Hormonpodden – biologisk yngre med peptider, biohacks & livskraft

The peptide world is changing – fast.

For my very first guest on Hormonpodden, I invited Dean Henry, someone I first met back in 2022 when my own curiosity about peptides had only just begun.

Dean has spent years working internationally in the peptide space, and in this conversation we look beyond the hype. We talk about purity, third-party testing, COAs, contamination and why two products carrying the same peptide name may not necessarily represent the same quality.

We also discuss the rapidly changing regulatory landscape in Norway, Europe, the US and UAE, the explosion of peptide content on social media, bioregulator peptides, GLP-1s and retatrutide and where Dean believes this field is heading.

Most importantly, we talk about risk, responsibility and education. When does biohacking become too much? What worries him about TikTok protocols and “more is better”? And can stronger regulation sometimes have unintended consequences?

This is not a conversation about what to buy or use. It is a conversation about science, experience, uncertainty and the questions we should be asking as this field evolves.

And yes… if Norway becomes too complicated, Dean has apparently offered me a job in Ibiza.

Edit: Torgeir Johansen/Mic drop Media

Peptider har gått fra å være et smalt tema i biohackingmiljøet til å bli et av de mest omtalte områdene innen metabolsk helse, longevity og legemiddelutvikling.

Men jo større interessen blir, desto viktigere blir det å skille mellom forskning, hypoteser, personlige erfaringer og markedsføring.

I denne episoden starter jeg med en oppdatering på hva som skjer i peptidverdenen akkurat nå. Jeg forklarer også forskjellen mellom peptider generelt og de såkalte bioregulatoriske peptidene, et spennende forskningsfelt, men også et område hvor dokumentasjonen må vurderes kritisk.

Deretter får du høre en samtale med meg og Alette fra Biohacking Girls hvor vi løfter blikket og spør:

Hva er egentlig biohacking I 2026?

Hva er peptider og hvorfor fungerer mange av dem som signalmolekyler?

Hva er bioregulatoriske peptider, og hvordan skiller de seg fra andre peptider?

Hvorfor har interessen eksplodert?

Hvordan skiller vi lovende forskning fra trender?

Hva vet vi og hva vet vi fortsatt ikke?

Hvor går grensen mellom personlig erfaring, kunnskapsformidling og markedsføring?

Og hvilket ansvar har vi som snakker om helse til mange mennesker?

Jeg forteller også om den pågående saken min med Direktoratet for medisinske produkter. Jeg har nå klaget på vedtaket fordi jeg ikke kjenner meg igjen i hele deres beskrivelse av formidlingen min, samtidig som jeg selvfølgelig forholder meg til gjeldende regelverk mens saken behandles.

For meg handler dette om noe større enn ett vedtak.

Når kunnskapen utvikler seg raskt, trenger vi mer kritisk tenkning ikke mindre nysgjerrighet.

Velkommen til en ny episode av Hormonpodden.

Episoden er kun ment som kunnskapsformidling og refleksjon og er ikke medisinsk rådgivning eller en anbefaling om kjøp eller bruk av peptider.

Redigering: Torgeir Johansen Micdrop Media

Hvor går egentlig grensen mellom kunnskapsformidling og markedsføring?

Og hva skjer når et fagfelt utvikler seg raskere enn regelverket?

I denne episoden åpner jeg opp om vedtaket jeg nylig har mottatt fra Direktoratet for medisinske produkter, hvordan det har påvirket meg, 

og hvilke spørsmål det har satt i gang både som journalist, podkastvert og menneske.

Dette er en episode som tar opp friheten til å stille spørsmål.

Om forskjellen mellom forskning, personlige erfaringer og reklame.

Om hvorfor kvalitet og dokumentasjon kanskje er viktigere enn hvilket peptid som er «best».

Jeg snakker blant annet om:

-Hvor går grensen mellom kunnskap og markedsføring?

-Hva reagerer Direktoratet for medisinske produkter på og hva vil de jeg skal gjøre?

-Hva sier egentlig norsk regelverk?

-Hva er forskjellen på forskning, FDA-godkjenning og compounding?

-Hvorfor kvalitet, sterilitet, endotoksiner og analyser er noe alle bør forstå.

-Er peptider det samme som vaksiner?

