LittForÆrlig

Episode 102

Jadda...i dag drar det seg skikkelig til her!

Jentene er enige...som alltid, og føler vel at de har en aldri så liten piffany (epiphany...som det vel egentlig heter) her på morgenkvisten.

Duoen lurer nemlig på om vi jenter gir mer enn hva som er forventet, om vi prater for døve ører, om vi opphøyer mannen mer enn mannen selv har spurt om?

Styrer vi kvinner på mer enn nødvendig fordi vi fremdeles følger eldgamle kjønnsmønstre, uansett hvor moderne vi enn føler oss nå i 2025?

Og om vi faktisk gjør dette...hvordan stopper vi det?

Mennene i dag har kanskje ikke spurt om dette mønsteret, men så lenge vi opprettholder det, så vil det føles naturlig og forventet. Og meeeeget så kaldt og unaturlig dersom vi plutselig stopper opp med dette en mandag morgen! Vil det ikke?

Er vi redde for å bli forlatt? Klarer vi oss da?

Er dette grunnen til at vi driver med denne "tip-toeingen" innimellom? For dette er jo gamle tankemønstre, som fremdeles får lov å regjere.

Lager vi guddommelige drittunger i heimen, som sutrer når de ikke blir sett litt opp til? Ja, for sette ord på følelsene kan jo være vanskelig for enkelte, og da blir de fort "mutte" og har "nedetid".

Oh Lord have mercy!

Stresser vi unødvendig mye når vi løper rundt dem og gjør alt for å holde en fin tone? Alt for å få opp humøret! Ikke la han føle seg dum eller liten!

Lager vi ris til vår egen ræv her, jenter?

Vi skaper selv en forventning, på deres vegne...djizez!

Kanskje det er nettopp derfor skuespilleren Leonardo DiCaprio (50 år) på nytt har funnet seg en 19 åring, som kan forgude han. Fordi de på hans egen alder har våknet og forventer likevekt og likeverd.

De fleste menn er driftige og herlige mennesker og vi kunne ikke tenkt oss et liv uten, så kanskje de bare skal få lov og fortsette å være det, uten at vi lager dem til guddommelige sutreunger...

Gro Aina er uansett for tiden en skikkelig IT-girl, og Nina henger i husveggen og maler. Livet løper videre...

Ha ei fantastisk uke, og prøv å ta et ørlite steg tilbake i heimen og observer;-)

Love you all!

Episode 101

Gjensynsgleden er til å ta og føle på! Studioet dirrer av spenning, glede og kjærleik.

Jentene har vært borte fra hverandre en hel sommer, og det er vel i meste laget. Er ikke bare bare og kun måtte være med sine menn i ukesvis, uten å få lette ordentlig på trykket til hverandre. Men det gikk seg visst til i år også.

Praten går innom sommerferien, men havner også innom Marius Borg Høyby...av alle ting. Dette er vel ene og alene kun fordi de er blitt enige om å løfte blikket litt denne sesongen.

Altså ikke bare snakke om seg selv...haha...ja, vi får nå se hvor lenge det varer!

Så ja, Mr Høyby får kjørt seg litt, men det har jaggu damene i studio også, m.t.p lytterundersøkelsen de sendte ut før sommeren. Der ble det spurt om ris & ros fra dere. Og svarene kom! Rosen er mer eller mindre glemt (og den var det absolutt mest av...tusen takk). De snakker om kritikken, og det å få den svart på hvitt. Reaksjonen og følelsen den gir.

Noen har det verre enn andre når det gjelder kritikk og tilbakemelding...kremt...Gro Aina...kremt...jadda, noen gikk i kjelleren.

Er du god på å motta konstruktiv kritikk?

Nina er inni en ny arbeidssituasjon, og lurer litt på hvor attraktiv en 54 åring er i bunken med søknader.

Sesong 6 er altså sparket i gang, og jentene ønsker seg tips til tema, ting og tang de kan mene og synse rundt, saker dere lurer på, emner det er vanskelig å snakke om, noe som gjør deg forbanna/glad/engasjert, hvem de burde hatt som gjester osv.

Alle hjerter gleder seg til en fin podkasthøst!

Tudeluuuu...

Episode 100

Assa...vi snakker 100 episoder, folkens!

Steingale & Steingøy!

100 episoder med alvor, prat, gjester, overgangsalder, sorg, humor, oppturer, nedturer, klokskap, galskap, vennskap...men mest av alt kjærlighet og latter.

