Under de arkeologiske utgravninger i Midtbyen i Trondheim, kom arkeologene over en kirkeruin med et stort steinalter. Arkeologene er temmelig sikre på at det er Klemenskirken som er funnet.

«Steinene vi har avdekket her, er nasjonens vugge. Det var her Norge ble kristnet, noe som har preget norsk historie til denne dag, sier prosjektleder, arkeolog Anna Petersén ved Norsk institutt for kulturminneforskning (Niku).

Arkeologene har en tids vinterpause i utgravningene nå, og driver analysearbeid og dokumentasjon i et bygg ved siden av utgravningsstedet som ligger mellom Stubsgate og Søndregate.

«Det har vært lette etter denne kirken i 200 år. Rett nok står det ikke Klemenskirken på den, men jeg er sikker på at det er det vi har funnet – dokumentasjonen vi allerede har, taler for det, sier Petersén

Nå forbereder arkeologene vårens utgravninger.

Det er et lenge planlagt forretningsbygg på tomta som utløste arkeologiske undersøkelser. Det arbeides nå for at bygget får en konstruksjon som gjør det mulig for allmenheten å se restene etter Klemenskirken – slik tilfellet er for kirkeruinene som ligger under Folkebiblioteket og SpareBank1-bygget. Disse kirkene ligger bare steinkast fra kirken som nå er funnet.

Programleder er Jan Henrik Ihlebæk. Hør episoden i appen NRK Radio

MUSEUMs nyttårskavalkade tar oss med til Gruve 3 på Svalbard, som ble nedlagt i 1996. Snart skal de trange gruvegangene og oppholdsrommene bli museum og fortelle om gruvedriften som går tilbake til 1906. Domorganist Dan Rene Dahl har spilt inn noen variasjoner over "Nisser og Dverger" spesielt for Museum og det fører tankene til Henrik Wergelands nidvise mot Karl Johan. Slottet i Oslo ble aldri ferdig så lenge krigerkongen levde. Men på loftet på Slottet finnes i dag en vakker brystnål med diamanter og rubiner som forestiller det norske flagg. Den ble gitt videre fra Dronning Maud til kronprinsesse Märtha og var i bruk hver eneste dag under Annen verdenskrig.

I MUSEUMs kavalkade tar vi også turen til Tblisi i Georgia med riksantikvar Jørn Holme, vi får høre om Maritimt Museums nye utstilling " Et hav av søppel" og vi møter Nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre som forteller om landets aller eldste sanger. Programledere Øyvind Arntsen og Jan Henrik Ihlebæk. Hør episoden i appen NRK Radio

Erik av Pommern står i den norske kongerekken som regent fra 1389 til 1442. De siste årene unionskongen regjerte, bodde han på sitt slott i Visby. Slottet, eller borgen, var en del av den flere kilometerlange ringmuren rundt middelalderbyen Visby.

«Han drev faktisk med sjørøveri i Østersjøen, forteller professor i middelalderhistorie, Geir Atle Ersland. Ersland er nyutnevnt Unesco-professor knyttet til Universitetet i Bergen

I dag er det mulig å se grunnrisset og deler av det som en gang var et stort forsvarsanlegg.

Erik av Pommern ble hyllet i Nidaros i 1389 og kronet i Oslo domkirke 1392.

Ruinen av Eriks borg er bare en av severdighetene i Visby. På rekke og rad står flere ruiner etter byens mange middelalderkirker. En av dem er en liten rest av St. Olofs kirke – bygget for å minne om helgenkongen Olav. Han skal selv ha vært på Gotland.

Programleder er Jan Henrik Ihlebæk. Hør episoden i appen NRK Radio

De første sangene og melodiene som ble sunget her i landet, er nå samlet i et stort verk. Det er Nasjonalbiblioteket som har sluttført arbeidet med norske middelalderballader.

«Dette er en nasjonal begivenhet på linje med Asbjørnsen og Moes eventyr og sagautgaver, sier professor emeritus, Olav Solberg.

Nærmere 1 500 nedskrevne melodier og rundt 5 000 tekstvarianter av til sammen 265 balladetyper er registrert og finnes nå i et 12 binds verk

«Balladene representerer sammenhengen i norsk litteratur, språk og kultur. Det gikk nokså skeis med landet vårt i senmiddelalderen. Vi mista landet vårt, språket og har tynt utvalg av litteratur fra denne tiden. Men disse gamle visene har levd under dette og vært et bindeledd fram til i dag, sier Solberg.

«Nå håper vi denne komplette utgivelsen vil inspirere forskere – både på det musikalske og det tekstlige – til å gå dypere inn i dette stoffet. Her er det mye ugjort, sier Astrid Nora Ressem.