-Hvorfor øker interessen for peptider over hele verden?

-Hvordan lærer vi å skille forskning fra markedsføring?

-Hva betyr egentlig frihet når ny kunnskap møter gamle regler?

Jeg deler også mine egne refleksjoner rundt ytringsfrihet, ansvar og hvorfor jeg fortsatt mener at åpen, saklig og kunnskapsbasert dialog er viktig.

For hvis mennesker allerede leter etter informasjon, er spørsmålet kanskje ikke om de skal finne den, men mer hvor.

Velkommen til Hormonpodden

Redigering: Torgeir Johansen Micdrop Media

I denne episoden som er Del 2 i miniserien, og vi går fra hva som skjer til hva du faktisk kan gjøre.
Fertilitetsutfordringer handler ikke bare om alder eller “uflaks” – men om miljøet egg, sæd og hormoner lever i.

I episoden lærer du:

7 grunnleggende livsstilshacks som styrker fertilitet

1. Stabilt blodsukker og roligere insulin

2. Anti-inflammatorisk mat som bygger hormonmiljø

3. Riktig type bevegelse (ikke mer stress)

4. Søvn og døgnrytme som hormonverktøy

5. Redusert belastning fra plast, kjemikalier og hormonhermere

6. Støtte til mitokondrier (cellenes energisystem)

7. Regulering av stress og nervesystem (vagus, oxytocin)

Avansert støtte når grunnmuren er på plass. Vi forklarer mekanismer her:

Inositol ved PCOS (insulin → eggløsning)

Metformin – når og hvorfor det brukes

GLP-1-signalering og insulinro

Progesteron ved PCOS, endometriose og perimenopause

Peptider (som MOTS-C, Ipamorelin/CJC-1295) – for miljøet rundt eggene, ikke antallet

For menn:

Hvorfor sædkvalitet er plastisk

70–90 dagers vindu for forbedring

Kost, søvn, stress, varme, plast og næringsstoffer

Når sædanalyse og DNA-fragmentering kan være nyttig

Du får også innsikt i:

Endometriose som inflammasjons- og stressdrevet tilstand

Hvorfor progesteron ofte er nøkkelen

AMH, eggfrys og informerte valg

Hvorfor fertilitet også er økonomisk helse

HØR DEL 1 her: https://podcasts.apple.com/no/podcast/hormonpodden-biologisk-yngre-med-peptider-biohacks/id1845110326?i=1000740514580

Kilder og faglig bakteppe:

Harvard T.H. Chan School of Public Health: metabolsk helse, fertilitet og hormonakse

The Endocrine Society: insulin, PCOS og hormonregulering

Nature / Human Reproduction: sædkvalitet, DNA-fragmentering og miljøpåvirkning

NIH (National Institutes of Health): Inositol, progesteron og ovariefysiologi

ESHRE (European Society of Human Reproduction and Embryology): endometriose og fertilitet

Ønsker noen å prate med? Kontakt gjerne: Helen K. Aasrud: @engladkropp eller Eva B. E. Andersson @eva.helhetshelse

Sjekk ut @idatonseth og hennes podkast Høyt og lavt - og følg gjerne @haakenstadphysiology

Takk for redigering: Torgeir Johansen micdrop Media

I denne episoden går vi inn i noe som nesten aldri snakkes om, men som påvirker flere unge kvinner og menn enn noen gang før: fertiliteten vår. Tallene er historisk lave, diagnosene blir flere, og likevel går de fleste gjennom helsesystemet uten noen gang å få god forklaring på hvorfor biologien endrer seg.

Dette er del 1 av en miniserie.
Jeg måtte dele tematikken i to fordi den er så omfattende – og så viktig.

I dagens episode ser vi på årsaken til at fertiliteten synker.
Neste uke, i del 2, får du hele verktøykassen: mat, søvn, hormoner, miljø, peptider og konkrete grep for både menn og kvinner.

Men denne uken:

Den globale fertilitetsnedgangen: sædkvaliteten verden over har falt med 50–60 % siden 1970. Flere unge kvinner får nå lav AMH enn tidligere, PCOS og endometriose øker, og mange par sliter uten at de får en god forklaring. Fertilitet er en helsemarkør.AMH: hva det er og hva det ikke er: hormonet som forteller oss noe om antall egg som ligger klare i reserven.
Men AMH sier ikke noe om eggkvalitet, hormonbalanse eller evnen til å bli gravid.

