Hormonpodden – biologisk yngre med peptider, biohacks & livskraft

Stress er en av de mest undervurderte faktorene når det kommer til vektnedgang og metabolsk helse. Jo mer du stresser – jo mer kan kroppen din begynne å lagre fett. Ikke bare gram… men kilo på kilo.

For kroppen din har begrenset lagringsplass for sukker, men nesten ubegrenset kapasitet til å lagre fett. Og når stresset er høyt, tolker kroppen det som at den må beskytte deg, ikke slippe taket.

I denne episoden av Hormonpodden dykker vi ned i hvorfor stress er en av de mest undervurderte driverne bak vektøkning og vanskelig vektnedgang. Vi snakker om hvordan kortisol påvirker blodsukker, insulin, leptin og adiponektin, og hvorfor kroppen ikke forbrenner fett i fight/flight – men i rest and repair.

Vi går inn i hvordan stress påvirker blodsukker, insulin, leptin og adiponektin, hvorfor kortisol ikke bare er et stresshormon men også et rytme- og energihormon, og hvordan døgnrytme, lys og søvn spiller en avgjørende rolle for om kroppen din slipper eller holder igjen på lagret energi.

Vi spinner videre på episode 33 og den passer for deg som føler at du gjør mye riktig, men ikke får resultatene du ønsker, og som er klar for å forstå hva som faktisk skjer bak kulissene.

I denne episoden lærer du:

– hvorfor stress kan føre til fettlagring selv uten økt matinntak
– hvordan kortisol påvirker blodsukker og insulinrespons
– hvorfor kroppen holder igjen på fett i en stresset tilstand
– hvordan døgnrytme og morgenlys påvirker hormonene dine
– hva adiponektin gjør og hvorfor timing og rytme betyr noe
– hvordan nervesystemet og vagusnerven påvirker metabolsk helse
– hvorfor søvn er en av de viktigste faktorene for fettforbrenning
– konkrete verktøy for å roe systemet og øke metabolsk fleksibilitet

I tillegg får du konkrete verktøy du faktisk kan bruke:
– pust
– lys og døgnrytme
– søvn som metabolsk reset
– micro-pauser i løpet av dagen
– og hvordan du kan bruke teknologi og enkle hjelpemidler som støtte

Referanser og forelesningsnotater: https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/25034950/

https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/17543357/

Takk Torgeir Johansen /Mic Drop Media for redigering

PEPTID foredrag 18 oktober: https://www.kongresspartner.no/no/kongresser/norges-naturmedisinske-fagkongress-2026#program

I denne episoden tar Monica deg med inn i den neste bølgen innen helse og hormonforståelse, nemlig peptider.
Hva er de egentlig? Hvordan virker de? Og hvorfor snakker hele forskningsverdenen om dem akkurat nå?

"Vi må slutte å tvinge kroppen, og begynne å hjelpe den å huske.”

I denne episoden vil du lærer hvordan kroppen faktisk reparerer seg selv og hvorfor fremtidens medisin handler mer om signalstyring enn om medisiner.

Dette lærer du i episoden

Hva peptider er, og hvorfor de kalles kroppens “signal­språk”.

Forskjellen mellom hormoner, peptider og medisiner og hvorfor peptider ikke tvinger kroppen, men hjelper den å huske.

Hvordan peptider brukes innen regenerativ medisin, immunhelse, metabolisme og aldringsforskning.

Hvorfor mange peptider ikke kan patenteres og hva det sier om Big Pharma og fremtidens helsemodell.

Hvordan hypothalamus og reseptorene dine responderer når signalene er rene.

Hvorfor kroppen må være mottakelig med fungerende mitokondrier, søvn og hormonbalanse for at peptider skal virke.

Hva som skiller injeksjon, buccal strips og orale peptider, og hvorfor renslighet., ansvarlighet, kunnskap, opptak og dosering betyr alt.

Aminosyrer → små byggesteiner i kroppen – grunnlaget for alt liv.
Peptider → korte kjeder av aminosyrer (2–50 stk.) som sender presise signaler til cellene.
Proteiner → lange kjeder av aminosyrer som bygger vev og strukturer.
Hormoner → kroppens kjemiske beskjeder – mens peptider er “språket” som gjør at beskjedene blir forstått.

