Å være en tjener for noen kan være en suksess eller en katastrofe, alt avhenger av hvem vi velger å tjene.

For når du først setter deg selv i noens tjeneste og gjør noen – eller noe – til din herre, antas det også at du er lojal mot den personen eller fenomenet. Da kan man ikke plutselig begynne å protestere og prioritere seg selv når kalosjene ikke passer – for da er vi ikke lenger i tjeneste.

Å være i tjeneste innebærer så stor lojalitet at man overfor omverdenen oppfattes som en og samme – det mesteren vil, er det tjeneren gjør. Og tjeneren gjør det han eller hun gjør, for å hjelpe den han eller hun tjener, for å være med på å gjøre noe større mulig.

Det blir et forhold mellom herre og tjener, hvor begge trenger hverandre. Hvor begge stoler på hverandre, at den andre vil gjøre det de skal slik at du kan fokusere på din egen oppgave.

Så hvem setter du deg selv i tjeneste hos? Du må velge noen.

Velkommen til å lytte til våre tanker før søndagen!

Såmannssøndag/Septuagesima

Jesus sa:

«Hvis en av dere har en tjener som er ute og pløyer eller gjeter, vil han da si til ham når han kommer hjem fra markene: Kom nå og sett deg til bords? Nei, han vil si: Lag til kveldsmaten for meg, gjør deg så i stand og vart meg opp mens jeg spiser og drikker. Etterpå kan du selv få deg mat. Takker han tjeneren for at han gjorde det han fikk beskjed om? Nei! På samme måte med dere. Når dere har gjort alt det som er pålagt dere, skal dere si: Vi er uverdige tjenere og har bare gjort det vi var skyldige å gjøre.»

Lukas 17,7–10