Vi snakker 100 episoder med læring, luring og feiling. Jentene er bortskjemte på ros, og har faktisk til dagsdato ikke mottatt ris.

Men girlsa er litt i tenkeboksen om dagen.

Hva kan de gjøre til høsten, som vil oppleves som nytt både for dere lyttere, men også for dem selv. De merker nå at de trenger litt endring. Ikke et helt nytt konsept, men kanskje en ny vri?

Og her kommer dere lyttere inn!

Vi vil ha dere med i planleggingen. Hva ønsker vi mer av? Hvem bør være gjest? Skal podkasten være helt annerledes? Hvordan bør episodene deles opp? Er episodene for lange?

Nina ønsker mer struktur, og Gro Aina svetter under begge armene ved tanken.

Nei, de ønsker begge forandring, og det skal det bli!

Så hiv deg rundt og vri de små grå. Gi oss en tilbakemelding på hva du tenker.

Dette er som kjent et overskuddsprosjekt for tuttene i studio, og vi vil jo ikke at de skal trøtnes av sitt eget jabb (som om det er noen fare for det...NEVER), eller det som verre er at dere der ute skal kjede dere.

Vi håper dere er med oss til høsten igjen (sesong 6!), men først må vi ha litt sommer og sol alle sammen.

Vi i LittForÆrlig ønsker dere alle sammen en fantastisk deilig sommer...om det er å loffe rundt i hagen, storbylivet, ved sjøen, i fjellet, et annet land, med fremmede folk eller svigermor...

Uansett...gi deg selv litt slækk og bare vær til stede, nyt friheten, kjenn hvor heldig du egentlig er, smil litt ekstra, drikk litt bobler, drit i å være så flink, ha dager hvor egoismen råder, gjør noe hyggelig for noen du er glad i, overøs deg selv med kjærlighet...ja...du skjønner tegninga.

GOD SOMMER!

We love you <3

Episode 99

Ja, da nærmer det seg jaggu sommer, ferie og avslapping.

Men jentene gir seg ikke helt enda...

Gro Aina er alene hjemme om dagen og har i den anledning fått seg et nytt husdyr (les: 243 291 stk). Noe hun går helt bananas over...ooohhh hvilket ordspill!

Nina har vondt i ryggen, og klarer å lage et nr utav dette, hvor hun nesten forlanger ståpult (hirr hirr) i studio...eller var det rompa? Hæ? Nei! Kremt!

Hvor mye/ofte ønsker vi egentlig gjøre partneren vår fornøyd i løpet av en dag?

Tenk deg om...

Hvor ofte tenker du:

- Dette kommer han til å bli så glad for.

- Dersom jeg gjør slik eller sånn, da blir han nok fornøyd med meg.

- Tipper jeg får ei stjerne i boka dersom jeg gjøre dette.

Underbevisstheten din gjør det nok t.o.m enda flere ganger enn du aner! Men er det noe galt i å ville imponere? Gjøre partneren glad og tilfreds?

Neida...MEN...hva forventes i retur?

Kanskje du tenker at du ikke forventer noen ting. Men er det hele sannheten? For sannheten er vel egentlig at her blir ofte store forventninger født.

De vokser seg større og større jo lenger du jobber med prosjektet ditt, og til slutt står de som tinnsoldater på rekke og rad, og snart sprekker av glede over hvor glad partneren skal bli.

Og ikke glem at vi snakker jo her om en partner som er intetanende oppi det hele. Så hva skjer så videre når han absolutt ikke innfrir? Når partneren ikke visste at han skulle bli så overrasket? Når han ikke skjønte at dette var en big deal?

Jadda...helvete er i gang! Just say`n...

Speiler du deg i andres øyne? Sjekker du om blikket hans virker tilfreds? Blir du styrt av hvordan du blir møtt av andre mennesker?

Ja, jentene snakker jo på inn- og utpust, og det går som alltid litt fort i svingene. Ska`ru verra med, så heng på!

Neste episode er siste før sommeren...men bare dersom DERE kommer opp med et saftig tema! Send oss en PM på Instagram @littforaerlig

Tudeluuu

Episode 98

I dag har det vært tre kule damer i studio!

Nina & Gro Aina har hatt besøk av gøye og kloke og Tonje Stautland.

Dette er ei tøff dame, som deler åpent om hvor vanskelig og vondt det kan være å alltid være den tjokke. Ja, for Tonje kaller en spade for en spade...overvektig/fyldig/formfull/godt i hold... kjært barn osv..., men til syvende og sist så forstår og bruker vi egentlig ordet "tjukk". Og hvorfor ikke?