Medisiner tvinger kroppen til å reagere ofte raskt, men uten å spørre om systemet er klart.
Peptider veileder kroppen til å gjenopprette funksjon. De “lærer opp” systemet ditt til å huske hvordan det fungerer.
Forskjellen?
Effekten av medisiner forsvinner når du slutter.
Effekten av peptider varer fordi de reprogrammerer signalet. Og nettopp fordi mange peptider finnes naturlig i kroppen, kan de ikke patenteres – det gjør dem vanskeligere å kommersialisere, men desto mer ekte i sin biologiske form.

Forskjellen mellom hormoner og peptider

Hormoner er kroppens kjemiske budbringere – de forteller cellene hva som skal skje.
Peptider er selve språket kroppen bruker for at de beskjedene skal bli forstått.

Det finnes tre hovedtyper hormoner:
1️⃣ Peptidhormoner – laget av aminosyrer, f.eks. insulin, oxytocin og veksthormon.
2️⃣ Steroid­hormoner – laget av kolesterol, f.eks. østrogen, testosteron og kortisol.
3️⃣ Aminhormoner – laget av én eller få aminosyrer, f.eks. adrenalin og tyroksin.

Forskjellen på hormoner og peptider i bruk er at:

Hormoner styrer større, overordnede prosesser (reproduksjon, energi, vekst).

Peptider jobber mer presist, de regulerer kommunikasjonen mellom celler og organer.

Mange peptider fungerer som lokale signaler, de reparerer, demper inflammasjon og aktiverer cellenes egne programmer.

Derfor sier vi at peptider ikke tvinger kroppen slik medisiner eller enkelte hormoner gjør –
de minner den bare på hvordan den egentlig skal fungere.

Episoden oppfordrer ikke til bruk eller kjøp av peptider og er ment som kunskapsformidling.

Forskning og kilder

Peptidforskning startet på 1970-tallet (bl.a. Khavinsons bioregulatorer i Russland).

Nå eksploderer feltet internasjonalt fra GLP-1-analoger (Semaglutid, Retatrutide) til mitokondrie-peptider som MOTS-C og SS-31.

Kliniske studier pågår i fase 2–3 for flere peptider innen hjertesvikt, nevrodegenerasjon, aldring og immunmodulering

Medisinsk ansvarsfraskrivelse
Dette er informasjon, ikke medisinske råd. Enkelte peptider er forskningspreparater og ikke godkjent av FDA/EMA til behandling. Diskuter alltid med kvalifisert helsepersonell.

Takk for redigering Torgeir Johansen - Micdrop Media

Hvorfor legger du på deg igjen etter vektnedgang? Hormoner, fettceller og leptin

Du har vært “flink” og går ned i vekt. Kanskje til og med føler du at du endelig har knekt koden. Og så… kommer kiloene tilbake. I denne episoden går vi inn i mekanismen bak vekt-tilbakefall – hva som skjer når fettcellene krymper, hvorfor kroppen kan oppfatte det som et “tomrom” den vil fylle, og hvordan signalene fra fettvev kan bli helt avgjørende for om vektnedgangen varer. Muskelmasse er en metabolsk buffer, fettvevet er et hormonaktivt signalorgan.

Norge står midt i en metabolsk folkehelseutfordring, med høy forekomst av overvekt og stadig flere med diabetes – og i tillegg mange som går rundt uten diagnose. Samtidig ser vi lignende utvikling internasjonalt, der fedme hos barn/unge i USA ligger rundt 1 av 5.

Jeg deler perspektiver jeg har lært gjennom studier under Joel Greene og videre i My Peptide University: dette er mer enn “kalorier inn og ut”, det er hormonsignaler, fordøyelse/opptak, insulin, leptin, adiponektin, kortisol og døgnrytme. Kroppen kan holde hardt på fett selv når du føler du gjør alt riktig.

