Stormen gjør noe med oss. Spesielt når vi befinner oss i en situasjon der vi er fullstendig prisgitt naturkreftene, der vi ikke har noe annet valg enn å prøve å henge med så godt vi kan og hvor det ikke er noen garantier for at det ikke ender i fullstendig katastrofe. Så kommer panikken. Frykten for døden. Kanskje du har følt den.

Det er stormen disiplene befinner seg i, når båten fylles med vann og de er overbevist om at de vil omkomme.

Men hva med Jesus? Ja, han sover...

Velkommen til å lytte til våre tanker før søndagen!

6. søndag i åpenbaringstiden

Samme dag, da det ble kveld, sa han til dem: «La oss sette over til den andre siden av sjøen.» De lot folkemengden bli igjen og tok ham med seg i båten der han satt. Også andre båter fulgte med. Da kom det en voldsom virvelstorm, og bølgene slo inn i båten så den holdt på å fylles. Jesus lå og sov på en pute bak i båten. De vekket ham og sa til ham: «Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?» Da reiste han seg, truet vinden og sa til sjøen: «Stille! Vær rolig!» Vinden la seg, og det ble blikk stille. Så sa han til dem: «Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ingen tro?» Og de ble grepet av stor frykt og sa til hverandre: «Hvem er han? Både vind og sjø adlyder ham!»

Markus 4,35–41