-Lav AMH kan fortsatt gi sunn fertilitet
-Høy AMH kan bety PCOS og dårlig modning
- AMH varierer med stress, prevensjon, sykdom og vekt

PCOS: et metabolsk problem som skaper hormonproblemene.

Rundt 80 % av kvinner med PCOS har insulinresistens.
Når insulin blir høyt, skjer det to ting i eggstokkene:: Insulin skrur opp testosteronproduksjonen → egg modnes ikke OG Leveren lager mindre SHBG → mer fritt testosteron → mer forstyrrelser. Resultatet blir: uteblitt eggløsning, uregelmessig syklus, kviser, hårtap, magefett og en AMH som skyter i været fordi folliklene sitter fast.

Endometriose, en gammel sykdom: første gang beskrevet i 1860, kanskje eksistert så lenge mennesker har eksistert. Historisk ble sterke menstruasjonssmerter tolket som hysteri, svak karakter, eller til og med hekseri.

I dag tar det fortsatt 7–10 år å få diagnose. Endometriose skaper inflammasjon, arr, smerte og redusert fertilitet, vises ikke tydelig på ultralyd.

Fertilitet: Når en mann får beskjed om lav sædkvalitet, eller en kvinne får lav AMH, treffer det dypt. Det er en av de sterkeste kroppslige helsemarkørene vi har. Visste du at kvinner med PCOS har 2–4 ganger høyere risiko for spiseforstyrrelser? Hormonene påvirker både kroppen og psyken.

Eggkvalitet vs eggreserve: Eggreserve antall egg. Eggkvalitet handler om mitokondrier, inflammasjon og cellehelse.

Mitokondriene er energimotoren i eggene og når insulin, stress eller inflammasjon er høyt, faller eggkvaliteten lenge før reserven gjør det.

Et mønster går igjen i PCOS, endometriose, lav AMH, dårlig sædkvalitet og hormonforstyrrelser: Insulinresistens - Kronisk inflammasjon
- Miljøgifter - Stress & nervesystem - Søvnmangel - Mitokondriesvikt - Hormonforstyrrelser.

Neste uke kommer del 2 – en full verktøykasse med alt du kan gjøre for å styrke både egg, sædceller, hormoner, livsstil og håp.

Kilder: FALL I SÆDKVALITET
Swan, S.H. et al. (2021). Count Down. (50–60 % nedgang siden 1970)
https://doi.org/10.1093/humupd/dmaa028

PCOS + spiseforstyrrelser
Lee, I. et al. (Meta-analyse). PLOS ONE – PCOS gir 2–4x økt risiko for spiseforstyrrelser.
https://doi.org/10.1371/journal.pone.0263755

PCOS + insulinresistens → testosteron
Ding, H. et al. (2021). Frontiers in Endocrinology – høyt insulin øker androgenproduksjon og hemmer eggløsning.
https://doi.org/10.3389/fendo.2021.666667

AMH + eggreserve
Broer, S.L. et al. (2014). Human Reproduction Update – AMH som prediktor for eggreserve.
https://doi.org/10.1093/humupd/dmt062

PCOS mekanisme, insulin og androgenproduksjon
Andrea Dunaif – pioner innen PCOS som insulinresistens-syndrom (klassiske publikasjoner fra 1980–2000-tallet).

Ønsker noen å prate med? Kontakt: Helen K. Aasrud: @engladkropp

Takk for redigering: Torgeir Johansen micdrop Media

Alkohol er en av de mest normaliserte rusmidlene i samfunnet vårt, og tett knyttet til kos, feiring, moro og fellesskap. Samtidig påvirker alkohol nesten alle systemer i kroppen negativt, ofte mer enn vi er klar over.

I denne episoden snakker vi ikke om moral, skam eller total avholdenhet. Vi snakker om biologien:
hva som faktisk skjer i hjernen, hormonene og nervesystemet og hvorfor alkohol kan føles bra i øyeblikket, men slå tilbake med uro, hangxiety, dårlig søvn og lavere energi.