Hvem har sagt at dette absolutt må være et fælt uttrykk. Det er vel kanskje bare definisjonen på en type kropp? Det er du selv som legger mer innhold til ordet. Eller...?

Tonje bor på Bømlo med mann og barn, og jobber til daglig i kommunen.

Men på fritiden driver hun instagramkontoen tonje.trener.

Her deler hun ærlig og herlig om livsstilsendringen sin, chipsskåler som plutselig bare forsvinner, shopping i "vanlige" butikker, men også såre og vanskelige ting fra hverdagen.

Alt hun gjør gjør hun med glimt i øyet, og her er det langt mellom glansbildene. Vi får være med på både opp- og nedturer.

Hun ønsker å sette fokus på at dersom du har en kropp og eier en bikini, ja...så har du faktisk en bikinikropp! Gratulerer!

Mange lar seg inspirere av Tonjes ærlige konto. Som hun selv sier, hun er ikke i mål, men dersom du vil være med på ferden så er du hjertelig velkommen!

Følg henne på Instagram tonje.trener

(og selvfølgelig oss på littforaerlig)

Til neste gang...tudeluuu

Episode 97

Tittelen forteller vel det meste her.

Girlsa er litt all over the place. Som vanlig!

En av dem har altså fått seg silikon, og den andre har ikke lenger så mye gass i magen. Sånn blir det når de ikke er så opptatt av den mikrofonen som står foran seg. Det prates på inn -og utpust, og ærligheten står, som alltid, i høysetet.

Det åpnes opp om det å ha kjærlighetssorg, og det å bli forlatt i voksen alder. Her ble jentene inspirert av en ny intagrambruker, som de har kommet over. Ei nydelig dame som kaller seg "planbe62" (Annie)

Hva skjer når en plutselig blir forlatt i godt voksen alder? Sorgen, læringskurven, friheten, selvfølelsen, forholdet til barna, forholdet til vennene osv...det er mye som er sårt og det er mye som blir fremmed.

Men opp igjen må vi jo alle. Og oppturen gjør vi nok alle på forskjellige måter. Det viktigste er nok å lytte til sin egen indre stemme, og ta det i det tempoet som føles rett for en selv.

En ting er i alle fall sikkert...vi fortjener alle sammen å ha det godt i vårt eget liv.

Ja, for livet er VÅRT!

DITT eget! DITT ansvar!

Så ta vare på det som den største gullklump, og ikke la noen behandle deg som gråstein. Du fortjener det beste livet kan gi deg!

Ta vare på deg selv...sånn helt på ekte!

Snakkes snart igjen...kyss på hele fjæææset...

Episode 96

Sola skinner, og det samme gjør tuttene i studio om dagen. Kropp og sinn har hatt godt av litt solskinn, etter en lang vinter!

17. mai er unnagjort og vi kjenner at sommerferien er nærmere enn noen gang.

Sola gjør noe med humøret, og humøret gjør noe med kroppsspråket.

Men hvor mye betyr kroppsspråket vårt? Hvor mye betyr det for den vi snakker med?

Det påstås av de lærde at kroppsspråk utgjør så mye som 80-90 % av vår kommunikasjon, sammen med stemmebruk og tonefall.Kroppsspråket vårt fremhever eller forsterker det vi sier, mener og føler.

Hvis noen forteller deg at han/hun er glad, men kroppsspråket forteller noe helt annet, f.eks ansiktet er pissesurt og armene er i kross. Hva ville du trodd mest på? Mest sannsynlig ville du nok trodd på kroppsspråket.

Rare greier...

Nina er kjent for å ha et kroppsspråk fra Helvete, for henne er det nesten en umulighet å holde tilbake. Filteret er tynt og pistrete, så det er temmelig lett å lese humøret hennes...haha...

Pleaseren Gro Aina tror hun skjuler bedre en dårlig dag, men kroppsspråket er nesten ikke mulig å diskutere med, så det spørs hvor god hun egentlig er.

Del gjerne denne episoden videre med noen du digger! Og du...vi elsker tilbakemeldinger...send en melding på instagramkontoen - LittForÆrlig

Snakkes!

Episode95

Hurra for syttnesmai!

Ja, tenk at nå er dagen her som vi har lengtet etter...trallala... vi kan drikke bobler og vi er så glad (fra kl 9...haha)

Jentene er PÅ, i dag!

Aser seg noe voldsomt opp på både snillisme, foreldrerollen, woke, anti-woke, Trump, transenekt i militæret, alkohol til frokost og det som verre er.