I Nasjonalbiblioteket vises nå en utstilling om norske middelalderballader. Den er det Astrid Nora Ressem som produsert.

Programleder er Jan Henrik Ihlebæk. Hør episoden i appen NRK Radio

Sølvskatten er verdens tredje største vikingskatt. Funnet på et jorde 10-15 norske mil nordøst for London. Skatten består av to ulike mynttyper. Den minste delen er fra kong Æthelreds tid, den største delen er fra tiden som fulgte like etter, da den danske kong Knut regjerte i både England, Danmark og Norge.

Dr Gareth Williams, kurator ved British Museum og ekspert på anglo-saksiske mynter fortelelr i MUSEUM om hva de 5248 sølvmyntene kan fortelle om vikingetidens England. – Mest sannsynlig er skatten gravd ned i siste del av Kong Knut den mektiges regjeringstid, det vil si rundt år 1035, sier Williams. Siden samtlige mynter er slått i England, er en mulig teori at skatten kan ha tilhørt en handelsmann i midt-England som solgte korn og ull til vikingskipene som kom inn fra Norge og Danmark til havnebyene mellom Norfolk og York på den engelske nordsjøkysten.

I MUSEUM er vi ofgså med på en "fundraiser" i residensen til Den norske ambassaden i London. Der møter vi Paul Coleman, metalldetektoristen som fant skatten den 21.desember 2014 og som nå kan se fram til å dele en sum som tilsvarer 15 millioner norske kroner med grunneieren. Programleder Øyvind Arntsen. Sendt første gang 3/12 2016. Hør episoden i appen NRK Radio

Oldemora til verdenskunstneren Edvard Munch var frue på prestegården Ullinsvin i Vågå. Nå foreligger boka «Christine Storm Munch (1746-1825) og hennar kokebok» - en fortelling om en spesiell kvinne og om de kondisjonertes matvaner.

«Christine hadde så mange sider. Hun sang så vakkert så folk gråt, hun var opptatt av matlaging og hadde en flott urtehage som hun brukte i matlagingen. Men også til å lege sykdom. Christine var også sterkt opptatt av astrologi og tidens mote, forteller Unn Bostad.

Bostad vokste selv opp som prestedatter på Ullinsvin og føler et slags slektskap til denne spesielle kvinna som levde på 1700-tallet. Derfor restaurerer ho renessansehagen på prestegården og det var Bostad som først tenkte de første tanker om en bok. Og det var hun som bidro til at Vågå nå er en av Munch-kommunene.

Medforfattere er lokalhistoriker og pensjonert lektor, Ivar Teigum, tidligere rektor Johan Storm Munch – Christine er hans tipp, tipp oldemor, kokken Arne Brimi og direktør for Gudbrandsdalsmusea – Torveig Dahl.

«Christines kokebok gir oss et viktig tidsbilde om hva slags festmat de kondisjonerte hadde på den tiden, sier redaktør av boka, Torveig Dahl.

Instrumentet sister var utbredt på den tiden Christine levde. Tom Willy Rustad er en av de svært få som behersker det i dag. Han forteller at det er det samme instrumentet som nevnes i Bergens-sangen. «Jeg tok min nystemte cithar i hende».

Programleder er Jan Henrik Ihlebæk. Hør episoden i appen NRK Radio

Under hele Annen verdenskrig bodde kronprinsesse Märtha og prinsebarna med en liten stab i huset Pooks Hill like utenfor Washington DC. De var kommet til USA som krigsflyktninger og den amerikanske president Franklin Roosevelts spesielle gjester. Fra første dag ble de som en del av presidentens nærmeste familie.

" Det var nær og hyppig kontakt mellom kronprinsesse Märtha og presidenten", sier forfatter Tor Bomann Larsen, som nettopp har gitt ut bind 7 i kongebiografien. Der siterer han fra tidligere upubliserte kilder, som de personlige dagbøkene til hoffsjef Wedel Jarlsberg og brevene fra kronprinsessens hoffdame Ragni Østgaard. Ifølge Bomann-Larsen spilte den norske kronprinsessen en stor og viktig rolle i den dødssyke presidentens liv. " Kanskje bidro hun til å forlenge livet til verdens mektigste mann, midt under de vanskeligste periodene av krigen", sier Bomann-Larsen.