Du får blant annet høre om:

- hvordan alkohol først øker GABA (ro), men senere skyver systemet over i glutamat, kortisol og dopamin-fall

- hvorfor mange opplever angst, irritabilitet og søvnproblemer etter, ikke under, alkohol

- hvordan alkohol påvirker stresshormoner, kjønnshormoner og restitusjon, særlig hos kvinner

- sammenhengen mellom alkohol, ADHD, selvmedisinering og dopamin

- hvorfor viljestyrke ofte ikke er nok – og hva nervesystemet har med saken å gjøre

- når “kos” glir over i vane eller flukt

Vi snakker også om hva som skjer når du reduserer eller tar pause:
uke for uke, måned for måned – og hvorfor mange opplever klarere tanker, bedre søvn, jevnere humør og mer energi over tid. Og til slutt deler vi også konkrete, skånsomme løsninger – fra å forstå egne triggere og justere tilgjengelighet, til å støtte nervesystemet med søvn, rytme, pust og alternative måter å finne ro og belønning på. Små endringer kan gi stor effekt over tid, og det handler ikke om alt eller ingenting, men om å ta tilbake kontrollen.

Kilder:

WHO – Global status report on alcohol and health
Alkohol og helserisiko, ingen trygg mengde over tid

Andrew Huberman / Huberman Lab
Nevrobiologi: GABA, glutamat, dopamin og alkohol

American Psychological Association (APA)
Alkohol, angst og “rebound”-effekter

NIH / NIAAA
Alkohol, stresshormoner, søvn og emosjonell regulering

Anna Lembke – Dopamine Nation
Avhengighet, selvmedisinering og belønningssystemet

Forskning på vagusnerven og avhengighet (pilot- og oversiktsstudier)

Hjelp og støtte i Norge: Hvis alkohol, enten eget eller andres tar for mye plass i livet ditt, finnes det hjelp:

Hjelpetelefonen
Anonym og gratis veiledning for deg eller pårørende
☎️ 915 08 588

Blå Kors
Samtaler, pårørendetilbud og lavterskel hjelp – også i gråsonen

ROP-tjenester (kommunalt)
Rus og psykisk helse – veiledning og støtte der du bor

IOGT
Kunnskap, forebygging og refleksjon rundt alkohol i samfunnet

BOK: Bare et glass – Fanny Duckert

Takk til Torgeir Johansen/Micdrop Media for redigerigering.

I denne episoden forklarer jeg hvorfor HRV kan falle, pulsen kan øke og vagusnerven kan bli utfordret når du starter med moderne medisiner, hormoner eller peptider selv når kroppen faktisk er på vei mot bedre helse. Vi går inn i hva som skjer på cellenivå, i mitokondriene og i reseptorene, og hvordan nye signaler påvirker samspillet mellom tarm, hjerne og nervesystem. Du lærer forskjellen på skadelig stress og det som kalles adaptivt stress som er en naturlig omstillingsfase kroppen går gjennom når den bygger seg sterkere. Jeg forklarer også hvorfor «pulsing» og pauser mellom signaler kan gi en mer stabil og robust kropp over tid. Denne episoden gir deg forståelse, trygghet og et nytt blikk på hva signalene fra kroppen din egentlig betyr.

Mer om:

Hva er Heart Rate Variability (HRV) og hvorfor går den noen ganger ned når du starter med moderne medisiner, peptider eller biohack-protokoller.

Hvordan Vagusnerven fungerer som kommunikasjonslinjen mellom tarm, hjerte, hjerne, hormoner og immunsystemet – og hvorfor den må «organisere seg» når nye signaler kommer.

Hvorfor et fall i HRV ikke alltid er et faresignal – ofte skyldes det omstilling og tilpasning på cellenivå, ikke kollaps.

Hva fysiologisk skjer når signalkjeder brytes opp eller redesignes (reseptorer, mitokondrier, hormonaksjer) – og hvordan dette påvirker parasympatisk/sympatisk balanse.

Beskrivelse av «pulsing» kontra kontinuerlig stimulering: hvorfor kroppens signaler ofte fungerer best når de gis med pauser, ikke konstant.

Praktiske, biohack-vennlige og realistiske grep du kan gjøre nå for å støtte HRV, vagus og signalflyt i kroppen.

