppen er svak.»

Igjen, for andre gang, gikk han bort og ba: «Min Far! Om ikke dette begeret kan gå forbi meg, og jeg må drikke det, så la viljen din skje.» Da han kom tilbake, fant han dem igjen sovende, for øynene deres var tunge av søvn. Nå forlot han dem og gikk på ny bort og ba den samme bønnen for tredje gang. Så kom han tilbake til disiplene og sa: «Dere sover og hviler fremdeles? Nå er stunden kommet da Menneskesønnen skal overgis i synderhender.

Matt 26,36-45