Nasjonalisme og rasisme er så langt fra hverandre som det er mulig å komme, men kan lett oppfattes som det samme, dersom du legger vrangsiden til. Så her er det viktig å holde tunga beint i munnen.

Jentene roper høyt at de elsker 17. mai, våren og det norske flagget!

Vi har mye å være stolt av her i dette landet. Og det er viktig at vi tar vare på noen tradisjoner og den gode følelsen av å tilhøre et så flott land som Norge!

Dette er spesielt viktig nå med tanke på denne ekstreme kokko-mentaliteten som regjerer der ute i diverse andre land. Verdensbilde har utvilsomt forandret seg.

- The Kokkoness

Så la oss være stolte og rope høyt HURRA!

GOD 17. MAI TIL DERE FINE

Snakkes i neste episode!

Episode 94

Gro Aina har vært i London, og skryter uhemmet av opplevelsen. Hotellsuite i 45. etg, på The Shard, er ikke hverdagskost for den tøtta.

The Shard -Londons høyeste bygning!

Opplevelsene sto i kø og hun vil nok leve på dette en stund til. Så feber, snørr, hodepine og tett bryst etter hjemkomst fikk ikke overskygge noe som helst.

Nina har vasket heksesot på kjøkken og malt vegger og tak. Heldigvis så er det bare 3,5 m takhøyde, så her er det ingen som klager...kremt...

Men Nina oppdaget fort at når hun sto midt inni malingshelvete, med gangsperre i lårene, maling i håret og et humør som var på vei ut vinduet, så var det noe som motiverte.

Hva tror du det kan være?

Jo, det vi alle trenger! Anerkjennelse, skryt, heiarop og løftende ord. (Jan heiet fra Nordsjøen)

Hvorfor er dette så vanskelig for noen, mens det er det enkleste i verden for andre? Altså det å løfte andre mennesker med ordene sine...

Er det nok at f.eks. mannen din bare VISER at han elsker deg, eller trenger du at han SIER det innimellom?

Noen ganger så må kjærlighet uttrykkes med ord, hviskes, ropes, skrives osv. Vi bare trenger det!

Er det slik at det er lettere å gi ros dersom du oppdager gevinsten i det? Altså at du får glede av at den du roser får det bra. At dine ord betyr noe. At den du heier på får det bedre sammen med deg. At den DU løfter vil faktisk gjøre hverdagen DIN lettere, kun med en setning fra deg.

Det blir rett og slett en slags boomerang-effekt.

Ord slår rot! Ord har makt!

Husk dette når du åpner munnen, i dag...la det komme ut noe fint. Det vil garantert gjøre godt!

Vi blir overbegeistret og ekstra glad i deg dersom du deler episoden med noen du liker.

Del og lik oss gjerne på Instagram også. Vi trenger deg!

Episode 93

Påsken er over og forskjellige happeninger og observasjoner er gjort i heimen. Og DET må damene selvfølgelig prate litt om!

Hva i alle dager er det som foregår i disse kvinnehjernene innimellom?

Noen ganger så styrer vi noe helt hinsides all fornuft. Vi ordner, mekker, regulerer, organiserer og finsnakker mer enn hva som forventes, eller faktisk ønskes.

Alle må være glade og ingen må føle seg utenfor...spesielt ikke mannen. Nei, det skulle tatt seg ut!

Se for deg et rom med bare venninner...praten går...latteren sitter løst...så entrer mannen rommet. Hva skjer da? Jo, hele dynamikken og stemningen endrer seg. Vi blir fokusert på HAN. Ser han. Gir han plass. Ordner og mekker så han ikke føler seg "left out".

Hvorfor gjør vi oss til ift våre menn?

Hvorfor blir vi sterke og kloke damer så inni helv... små når menn kommer inn i rommet?

Hvorfor lar vi omsorgsgenet vårt blomstre , eller dominere, for våre menn?

Hvorfor har vi ikke tillit til at den voksne mannen klarer helt fint å ta plassen sin selv, dersom han ønsker det? Eller er det de som har lært oss dette? Forventer de det?

Tror vi at vi er mer feminine dersom vi gjør oss litt mindre? Tar litt mindre plass? Blir litt blondete og petite?

Hvor ble det av "No more fucks to give"? (Ref. episode nr 41)

Skjerpings! Nå skal det øves på å ha tillit til at andre voksne mennesker (les: mannen) tar ansvar for seg selv, og ikke må ha hjelp til noe de faktisk aldri har spurt om.

Sånn! Der satt'n, gitt!

Sjallabais...