Hvorfor det er spesielt relevant nå – i en tid med flere kraftige regulerende signaler (peptider, medier, medisiner) og hvordan vi kan navigere dette smartere.

Hvorfor denne episoden er viktig:
Du får en dypere forståelse av hvorfor tall på Oura, Garmin eller HRV-målinger kan skremme deg, men ikke nødvendigvis betyr at noe er galt.
Du lærer hvordan kroppen egentlig reagerer på nye signaler og hvordan du kan samarbeide med den, i stedet for å stresse den mer.
Du får konkrete begreper og verktøy for å navigere hormon- og signalendringer med mer ro og kontroll.

Call to action før neste episode:
Velg et enkelt grep denne uken: eks. logg HRV, merk hvordan du føler deg når du tar et nytt signal (peptid, medisin, intens trening).
Reflekter: hvordan reagerer kroppen? føler du deg mer energisk, trøtt, rolig?

Studier & lenker:

Griffioen KJ et al. “GLP-1 receptor stimulation depresses heart rate variability and inhibits neurotransmission to cardiac vagal neurons.” Cardiovascular Research 2011.

Iwasaki Y et al. “GLP-1 release and vagal afferent activation mediate the gut-brain axis in controlling feeding and glucose metabolism.” Nature Communications 2018.

Soares-Miranda L et al. “High‐sensitivity C-reactive protein (hs-CRP) is associated with reduced vagal modulation (HRV) in healthy young adults.” Experimental Physiology 2012.

Gitler A et al. “Neuromodulation Applied to Diseases: The Case of HRV.” PMC Review 2022.

MER OM vagus: Bestselgeren "Vagusnerven" av Annette Løno og Torkil Færø

Takk til Torgeir Johansen og Micdrop Media for redigering!

PAULO COEHLO - film Santiago de Compostela: https://www.youtube.com/watch?v=5lSyWAMk8LI&t=527s

Neste uke: vi snakker om hormonforstyrrere, hvordan miljø og produkter påvirker kropp, hormoner og tilhørighet.

Jeg tar deg med inn i et tema mange er nysgjerrige på akkurat nå: veksthormon-relaterte peptider og det kroppen faktisk responderer på når vi jobber med signalene, og jeg forklarer hvorfor dette i praksis handler like mye om søvn, stress og nervesystem som om selve signalstoffet. For hormonene dine lever ikke i et vakuum. De reagerer på livet ditt: mennesker du møter, uforutsette ting som skjer, perioder med høyt trykk, lite marginer og hvordan du sover når kroppen er litt for lenge “på”.

Jeg forklarer kort hvordan hypothalamus og hypofysen styrer veksthormon med både gass og brems, og hvorfor dette systemet normalt jobber i pulser, særlig knyttet til dyp søvn. Jeg knytter det også til stressaksen (HPA-aksen) som mange av dere kjenner fra kortisol-episodene mine, fordi disse systemene påvirker hverandre indirekte: når kroppen står i alarm, kan bygging og reparasjon bli mer “bremset”, og responsen kan bli mer støyete. Derfor er det et hovedpoeng i episoden at du må forstå forskjellen på signal og stress. Du kan ikke optimalisere et system som samtidig er i krisemodus.

Så går jeg inn i det som gjør denne episoden annerledes: erfaring og målinger. Jeg deler hva vi så i en liten gruppe etter 6–12 uker, med før- og etter-målinger av kroppssammensetning og tett monitorering av søvn, HRV, energi, symptomer og toleranse. Du får høre om Morten Sandberg på 67 år, som lever aktivt og trener jevnt, og som fikk en tydelig og imponerende respons på kroppssammensetning. Du får høre om Melissa Thelwall på 45 år førstegangsbruker og mer sensitiv i systemet, som fikk ekstremt god søvnrespons, men som også måtte justere fordi signalet kunne bli litt for intenst. Og du får min egen logg, med ærlige detaljer om at første uke var rar, at jeg måtte justere ned, at jeg tok pause før reise, at kroppen trengte tid ved restart, og at jeg både merket klassiske signaler som varmefølelse, endringer i HRV og litt mer svettelukt ved trening – samtidig som målingene viste en tydelig positiv retning i kroppssammensetning.

