Norsk for Beginners

Email: [email protected]

Transcript: https://laernorsknaa.com/5-6-apples-in-hardanger

Support me here -->

Patreon: ⁠⁠⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠⁠⁠

Donasjon (Paypal): ⁠⁠⁠⁠Doner (paypal.com)⁠⁠⁠

For more content to learn Norwegian -->

YouTube: ⁠⁠⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A⁠⁠⁠

Epler i Hardanger

Epler dyrkesi Asia, Amerika og Europa. Det er en av få frukter vi faktisk kan dyrke i Norge. De aller fleste frukter trenger et varmere klima for å overleve, men enkelte eplesorter klarer seg i det norske klimaet. Epledyrking kom til Norge fra England. Kilder tyder på at engelske munker tok med seg epledyrking til Norge på ca. 1300-tallet.

I Norge er det mest kjente stedet for epledyrking i Hardanger på Vestlandet. Hardanger er et større område som ligger litt innenfor Bergen. Det er ikke langt ifra Bergen. Det er et svært fint område med fjell og fjorder. Hardanger er et område som har ganske midle vintre og våren kommer ikke så seint som den gjør lenger nord i Norge. Blandingen av et kjølig klima på våren og mye lys gir eplene en både frisk og syrlig smak. Norske epler pleier å være litt friskere og mindre søte enn andre epler. Den milde vinteren i Hardanger gjør at epletrærne ikke får frostskader når det er på det kaldeste. Det er 380 fruktbønder i Hardanger som jobber med å dyrke og høste epler.

Det er ikke bare epler som blir produsert i Hardanger; de produserer også en kjent eplesider. Eplesider fra Hardanger har blitt produsert siden 1800-tallet. Det er altså lange tradisjoner for å lage eplesider i Hardanger. Det finnes forskjellige typer eplesider, og det er mulig å lage ganske forskjellige smaker. For eksempel vil eplene variere i sødme, man kan variere alkoholinnholdet og gjæringsprosessen. Alle disse prosessene vil ha innvirkning på smaken. De vil påvirke hvordan sideren smaker.

2021 var et uvanlig bra år for epledyrking i Hardanger. Det blei høsta 1,795,000 epler i Hardanger i år. Gjennomsnittet ligger på ca. 1,000,000. 2021 er et rekordbra år for epler i Hardanger. Det er helt annerledes i år sammenligna med i fjor. 2020 var et veldig dårlig år for epler i Hardanger, og det blei bare høsta 650,000 epler. Det er nesten tre ganger færre enn i 2021. Eplebønder sier at de må regne med et dårlig år for epler hvert femte år. 2015 var for eksempel også et dårlig år for epler. Temperaturen på våren og sommeren og nedbør avgjør om det blir et bra eller dårlig år for epler. 2021 har vært et veldig bra år for epler.

Email: [email protected]

Transcript: https://laernorsknaa.com/5-5-milk-and-lactose-tolerance-in-norway

Support me here -->

Patreon: ⁠⁠⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠⁠⁠

Donasjon (Paypal): ⁠⁠⁠⁠Doner (paypal.com)⁠⁠⁠

For more content to learn Norwegian -->

YouTube: ⁠⁠⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A⁠⁠⁠

Melk og laktosetoleranse i Norge

I Norge drikker vi først og fremst kumelk. Vi bruker også geitemelk og litt reinsdyrmelk, men dette er mindre vanlig enn kumelk. I Norge er det mulig å kjøpe kumelk i litt ulike varianter, alt etter fettinnholdet. Skumma melk har minst fett med bare 0,1% fett. Lettmelk er den vanligste melka i Norge; den har 1% fett. Imellom skumma melk og lettmelk har vi ekstra lettmelk med 0,5% fett. Den melka vi drikker som har høyest fettinnhold er helmelk med 3,5%. Det er vanlig å lage grøt med helmelk. Dersom fettinnholdet er høyere enn dette er det enten fersk melk rett fra kua eller så er det fløte. Fløte kan ha fettinnhold på 18% til 35%.

I Norge bruker vi melk til matlaging, vi drikker den og vi bruker den til å bake med. Det er veldig vanlig å ha melk på frokostblandinga si i Norge, eller å drikke et glass med melk med brødskivene. Jeg husker at det var vanlig å få utdelt skolemelk på både barneskolen og ungdomsskolen. Barneskolen er fra man er 6 til 12år og ungdomsskolen er fra 13 til 15år. Denne ordningen fungerte slik at vi kunne melde oss på for å få melk på skolen. Da fikk man en melkekartong på ca. 2,5dl hver eneste dag ved lunsjen. I Norge er det generelt et stort fokus på at melk er sunt. Proteininnholdet i melk er av veldig høy kvalitet. I tillegg er det mange bra vitaminer i melk som vitamin D, E og K. I tillegg er det mye kalsium i melk som er viktig for beina og tennene. Barn har skjelett og bein som vokser mye og endrer seg. Da er det viktig at de får nok kalsium. Jeg tror det er grunnen til at vi fikk subsidiert melk på skolen.

