En stadig større andel av befolkningen bor i byer. Samtidig må vi unngå å bygge ned natur og dyrket mark. Hvordan bør vi bygge i framtiden, og hva må til for å bygge mer klimavennlig?

– Vi tror at vi kan redusere dagens klimautslipp med 85 % innen 2030, men det er ambisiøst og det blir tøft. De første 50 % klarer vi å redusere med teknologi, materialer og prosesser som vi kjenner. For å klare de siste 35 %, må det komme nye produkter innen sement og betong, sier Hilde Vatne, administerende direktør i JM Norge, knyttet til selskapets ambisjoner om utslippskutt frem mot 2030.

Vatne er gjest i denne episoden av Klimaoptimistene med Jens Ulltveit-Moe og Erik Solheim. Det diskuteres boligpolitikk, erstatninger for sement og innovasjoner for boligutbygging. Hvordan arbeider boligutbyggeren JM for grønnere prosjekter og å redusere mengden avfall per kvm nybygg? Og kan JM nå netto null innen syv år?

– Vi var ganske tidlig ute i 2014-15 med å definere at vi som selskap skulle være klimanøytrale i 2030. Nå ligger vi foran planen til å nå målene, sier Nils Klippenberg, adm.dir i Siemens.

Siemens er en global aktør med høyteknologiske, innovative løsninger for industri, energi, helse, byer og transport, og har 385.000 ansatte over hele verden. I Norge har Siemens en 125 år lang historie og Nils Klippenberg, adm.dir. i Siemens, gjester denne episoden av Klimaoptimistene med Jens Ulltveit-Moe og Erik Solheim. Det snakkes om strømnettet, elektrisitetsproduksjon og kraftmangel, digitalisering, grønt og blått hydrogen. Vi bør drastisk øke elektrisitetsproduksjonen i Norge, sier Klippenberg, men hvordan skal dette gjennomføres?

Luftfarten blir av mange sett på som den store stygge ulven, og mange klimaforkjempere unngår så godt man kan å fly. 

Hvilke rolle spiller fly og luftfarten i fremtidens samfunn? Hvilke forretningsmuligheter ligger i å gjøre luftfarten mer bærekraftig og hva bør politiske myndigheter gjøre? Hvem driver utviklingen i luftfarten – de store selskapene, EU, eller små innovasjonsselskaper og startupmiljøer? Og lar vi oss stoppe av flyskam?

I denne episoden av Klimaoptimistene med Erik Solheim og Jens Ulltveit-Moe er adm.dir i Avinor, Abraham Foss gjest. De diskuterer forurensning fra fly, infrastruktur, drifstoffsmuligheter, elektriske og hybride fly. God lytting!

- Når vi snakker om bærekraft og arbeidet med bærekraft, viser det seg tydeligere og tydeligere at det å kunne spille på en stor bredde av fagområder, er ikke bare nyskapende og kreativt, spennende og fremragende, men også helt nødvendig for å løse de store utfordringene vi står overfor nå, sier rektor ved Universitetet i Bergen, Margareth Hagen. 
 
Hvordan kan universitetene legge til rette for at forskningsresultater skal få mest mulig gjennomslag i det grønne skiftet? Har måten man snakker om bærekraft endret seg, og hvordan fokuserer UiB på bærekraft? 
 
I denne episoden av Science 4 Impact med Anne Husebekk, professor UiT og Bjørn K. Haugland, adm.dir. i Skift diskuterer Hagen fra universitetenes ståsted om utfordringer og muligheter ved det grønne skiftet. Det diskuteres samarbeid med næringslivet, nærings-ph.d.-er og hvordan UiB jobber for å integrere bærekraft i undervisning og forskning på tvers av fagfelt. 

Klimaoptimistene Erik Solheim og Jens Ulltveit-Moe inviterer til debatt direkte fra scenen under årets Zerokonferansen.  Her kan du høre stortingsrepresentant Nikolai Astrup (H), olje- og energiminister Terje Aasland (AP) og leder i Natur og Ungdom Gina Gylver svare på hvorfor omstillingen av Norge går så sakte.  Hva må vi i Norge gjøre annerledes fremover for å få til et skifte ? Og har vi, tross alt, grunn til å være optimistiske? Svaret får du ved å lytte på denne podcasten.   