I episoden lærer du:

-Hva leptin egentlig skal gjøre, og hva som skjer når hjernen “overhører” signalet (leptinresistens)

-Insulin forklart enkelt: hvorfor blodsukker/insulin blir mer krevende når musklene ikke brukes nok

-Hva fettvev er: et hormonaktivt signalorgan som påvirker appetitt, inflammasjon og lagring

-Hvorfor adiponektin er et undervurdert hormon i metabolsk helse (fastlegen tester det sjelden)

-Hvordan kortisol og døgnrytme kan dra i bremsen – og hvorfor det betyr ekstra mye etter vektnedgang

-Konkrete hacks for mer holdbar vektnedgang, og en liten bro til peptider i konteksten

Kilder:

FHI – Diabetes i Norge (270 000 diagnostisert + anslag 60 000 uoppdaget)

FHI – Barnevekststudien / Barns vekst i Norge (overvekt/fedme hos barn, stabilisering men fortsatt betydelig andel)

CDC – Childhood Obesity Facts (USA: ~19,7% fedme hos barn/unge)

SKRIV SPRØSMÅL TIL MEG TIL en Q&A EPISODE: @hormonpodden

Redigering: Torgeir Johansen

Syltynn. Vi ser det overalt nå. På røde løpere, i sosiale medier og mer og mer her hjemme i Norge.

Kvinner som tidligere har hatt sunne, sterke kropper, fremstår plutselig radmagre. Og det presenteres som helse.

Men er det egentlig det?

I denne episoden tar jeg et direkte og nødvendig oppgjør med den nye bølgen av ekstrem tynnhet – og hva den faktisk gjør med kvinnekroppen, hormoner og helsen. Dette er ikke bare en kroppstrend – det er et tydelig eksempel på det vi kaller en biopsykososial modell, hvor biologi, psykologi og samfunn påvirker hverandre og former hvordan vi ser oss selv.

Vi snakker om:

– GLP-1 og slankemedisin – når det er riktig, og når det går for langt
– Hva som skjer med hormoner som østrogen, progesteron og kortisol når kroppen blir for tynn
– Muskelmasse, metabolsk helse og hvorfor “lett” ikke alltid er sunt
– Inflammasjon, blodsukker og de viktigste driverne bak sykdom i dag
– Forskjellen på biohacking og body-hacking
– Hvorfor kroppsidealer påvirker oss og hva det gjør med helsen vår

Jeg deler også egne erfaringer, både fra min reise inn i hormon- og peptidfeltet, og fra mange år med kvinner i treningsstudioet jeg driver som har mistet kontakten med kroppens egne viktige signaler.

Det er stor forskjell på å være tynn – og å være frisk.

Et spørsmål:
Hva slags kropp ønsker du egentlig å leve i?

Redigering: Torgeir Johansen Micdrop Media

I denne episoden snakker vi om manipulerende relasjonsmønstre og hvorfor hormonkunnskap er viktig i denne sammenhengen også. Målet er ikke å “avsløre dem”, men å gi deg språk og struktur så du kan beskytte deg selv.

Dette får du i episoden:

-Hvorfor dette ofte starter med sjarm, intensitet og speiling – og hvorfor du ikke ser det i starten

-Hvorfor empatiske, samvittighetsfulle og sterke mennesker ofte blir “perfekte mål”

-Kroppens signaler: hvorfor du kan bli kvalm, tappet eller “miste deg selv” bare av en melding

Hormondelen:

-Kortisol: når du går fra oversikt til brannslukking

-Dopamin: hvorfor varm/kald-dynamikk kan bli en “krok”

-Oxytocin: hvorfor tilknytning gjør det vanskelig å gå

10 ting du må vite der vi deler konkrete situasjonscase + faglige knagger

Hacks og setninger som gjør DEG sterkere: søvn, timing, forsinket respons, 90 sek regulering, loggføring, grensescripts

Når dette er en sikkerhets-situasjon (isolasjon, frykt, kontroll, trusler) og når du må søke støtte

HUSK: nervesystemet er sjefen – og struktur er viktigere enn forklaring

Viktig:
Hvis du opplever trusler, vold, stalking eller at du er redd, isolert eller mister kontroll over økonomi/frihet – dette er mer enn en “podcast-episode”. Da trenger du støtte fra mennesker/helsevesen, og ved akutt fare: politi/krisesenter.

