Ola Bremnes skriver mange sanger inspirert av nordnorsk historie og er med på å definere vår identitet. I dag slippes Balladen om Jonas Falch. Vi snakker med Ola om inspirasjonen, hendelsen og om hvordan musikerne takler coronatørken.
Ola Bremnes og balladen om Jonas Falch. Utrolig bra at denne nordnorske fortellertradisjonen blir holdt i hevd via vår landsdelsmusikere og tekstforfattere. Vi har sterk tradisjon til muntlig overlevering av nettop vår identitet.
-Jeg ble først kjent med historien som relativt ung mann. En av øyas beste fortellere, patrioter og sjømenn, Dagfinn Ronæss fortalte en noe annen historie enn den offisielle historien. Den gikk innpå meg da. For historien bærer den nordnorske identitet på sine skuldrer. Havet, arbeidskraumen og nærheten til naturen.sier programleder Jitse Buitink
Den bærer også bevis for den sterke Saga- tradisjonen i Nord-Norge. Avstander va lang og det kunne være vanskelig å få med nyanser i historiene. Manndrapardagen er først og fremst en slik historie. Den har skjedd, den er ekte og den har alle elementer som behøves for å forsterke vår egen identitet.
Men med det så skape vi også en motpol til vår identitet. Og i denne historien blir denne motpolen handelsmannen Jonas Falch. Han blir stående igjen som Andenes store syndebukk. Vi har lært at det er hans feil at Andenes nesten forsvant.Noen sier han lurte fiskerne ut på havet og noen sier han skjenkte dem modig. Vi har, etter hva jeg vet, ingen offisiell forklaring etter hendelsen.
Men det vi kan anta er at ulykken i 1821 var et resultat av den store strukturendringen ved århundreskiftet når båten blei større og meir effektiv, handelsblokade av engelskmenn som bragte sult og armod og lite fisk i havet.
Vi må også se historien slik vi ble kjent med den i lys av tiden vi er i. Folket mot staten, vi var midt i en identitetskrise. Mens østlendingene romaniserte bondelivet, ble det fiskeren som var vår identitet. Det var enklere å lage en god historie om den slemme handelsmannen i kamp mot oss selv. Falch ble satan.
Ettervirkningen var harde. Vi får et samfunn som først og fremst ikke klarer å levere fisk, vi mister båter, folk og knowhow. På havet ser vi en hyppigere drukningsstatestikk frem til losskøytene blir mer sjødyktige. Og på land ser familier seg nødt til å flytte. Dermed får handelen seg en knekk også. Fra 1801 til 1845, mister Andenes halvparten av sine innbyggere.
Det er først ved etableringen av redningsselskapet at vi ser en drastisk nedgang i drukningsulykken.
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
