Hva er egentlig dåpen? Det enkle svaret er at dåpen er veien inn i kirkens fellesskap, handlingen som gjør at vi blir en del av en verdensvid kristen kirke som ikke har noen grenser i tid og rom. Samtidig er dåpen ett av den lutherske kirkes to sakramenter, altså hellige handlinger.

Men det var de enkle svarene. Dåpen er jo så mye mer.

Dåpen er en pakt mellom mennesket og Gud, et usynlig bånd som forener oss uansett hva som skjer.

Dåpen er en gave som gis til hver og en av oss, helt uten krav om motytelse.

Samtidig utgjør dåpen en absolutt skillelinje – det finnes et før og et etter – og denne skillelinjen følger oss gjennom hele livet. Det går ikke an å «avdøpe» seg, og uansett hva vi gjør eller hvor lang tid som går, kan dåpen aldri miste sin kraft.

Dåpen er der. Som et punkt vi alltid kan vende tilbake til, som en kilde til guddommelig kjærlighet som vi kan hente styrke og mening fra, og som aldri, aldri tørker ut.

Dåpen er mer og større enn noe menneske fullt ut kan forstå eller forklare. Likevel må vi forsøke å forklare hva gevinsten ved dåpen er, og hva gevinsten ved en levende relasjon til Gud er. For hvis ikke vi gjør det – hvem skal da gjøre det?

Velkommen til å lytte til våre tanker før søndagen!

_______________________________________

3. søndag i treenighetstiden

En engel fra Herren talte til Filip og sa: «Gjør deg klar og dra sørover på veien fra Jerusalem til Gaza.» Dette er en øde strekning. Filip gjorde seg i stand og dro av sted. Han fikk se en etiopisk mann som var evnukk og embetsmann hos Kandake, dronningen av Etiopia. Han hadde tilsyn med formuen hennes. Nå hadde han vært i Jerusalem for å tilbe. Nå var han på vei hjem og satt i vognen sin og leste fra profeten Jesaja. Da sa Ånden til Filip: «Gå bort til vognen og hold deg tett opptil den.» Filip sprang bort, og da han hørte at han leste fra profeten Jesaja, spurte han: «Forstår du det du leser?» «Hvordan skal jeg kunne forstå», sa han, «når ingen forklarer det for meg?» Så ba han Filip komme opp i vognen og sette seg ved siden av ham. Det stykket i skriftet han holdt på å lese, var dette:

Lik en sau som føres bort for å slaktes,lik et lam som tier når det klippes,åpnet han ikke sin munn.

Da han var fornedret,ble dommen over ham opphevet.

Hvem kan fortelle om hans ætt?

For hans liv er tatt bort fra jorden.

Evnukken sa da til Filip: «Si meg, hvem er det profeten taler om her? Er det om seg selv eller om en annen?» Da tok Filip til orde. Han begynte med dette skriftstedet og forkynte evangeliet om Jesus for ham. Mens de kjørte langs veien, kom de til et sted hvor det var vann, og evnukken sa: «Se, her er vann. Hva er til hinder for at jeg blir døpt?» [Filip svarte: «Hvis du tror av hele ditt hjerte, kan det skje.» Da sa han: «Jeg tror at Jesus Kristus er Guds Sønn.»] Så lot han vognen stanse, og de steg ned i vannet, både Filip og evnukken, og Filip døpte ham. Da de steg opp av vannet, rykket Herrens Ånd Filip bort, og evnukken så ham ikke lenger. Han fortsatte lykkelig videre på sin vei.

Apg 8:26-39