Dette er generell informasjon og refleksjon, ikke helsehjelp eller juridisk rådgivning. Hvis du er utrygg, kontakt hjelpeapparat/politi/krisesenter.

Kilder og videre lesning:
Coercive control : https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC8743883/
DARVO (Jennifer J. Freyd): https://www.jjfreyd.com/darvo
Gaslighting : https://www.simplypsychology.org/narcissist-gaslighting.html
Intermittent reinforcement / belønningslæring: https://www.abcbehaviortx.com/single-post/how-intermittent-reinforcement-keeps-partners-addicted-to-abusive-relationships
Jesper Juul og Monica Øien/ Famlab / Rom for familien: https://www.norli.no/boker/dokumentar-og-fakta/familie-og-helse/svangerskap-fodsel-og-barn/rom-for-familien
Walking on Eggshells (bok): https://www.norli.no/boker/barneboker/walking-on-eggshells-9781631639135
The Gift of Fear (bok): https://www.norli.no/boker/fagboker/pedagogikk-og-psykologi/psykologi/gift-of-fear-the
Cathrine Moestue – Sekten- de kalte meg Roxy (bok): https://www.norli.no/sekten-8
Balanced.ai : App store

Redigering: Torgeir Johansen v Micdrop Media.

Du vet kanskje ikke at mange av grønnsakene vi spiser i Norge om vinteren kommer fra et enormt drivhusområde i Sør-Spania – et landskap så stort at det kan sees fra verdensrommet. Området kalles ofte Mar de Plástico, plasthavet, og består av titusenvis av hektar drivhus som produserer tomater, paprika, agurker og bær til store deler av Europa.

Dette systemet gjør det mulig for oss i nord å spise friske grønnsaker hele året. Samtidig reiser det noen viktige spørsmål: Hva skjer når matproduksjon blir så industrialisert? Hvilke sprøytemidler brukes, og hva vet vi om rester i maten vår? Og hvordan påvirker dette både naturen, menneskene som jobber der – og kroppen vår?

I denne episoden ser vi nærmere på historien bak vintergrønnsakene i Norge, hvordan drivhusjordbruket i Almería vokste fram, og hvorfor dette området i dag kalles Europas grønnsakshage. Vi snakker også om hormonforstyrrende stoffer, hvorfor totalbelastningen av kjemikalier kan være viktigere enn enkeltfunn, og hvorfor sesong, variasjon og bevisste valg fortsatt er noen av de sterkeste helsegrepene du kan gjøre.

Men dette er ikke en episode for å skremme deg bort fra frukt og grønt. Tvert imot. Kroppen trenger fiber, polyfenoler og næringsstoffer fra planter. Målet er heller å gi deg kunnskap slik at du kan spise grønt med åpne øyne – og gjøre små valg som kan redusere belastningen over tid.

Mot slutten av episoden deler jeg også helt konkrete grep du kan gjøre i butikken og på kjøkkenet for å redusere sprøytemiddelrester, samt en av mine favoritt-smoothies fra Hormonkuren-universet.

Dette lærer du i episoden

- Hva “plasthavet” i Almería er – og hvorfor det har blitt Europas viktigste vintergrønnsaksområde
- Hvor stor del av vintergrønnsakene i Europa som kommer fra drivhusene i Sør-Spania
- Hvordan drivhusdyrking, varme og intensiv produksjon påvirker matsystemet
- Hva forskningen sier om sprøytemiddelrester og hormonforstyrrende stoffer
- Hvorfor totalbelastning over tid kan være viktigere enn én enkelt matvare
- Hvordan du kan lese etiketter og forstå opprinnelsesmerking i butikken
- Enkle, praktiske grep som kan redusere sprøytemiddelrester og hormonbelastning

Kilder og videre lesning: EFSA, NASA Earth Observatory, Mattilsynet og publisert forskning på plantevernmidler og matproduksjon i Europa.

Om du vil kjøpe Elysium så finner du den her: https://astrea-longevity.com/product/elysium - rabattkode: ASTREA25

Favoritt Smoothie deler på instagram.

