Noen å hate har flyttet. Hør podkastserien i strømmetjenesten PodMe, eller i Aftenposten-appen om du er abonnent. Ti år etter 22. juli tar Noen å hate deg med inn i en internettkultur som hyller Anders Behring Breivik og radikaliserte Philip Manshaus

Sommeren 2019 er 17 år gamle Johanne Zhangjia Ihle-Hansen redd for storebroren, som er hjemme igjen. På veggen på rommet hans henger et hakekors da en skuddsikker vest blir levert på døren.

På Fosen folkehøgskole merker kameraten Benjamin Aas at Philip forandrer seg. Han går rundt med en pocketbibel og sier drøye og upopulære ting. På nettet leser han om massakrer rundt om i verden og søker på «våpenforskrift» og «Behring Breivik». Bestevenninnen «Kristine» tenker: «Nå mister jeg Philip».

Hvordan vet du om noen er farlig? Tenåringen «Robin» var på vei til å bli nynazist da læreren hans ba om en prat. Siv Sørensen i PST ser flere fellestrekk hos dem som blir terrorister. Og Philip Manshaus? Han nærmer seg 20 år, består ikke psykologieksamen og vil tilbake til naturen.

Hvem er de sinte unge mennene som får ut frustrasjon og forakt på internett? Før Philip Manshaus landet på at høyreekstremisme var svaret, utforsket han identiteten sin som emo på Oslo S. Møt to av kompisene hans fra denne tiden og 38 år gamle Lasse Josephsen. Han ble trukket mot det hatefulle og brukte mange timer hver eneste dag på mørke forum. Nå bruker han mye tid på å forstå sinte unge menn på nett.

Etter 22. juli var luften full av kjærlighet. En av dem som gråt denne dagen, var Philip Manshaus. Åtte år senere skjøt han den adopterte stesøsteren sin med en salongrifle og planla å drepe så mange som mulig i en moské. Det siste tiåret er flere unge menn blitt radikalisert på nett. Noen ble soloterrorister og utløste en høyreekstrem terrorstafett.

Ti år etter 22. juli tar vi deg med inn i en internettkultur som hyller Anders Behring Breivik og radikaliserte Philip Manshaus.