Dagens tekst ble mest sannsynlig skrevet på den tiden da deler av det jødiske folk var i fangenskap i Babylonia. Tekstene er derfor formulert for et folk som var både fysisk, psykisk og teologisk fortapt.

De befant seg i et land de ikke kjente igjen, omgitt av mennesker som ikke delte deres kultur og verdier, og de måtte se barna deres vokse opp og forlate deres forfedres religion. Ja, mange forlot religionen sin fordi den ikke lenger fungerte i den nye konteksten. Templet lå i ruiner i et land langt unna, folk levde i uvisshet og med lengsel etter det de en gang hadde hatt.

Alt dette førte selvfølgelig til én ting: Folk begynte å stille spørsmål ved Gud. Var Gud virkelig noe å ha? Kunne du ikke ordnet det bedre selv?

Kjenner du deg igjen? Kjenner du igjen vår tid? Selv om jeg beskriver noe som skjedde for over 2500 år siden?

Some things never change.

4. søndag i åpenbaringstiden

Hør, alle som tørster, kom hit og få vann!

Kom, dere som ikke har penger!

Kjøp korn, så dere kan spise,

ja, kom og kjøp uten penger,

uten betaling vin og melk!

Hvorfor bruker dere penger

til det som ikke er brød,

og lønnen for deres arbeid

til slikt som ikke metter?

Hør, ja bare hør på meg,

så skal dere få spise det som godt er,

og fryde dere over fete retter.

Vend øret hit og kom til meg,

hør, så skal dere få leve.

Jeg vil slutte en evig pakt med dere

og vise dere varig troskap,

slik jeg gjorde mot David.

Ham satte jeg til et vitne for folk,

til fyrste og hersker over folkeslag.

Jesaja 55, 1-4