- Er det noe som er fremtidsrettet, så er det å ha innsikt i immunologiske mekaniser og lære seg hvordan dette kan brukes, for eksempel til persontilpasset medisin, sier Anne Spurkland, professor i molekylær immunologi ved UiO og lege.

Hvordan kan vi best mulig lage vaksiner som forbereder kroppen på alle mulige varianter av et virus? Hvordan bidrar immunologer til kreftterapi og kreftbehandling? Og burde det være vaksineproduksjon i Norge? 

I denne episoden av Science 4 Impact med professor Anne Husebekk ved UiT og Bjørn K. Haugland, adm.dir. i Skift, diskuterer Spurkland ulike funksjoner ved immunforsvaret, forskningsfinansiering, persontilpasset medisin og mRNA-vaksiner. 

Hva kan vi forvente av COP27? Hva skal Norge satse på i fremtiden for å ha en bærekraftig økonomi og en klimavennlig industri? Og hvordan bør vi snakke om vippepunkter?I denne episoden av Science 4 Impact med Anne Husebekk og Bjørn K. Haugland forteller biologiprofessor og leder for Senter for biogeokjemi i antropocen, Dag O. Hessen, at vi trenger et samspill fra alle deler av akademia, næringsliv og samfunnet rundt for å få til en grønn omstilling. Hessen diskuterer også mulige vippepunkter, hvordan klimaendringene påvirker oss og hvordan temperaturendringer slår ut ulikt i forskjellige deler av verden.

- Hver tidels grad vi klarer å begrense oppvarmingen teller mye, sier Hessen.

– Afrika står for 60 % av verdens solressurser, men har bare 1 % av solcellepanelene, sier Terje Osmundsen, adm. dir. i Empower New Energy.

Hvordan kan man få til en storstilt satsning på solceller i Afrika? Hvilke vurderinger og risikoer må tas for å gjøre gode fornybarinvesteringer? Terje Osmundsen er adm. dir. i Empower New Energy og en pioner innen norsk fornybarindustri. I denne episoden av Klimaoptimistene med Jens Ulltveit-Moe og Erik Solheim forteller Osmundsen om hvordan selskapet har samlet 800 millioner til investeringer i mer fornybar energi og industri i Afrika, investeringsprosjekter, batteriløsninger, og hvordan han vil gjøre solceller i Afrika lønnsomt.

– I samspillet mellom det offentlige, kapitalen, og å få til gode kommersielle modeller som gir forbrukerne insentiver til å resirkulere, i det triangelet får du økt kraft i sirkulariteten, sier Bjørn Arve Ofstad, konsernsjef i Norsk Gjenvinning.

Det ligger enorme muligheter i sirkulærøkonomien. Hvordan kan vi få flere produkter inn i et sirkulært kretsløp? Hvordan jobber Norsk gjenvinning med å løse materialstrømsutfordringer og å redusere CO2-avtrykk? Norsk Gjenvinning er Norges største avfallsselskap. I denne episoden av Klimaoptimistene med Jens Ulltveit-Moe og Erik Solheim forteller konsernsjef Bjørn Arve Ofstad om råvarer på avveie, sirkulærøkonomi og utfordringer ved resirkulering.

Matsvinn, ressursbruk, forbruksvaner og leverandørkjeder. Merkeordninger, holdbarhetsdatoer og strekkkoder. Elektrifiserte lastebilparker, intelligente kjøleskap og Torbjørn Johannson. NorgesGruppen eier KIWI, MENY, Joker, SPAR mfl. og er en av Norges største familiebedrifter. Matprisene har skutt i været, og 1/3 av maten som produseres kastes. Samtidig har vi behov for mer sirkulære og bærekraftige matsystemer. Hvordan jobber NorgesGruppen med grønn omstilling?

– Både pandemien vi har vært igjennom og det vi står i nå, viser hvor viktig det er å jobbe i en mer klimavennlig og sunnere retning, sier Runar Hollevik, konsernsjef i NorgesgGruppen.

Hva gjør NorgesGruppen for at handlekurvene skal være mer klimavennlige, og hvordan kan dagiligvarekjedene bidra til å redusere matsvinn? Runar Hollevik, Konsernsjef i NorgesGruppen gjester denne episoden av Klimaoptimistene med Jens Ulltveit-Moe og Erik Solheim!