Takk for redogering Torgeir Johansen v Micdrop Media.

I episode 29 tar jeg deg med inn i et tema mange er nysgjerrige på akkurat nå: veksthormon-relaterte peptider og det kroppen faktisk responderer på når vi jobber med signalene og jeg forklarer hvorfor dette i praksis handler like mye om søvn, stress og nervesystem som om selve signalstoffet. For hormonene dine lever ikke i et vakuum. De reagerer på livet ditt: mennesker du møter, uforutsette ting som skjer, perioder med høyt trykk, lite marginer og hvordan du sover når kroppen er litt for lenge “på”.

Jeg forklarer kort hvordan hypothalamus og hypofysen styrer veksthormon med både gass og brems, og hvorfor dette systemet normalt jobber i pulser, særlig knyttet til dyp søvn. Jeg knytter det også til stressaksen (HPA-aksen) som mange av dere kjenner fra kortisol-episodene mine, fordi disse systemene påvirker hverandre indirekte: når kroppen står i alarm, kan bygging og reparasjon bli mer “bremset”, og responsen kan bli mer støyete. Derfor er det et hovedpoeng i episoden at du må forstå forskjellen på signal og stress. Du kan ikke optimalisere et system som samtidig er i krisemodus.

Så går jeg inn i det som gjør denne episoden annerledes: erfaring og målinger. Jeg deler hva vi så i en liten gruppe etter 6–12 uker, med før- og etter-målinger av kroppssammensetning og tett monitorering av søvn, HRV, energi, symptomer og toleranse. Du får høre om Morten Sandberg på 67 år, som lever aktivt og trener jevnt, og som fikk en tydelig og imponerende respons på kroppssammensetning. Du får høre om Melissa Thelwall på 45 år førstegangsbruker og mer sensitiv i systemet, som fikk ekstremt god søvnrespons, men som også måtte justere fordi signalet kunne bli litt for intenst. Og du får min egen logg, med ærlige detaljer om at første uke var rar, at jeg måtte justere ned, at jeg tok pause før reise, at kroppen trengte tid ved restart, og at jeg både merket klassiske signaler som varmefølelse, endringer i HRV og litt mer svettelukt ved trening – samtidig som målingene viste en tydelig positiv retning i kroppssammensetning.

Dette er ikke en episode som lærer deg hvordan du skal bruke peptider direkte, men den gir deg kunnskap, kontekst og realistisk håp: at det er mulig å påvirke kroppssammensetning og metabolsk helse med alder når fundamentet er på plass, og når du jobber ansvarlig, måler underveis og tåler å justere. Målet er å støtte kroppens regulering, ikke overstyre systemet. Hvis du vil forstå hvorfor noen får fantastiske resultater, mens andre bare får støy, og hvordan søvn, stress, insulinbalanse og robusthet avgjør responsen, så er dette episoden for deg.

Jeg oppfordrer ikke til kjøp og bruk av peptider, informasjonen her er men som kunnskapsformidling.

Kilder:

CJC-1295: humanstudie som viser økt GH og IGF-1 og lang halveringstid.  

Ipamorelin: klassisk studie som beskriver selektiv GH-respons med lite ACTH/kortisol sammenlignet med andre GHRP-er. 

Oversikt: gjennomgang av sikkerhet/effekt for GH-sekretagoger og forbehold (bl.a. individuell respons/metabolisme). 

Redigering: Micdrop Media ved Torgeir Johansen

I del 1 episode 27 snakket vi om hva som faktisk skjer når stress blir normalen.
Om binyretretthet, HPA-aksen, kortisol, progesteron og hvorfor kroppen kan være overbelastet.

NÅ i denne episoden går vi videre.

Stress dreier seg mest om regulering, rytme, tid og trygghet i systemet.

