I en tid og i samfunn som virker redde for å snakke om jul, og nesten livredde for å snakke om Kristus, trengs det stemmer som roper like hardnakket som døperen Johannes.

For på akkurat samme måte som Johannes pekte på Jesus i sin tid, må vi peke på Jesus i vår tid. For vi lever i sammenhenger hvor mange knapt har hørt om Jesus, og hvor julens budskap druknes i stress, mas og engstelige referanser til en kommende vinterfest.

Men det er ikke en anonym vinterfest vi skal feire om en uke, men den kristne julen.

Så akkurat som Johannes, lever vi i en tid da Jesus vil komme for å møte oss. Og i likhet med Johannes vet vi at vi alle trenger å forberede oss til det møtet, disse siste dagene i Advent.

Velkommen til å lytte til våre tanker før søndagen!

 

3. søndag i adventstiden

Mye folk dro ut for å bli døpt av Johannes, og han sa til dem: «Ormeyngel! Hvem har lært dere hvordan dere skal slippe unna den vreden som skal komme? Så bær da frukt som svarer til omvendelsen. Og begynn ikke å si til dere selv: ‘Vi har Abraham til far.’ For jeg sier dere: Gud kan reise opp barn for Abraham av disse steinene. Øksen ligger allerede ved roten av trærne; hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hugget ned og kastet på ilden.»

«Hva skal vi da gjøre?» spurte folk. Han svarte: «Den som har to kjortler, skal dele med den som ikke har noen, og den som har mat, skal gjøre det samme.» Det kom også noen tollere for å bli døpt, og de sa til ham: «Mester, hva skal vi gjøre?» «Krev ikke inn mer enn det som er fastsatt», svarte han. Også noen soldater spurte ham: «Hva skal så vi gjøre?» Og til dem sa han: «Press ikke penger av noen ved vold eller falske anklager, men nøy dere med lønnen deres.»

Folket gikk nå med forventning, og alle tenkte i sitt stille sinn at Johannes kanskje var Messias. Da tok Johannes til orde og sa til dem alle: «Jeg døper dere med vann. Men det kommer en som er sterkere enn jeg, og jeg er ikke verdig til å løse sandalremmen hans. Han skal døpe dere med Den hellige ånd og ild. Han har kasteskovlen i hånden for å rense kornet på treskeplassen. Hveten skal han samle i låven sin, men agnene skal han brenne opp med en ild som aldri slukner.»

Dette og mye annet la han folket på sinne når han forkynte budskapet for dem.

Lukas 3:7–18