Dette er ikke en episode som lærer deg hvordan du skal bruke peptider direkte, men den gir deg kunnskap, kontekst og realistisk håp: at det er mulig å påvirke kroppssammensetning og metabolsk helse med alder når fundamentet er på plass, og når du jobber ansvarlig, måler underveis og tåler å justere. Målet er å støtte kroppens regulering, ikke overstyre systemet. Hvis du vil forstå hvorfor noen får fantastiske resultater, mens andre bare får støy, og hvordan søvn, stress, insulinbalanse og robusthet avgjør responsen, så er dette episoden for deg.

Kilder:

CJC-1295: humanstudie som viser økt GH og IGF-1 og lang halveringstid.  

Ipamorelin: klassisk studie som beskriver selektiv GH-respons med lite ACTH/kortisol sammenlignet med andre GHRP-er. 

Oversikt: gjennomgang av sikkerhet/effekt for GH-sekretagoger og forbehold (bl.a. individuell respons/metabolisme). 

Redigering: Micdrop Media ved Torgeir Johansen

Hva er det egentlig med dette lille kobberpeptidet som har skapt så stor interesse innen hudhelse, longevity, regenerativ medisin og biohacking?

I denne episoden går Monica i dybden på biologien bak GHK-Cu – et naturlig forekommende tripeptid som ble oppdaget på 1970-tallet og som finnes naturlig i blod, spytt og urin.

Du lærer blant annet:

Hva peptider egentlig er, og hvordan de skiller seg fra proteiner og hormoner
Historien bak GHK-Cu og hvorfor forskere fortsatt er fascinert av molekylet mer enn 50 år senere
Hvordan kobberpeptidet ser ut til å påvirke kollagen, elastin, fibroblaster og vevsreparasjon
Hva oksidativt stress, inflammasjon, autofagi og stamceller har med aldring å gjøre
Hvorfor longevity-miljøet er så opptatt av kroppens egne reparasjonssystemer
Sammenhengen mellom hud, hår, blodsukker, søvn, lys, inflammasjon og metabolsk helse

Dette er en episode om biologi, reparasjon og hvorfor kroppen ofte er langt mer intelligent enn vi gir den æren for.

Som alltid deles denne informasjonen kun for utdanning og kunnskapsformidling, ikke som medisinsk rådgivning eller behandlingsanbefaling. Jeg oppfordrer ikke til kjøp og deler heller ikke protokoller eller kunnskap om peptider som oppfordrer til bruk

🎙️ Hormonpodden med Monica Øien

Redigering: Torgeir Johansen v Micdrop Media

Følg oss på @hormompodden

Foredrag 16 oktober påmelding her: https://www.kongresspartner.no/no/kongresser/norges-naturmedisinske-fagkongress-2026#registration

Instagram: @naturmedisinskfagkongress @kongresspartner

GLP-1 er blitt omtalt som «slankesprøyter», men kanskje er det på tide å løfte blikket.

For hva om fremtidens spørsmål ikke er hvilket legemiddel du skal bruke – men hvor mye signal akkurat din kropp trenger?

I denne episoden snakker jeg om:

Hvorfor GLP-1 handler om mer enn vekt
Food noise, metthet og signalene mellom tarm og hjerne
Den nye bølgen med orale GLP-1-tabletter og hvorfor dette kan bli en «access revolution»
Kombinasjonsmolekyler og fremtidens metaboliske medisin
Standardprotokoller versus presisjonsmedisin
Terapeutisk vindu, akkumulering og hvorfor samme dose ikke alltid gir samme opplevelse
Muskelmasse, energi og hvorfor livskvalitet er mer enn tallet på vekten
Refleksjoner fra en forelesning med MD Ian Justus Ellis og tankene bak presisjonsdosering

Kanskje handler fremtidens helse ikke om sterkere medisiner, men om smartere bruk. Jeg oppfordrer ikke til salg eller bruk, men ønsker å formidle kunnskap og forskning.

Kilder:

NEJM: Semaglutid og tirzepatid-studier
Felleskatalogen: Wegovy, Ozempic, Mounjaro
Lilly / FDA: Retatrutide og orale GLP-1-data
StatPearls: Halveringstid og farmakokinetikk
Forelesning: MD Ian Justus Ellis, Peptide University 2026

Redigering: Torgeir Johansen Micdrop Media