Vi snakker om:

– Noen konkrete kliniske tester du kan gjøre selv og kan lese kroppens signaler før du “fikser” noe
– De tre vanligste kortisol-mønstrene (høyt, flippet rytme, lavt)
– Hvorfor testing må tolkes i kontekst (VERISANA, DUTCH, klinikk)
– Hva som støtter stressaksen biologisk

Du lærer om:

- Nervesystem og regulering før optimalisering
- Ernæring som hormon-signal – fett, protein og blodsukker
- Elektrolytter og aldosteron
- Vitamin C og hvorfor binyrene bruker det aktivt
- Adaptogener – når og hvordan
- Progesteron som buffer mot kortisol
- Når mer avanserte verktøy som peptider kan være aktuelle – og hvorfor rekkefølgen er avgjørende

Vi snakker også om:

– Kortisol og inflammasjon
– Hvorfor noen trenger måneder mens andre responderer raskt
– Hvorfor løsningen aldri er “ta dette og bli frisk”
– Og hvordan trygghet er det mest undervurderte biologiske signalet vi har

Dette er en episode om å bygge sin egen kapasitet.

Rytme + regulering + trygghet.

Vi høres.
Monica, Hormonpodden

Takk til Micdrop Media for redigering.

Stress som vår nye normal – HPA-aksen, kortisolresistens og hormonbalansen bak det vi kaller binyretretthet

Hva er det egentlig som tapper oss for krefter?

I denne episoden dykker vi ned i biologien bak det mange omtaler som “binyretretthet” – et begrep som ikke brukes i konvensjonell medisin, men som likevel beskriver noe svært mange kjenner på: følelsen av å være konstant på, utmattet og mindre robust enn før.

Vi snakker om:

– Hva HPA-aksen egentlig er (hypothalamus–hypofyse–binyre-aksen)
– Hvordan kortisol reguleres gjennom døgnet
– Hva som skjer når stress blir kronisk
– Kortisolresistens – når signalet ikke virker like godt
– Hvordan langvarig stress kan påvirke progesteron, DHEA og kjønnshormoner
– Hvorfor kolesterol ikke bare er “farlig”, men selve byggesteinen for hormonene dine
– Forskjellen på høyt, lavt og “flippet” kortisol
– Hvorfor to personer kan ha like prøvesvar – men helt ulikt symptomtrykk

Vi snakker også om inflammasjon, nervesystemets rolle i hormonbalanse og hvorfor kroppen ikke er svak – den er overbelastet.

Dette er del 1 av en todelt serie.
I neste episode går vi konkret inn i hvordan du kan regulere stressaksen tilbake i balanse.

Kilder:
– McEwen, B.S. Allostatic load and stress physiology (NEJM)
– Chrousos, G.P. HPA-axis and stress system regulation (Nat Rev Endocrinol)
– Slavich & Irwin. Stress and inflammation (Psychol Bull)
– Miller & Auchus. Steroid hormone synthesis (Endocrine Reviews)
– Hellhammer et al. Salivary cortisol in stress research (Psychoneuroendocrinology)

+ Forelesningsnotater fra NHT, København

Redigering: Micdrop Media/Torgeir Johansen

I denne live-episoden fra vakre Altea i Spania sitter jeg sammen med Melissa Thelwall – ernæringsentusiast, foredragsholder og gründer innen CBD, adaptogener og kakao.

Vi snakker om livet som en hormonell reise – fra pubertet til overgangsalder – og hvorfor det kan ta opptil ti år før kroppen finner balanse både i starten og i slutten av fertil fase.

Vi snakker om:

-Hvordan stress og kortisol påvirker kjønnshormonene
-Hvorfor kvinner ikke fungerer hormonelt som menn
-Perimenopause – vår “andre pubertet”
-Hva som trigger hormonell ubalanse
-Vektskålen mellom kortisol og oksytocin
-Konkrete grep du kan gjøre hjemme for bedre balanse
-Adaptogener, kakao, kollagen og CBD – hva kan støtte?
-Sprøytemidler, økologiske valg og hormonforstyrrende stoffer

Dette er en varm, levende samtale fylt med energi, kunnskap og praktiske råd – spilt inn foran et nysgjerrig og engasjert publikum.

Episoden er sponset av Run & Relax, og vi er kledd i nydelige plagg i gave fra Susanne Holzweiler.

Velkommen inn i en lett samtale om hormoner, livsfaser og kvinnehelse.

Redigering: Mic Drop Media v Torgeir Johansen