Vi lever i en tid og i samfunn der mennesker blir satt opp mot hverandre. Og vi er vant til å dele hverandre inn i grupper hvor vi selv og de som er som oss anses som «riktige» og «gode», mens de som har andre meninger eller væremåter er «feil» og «onde».

Den måten å resonnere på finnes ikke minst innenfor våre kirker, hvor vi er veldig raske til å dele hverandre opp i de som er som oss – og de andre. De som ikke er som oss. De som ikke tror som oss. De som ikke har de synspunktene vi har. De som tar feil. De som er feil.

Vi ønsker oss menigheter som er fellesskap – men mest ideelt sett bør fellesskapet vårt bestå av mennesker som er akkurat som oss. Det blir finest og lettest da.

Og plutselig er vi fariseerne.

Velkommen til å lytte til våre tanker før søndagen!

 

4. søndag i treenighetstiden

Alle tollerne og synderne holdt seg nær til Jesus for å høre ham. Men fariseerne og de skriftlærde murret og sa seg imellom: «Denne mannen tar imot syndere og spiser sammen med dem.» Da fortalte han dem denne lignelsen:

«Dersom en av dere eier hundre sauer og mister én av dem, lar han ikke da de nittini være igjen ute i ødemarken og leter etter den som er kommet bort, til han finner den? Og når han har funnet den, blir han glad og legger den på skuldrene sine. Straks han kommer hjem, kaller han sammen venner og naboer og sier til dem: ‘Gled dere med meg, for jeg har funnet igjen den sauen som var kommet bort.’ Jeg sier dere: På samme måte blir det større glede i himmelen over én synder som vender om, enn over nittini rettferdige som ikke trenger omvendelse.

Luk 15, 1-7