Jesus utfordret sine samtidige ved å utføre mirakler som ofte provoserte. Omgivelsene ble forbløffet! Hvordan kunne han? Hvordan våget han? Ja, Jesus kunne og våget fordi han var Guds Sønn – men han valgte også å gjøre dem, selv om det å trosse verdens forventninger fikk enorme konsekvenser for ham.

Fra da til nå er trinnet nesten to tusen år langt. Likevel befinner vi oss i dag i en situasjon som har store likheter med fortiden.

Du og jeg lever også i en tid hvor det er sterke forventninger til oss om ikke å utfordre kreftene som vil styre oss, og derfor kan vi ofte avstå fra å gripe inn – selv om vi kunne få slutt på lidelse, slette fordommer eller forhindre våld.

Du og jeg kan ikke utføre mirakler som Jesus, men vi kan gjøre det vi må i de små tingene. Med Jesus som forbilde både kan og våger vi.

Velkommen til å lytte til våre tanker før søndagen!

Noen dager senere kom Jesus igjen til Kapernaum, og det ble kjent at han var hjemme. Det samlet seg så mange at de ikke fikk plass, ikke engang utenfor døren. Mens han forkynte Ordet for dem, kom de til ham med en som var lam. Det var fire mann som bar ham. Men de kunne ikke komme fram til ham på grunn av trengselen. Derfor brøt de opp taket over stedet der han var, laget en åpning og firte ned båren som den lamme lå på. Da Jesus så deres tro, sa han til den lamme: «Sønn, syndene dine er tilgitt.»

Nå satt det noen skriftlærde der, og de tenkte med seg selv: «Hvordan kan han si slikt? Han spotter Gud! Hvem andre kan tilgi synder enn én – det er Gud?» Straks visste Jesus i sin ånd at de tenkte slik, og han sa til dem: «Hvorfor går dere med slike tanker i hjertet? Hva er lettest å si til den lamme: ‘Syndene dine er tilgitt’ eller: ‘Stå opp, ta båren din og gå’? Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å tilgi synder» – og nå vender han seg til den lamme – «Jeg sier deg: Stå opp, ta båren din og gå hjem!» Og mannen reiste seg, tok straks båren og gikk ut rett for øynene på dem, så alle ble ute av seg av undring. De priste Gud og sa: «Noe slikt har vi aldri sett.»

Markus 2:1–12