Det høres kanskje ut som en klisjé, men det er ikke mindre sant for det: Livet er en reise.

Det er opp til oss å utnytte dagene vi får, og leve dem på best mulig måte – slik at vi kan være litt mer av den vi ønsker å være når vi legger oss om kvelden, enn vi var da vi våknet. Men hvis vi skal klare den reisen, må vi være ærlige mot oss selv og gjøre det med den rette læreren som forbilde og guide.

Velkommen til å lytte til våre tanker før søndagen!

9. søndag i treenighetstiden

«Vær barmhjertige, slik deres Far er barmhjertig. Døm ikke, så skal dere ikke bli dømt. Fordøm ikke, så skal dere ikke bli fordømt. Ettergi, så skal dere få ettergitt. 38 Gi, så skal dere få: Et godt mål, sammenristet, stappet og breddfullt, skal dere få i fanget. For i det målet dere selv måler med, skal det også måles opp til dere.»

Han fortalte dem også en lignelse: «Kan vel en blind lede en blind? Vil ikke begge falle i grøfta? En lærling står ikke over sin mester, men når han er utlært, blir han som sin mester.

Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye legger du ikke merke til? Hvordan kan du si til din bror: ‘Bror, la meg ta flisen ut av øyet ditt!’ når du ikke ser bjelken i ditt eget øye? Din hykler! Ta først bjelken ut av ditt eget øye! Da vil du se klart nok til å ta flisen ut av øyet til din bror.»

Luk 6:36-42