I dette programmet får vi også høre utdrag fra TV-dokumentaren "Kronprinsesse Märthas krig", som blir sendt på NRK1 første juledag. Programleder Øyvind Arntsen. Se også andre podkaster med Tor Bomann-Larsen fra Museum, Hør episoden i appen NRK Radio

De første dagene i april 1940 kom tyske krigsskip seilende opp Kattegat og Skagerak i retning Norge. Den svenske vestkysten ble blokkert med minefelt og massivt tysk vakthold. Norske skip i Göteborg ble holdt i arrest. Men etterhvert greide noen å bryte blokaden.

«Mange av dem som var med på å bryte den tyske blokaden, er blitt glemt, sier forfatter Anders Johansson. Den tidligere journalisten i Dagens Nyheter har i flere år gravd i arkiver for å få et bedre bilde av det norsk-svenske samarbeidet, som tross svensk nøytralitet, foregikk i det skjulte på den svenske vestkysten.

«En del svensker var med i tilretteleggingen og var også med skip som forsøkte å bryte blokaden og komme seg over til de britiske øyer med blant annet svenske kulelager som skulle brukes i krigsmateriell.

«Noen ekspedisjoner lyktes – andre gikk katastrofalt dårlig.31. mars 1942 forlot ti norske skip Gøteborg- de såkalte kvarstadbåtene. To kom fram til målet – seks ble senket av tyskerne, eller mannskapet senket dem selv slik at lasten forsvant. To skip greide å komme seg tilbake til Gøteborg.

Tvillingbrødrene Arne og Ole Herwander var om bord på tankeren «Storsten». Den ble senket. Brødene gikk i hver sin livbåt. Bare Arne kom hjem igjen etter fangenskap i Sachsenhausen, forteller datteren Grete Herwander.

Programleder er Jan Henrik Ihlebæk. Hør episoden i appen NRK Radio

For 10 000-11 000 år siden begynte mennesker å hamre i berget her i landet for å lage redskaper. Først på 1600-1700-tallet ble renessansens teknologi tatt i bruk og da vokste bergverksindustrien til nye høyder.

«Vi kom sent i gang i forhold til resten av Europa, forteller historiker og forsker Bjørn Ivar Berg ved Norsk Bergverksmuseum på Kongsberg.

Berg har vært redaktør for et praktverk som nå foreligger. Det har tittelen «Bergverk i Norge – kulturminner og historie». Boka tar for seg et hundretalls bergverk rundt om i landet.

Det er teknologibyen Kongsberg som var det største anlegget i Norge.

Det var tyske bergverksingeniører som startet det hele. De sørget også for å bygge det som i dag er landets største barokk-kirke med 2400 sitteplasser. Den har sin parallell i Bergstaden Røros hvor det også er en stor kirke i norsk målestokk.

Store hjul drevet av vann var en forutsetning og å gjøre bergverksdriften effektiv på Kongsberg. Ved Haus Sachsen gruver i åsene over Kongsberg måtte man bygge kilometervis med renner som samlet opp regn og grunnvann slik at de store vanndrevne hjulene kunne kobles til knuseverk, pumper for å få vann opp av gruvene og til heiser.

«Det ble også bygget flere titalls store damanlegg som reservoarer for vannet, forteller museumspedagog Erik Engebretsen. Hans tippoldefar omkom under en brann i en av gruvene. Programleder Jan Henrik Ihlebæk. Hør episoden i appen NRK Radio

Folka som har bodd på og levd av gården Vågåsar i Nedre Bøverdalen har ikke vært ivrige på å rydde. Brev, bilder, dokumenter og gjenstander er opp gjennom tiden bare stua bort på stabburet. Nå er materialet henta fram og gir et unikt tidsbilde fra gården fra 1886 og framover.

«For meg har det vært en fantastisk reise i områdets og gårdens historie, sier pensjonert lærer Jorunn Kvale. Det er farsgården det dreier seg om, og ho har selv drevet den i over 20 år. Sønnen har for lengst overtatt. Han har rydda plass i et hjørne av låven hvor Jorunn nå har bygd opp et flott gårdsmuseum.

«Denne historien starter i 1886 da min farmor og farfar kjøpte gården, forteller Kvale.

Hun understreker at alt materiale handler om hverdagsliv i bygda og på gården. Det er amerikabrev, det er dokumentasjon hvor mye ost som ble produsert på setra, priser på dette og hint – og det er spennende historie om emigrantskipet «Norge» som grunnstøter ved Rockall i 1904. Og det er rørende kjærlighetsbrev.

«Materialet forteller meg at jeg er et ledd i en lang lenke. Og ønskt er at dette materialet skal følge med gården til kommende generasjoner. Enhver gård eller bolig burde ha sitt lille museumsrom som forteller historien om levd liv, sier Jorunn Kvale.

Programleder er Jan Henrik Ihlebæk. Hør episoden i appen NRK Radio