Jeg tror en av grunnene til at vi har et så positivt syn på melk i Norge er at mesteparten av befolkningen tåler laktose. Laktose er melkesukker og det er ikke alle som klarer å fordøye dette. Dersom man ikke klarer å fordøye laktose sier man at man har laktoseintoleranse. Alle spedbarn opp til en viss alder tåler laktose. Det er først når man blir eldre at mange mister evnen til å bryte ned laktose. Laktoseintoleranse er veldig vanlig i verden. Faktisk er det bare mindretallet av voksne mennesker som tåler laktose. I Asia er 80-100% laktoseintolerante. I Afrika sør for Sahara er 85-100% laktoseintolerante. Blant søreuropeere er dette 60-85%. Blant hvite amerikanere er det bare 10-25% som er laktoseintolerante. Det er likevel nordeuropeere som tåler laktose best. I Nord-Europa er det bare 5-15% som har laktoseintoleranse. Norge er et av landene i verden med høyest toleranse for laktose. Blant den norske befolkningen er det bare 2-3% som er laktoseintolerante. Det betyr at 97% av voksne nordmenn tåler laktose. Det er veldig uvanlig sammenligna med resten av verden.

For seafood recipies in Norwegian: https://godfisk.no/

Email: [email protected]

Transcript: https://laernorsknaa.com/5-4-norwegian-seafood-cod-and-salmon

Support me here -->

Patreon: ⁠⁠⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠⁠⁠

Donasjon (Paypal): ⁠⁠⁠⁠Doner (paypal.com)⁠⁠⁠

For more content to learn Norwegian -->

YouTube: ⁠⁠⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A⁠⁠⁠

Norsk sjømat: Torsk og laks

Norge er kjent for sin sjømat. I 2014 eksporterte Norge sjømat til over 150 land. En grunn til dette er at Norge har en lang kyst. Norge har mye hav. I tillegg er det mange fjorder i Norge. Det gir mange gode mat- og gytemuligheter til fisken. Å gyte er når fisken «parer seg». Norge er kanskje spesielt kjent for torsk og laks. Jeg kommer til å fokusere på disse to i denne episoden. Vi begynner med torsk.

Torsk er en veldig viktig del av norsk matkultur. Mange nordmenn spiser torsk hver eneste uke. Lettsalta torsk er for eksempel en veldig vanlig matrett. Det er fersk torsk som man salter og koker. Det er vanlig å ha smelta smør og poteter ved siden. De viktigste stedene for torskefiske i Norge er Lofoten og Vesterålen i Nord-Norge og Møre på Nord-Vestlandet. Torsk er en hvit fisk med en ganske mild smak. Det er kanskje grunnen til at den er så populær. I tillegg er den veldig sunnmed masse proteiner.

Torsk er ikke bare viktig for Norge nå; den har også vært viktig for Norge i historien. Torsk har en viktig historisk betydning i Norge. Sannsynligvis har mennesker i Norge fiska torsk så lenge det har vært mennesker her. Torskefiske er et eget begrep i Norge. Dette gjaldt spesielt for noen steder i Nord-Norge. Da ville mennene på gårdene gå ut i fiskebåtene og fiske etter torsk. Kvinnene og barna var igjen og gjorde gårdsarbeidet imens mennene var borte for å fiske. For mange var torskefiske en viktig næringskilde.

Email: [email protected]

Transcript: https://laernorsknaa.com/5-3-farikal-and-smalhove/

Support me here -->

Patreon: ⁠⁠⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠⁠⁠

Donasjon (Paypal): ⁠⁠⁠⁠Doner (paypal.com)⁠⁠⁠

For more content to learn Norwegian -->

YouTube: ⁠⁠⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A⁠⁠⁠

Fårikål og smalahove

Fårikål og smalahove er to veldig tradisjonelle norske matretter. Begge er laga av sau, eller «får» og «smale» som er andre ord som betyr sau. Likevel er de ganske annerledes. Vi begynner med fårikål.

Fårikål består av tre ord: «Får», «i» og «kål». Det betyr rett og slett sau i kål. For å lage fårikål tar man sauekjøtt og koker det sammen med kål. I tillegg er det viktig å krydre det med masse pepper. Den høres simpel ut, og det er den også. Det tar litt tid å koke, men ellers er det veldig lett å lage. Det er vanlig å ha potet ved siden av.

Hvorfor snakker jeg da om denne simple retten? Vel, den er kåra til Norges nasjonalrettav det norske folk først i 1972 på et radioprogram og seinere også i 2014. Fårikål har altså blitt kåra to ganger til Norges nasjonalrett. Det er altså en veldig norsk rett. Men er den gammel? Å koke grønnsaker sammen med sauekjøtt er nok veldig gammel. Men selve retten fårikål hører vi først om på 1800-tallet. Første gang fårikål dukker opp i ei kokebok er i 1835.

Email: [email protected]

Transcript: https://laernorsknaa.com/5-2-brown-cheese

Support me here -->

Patreon: ⁠⁠⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠⁠⁠

Donasjon (Paypal): ⁠⁠⁠⁠Doner (paypal.com)⁠⁠⁠

For more content to learn Norwegian -->

YouTube: ⁠⁠⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A⁠⁠⁠

Brunost

Brunost er en veldig norsk matvare. Kanskje du har prøvd det i Norge? Den er brun og søt. Konsistensen er ganske tykk. Brunost er ikke som annen ost. Det er kanskje best å ikke tenke på det som ost; det ligner kanskje mer på karamell. Brunost passer veldig godt sammen med syltetøy. Man kan bruke det i dessert eller bare på skiva. Men hva er egentlig brunost?

Vel, brunost er laget av myse. Myse er avfallet av osteproduksjonen. Myse er det som er igjen i melka etter at man har tatt ut ostestoffet. I vanlig ost bruker man ostestoffet i melka; det gjør man ikke i brunosten. Så brunost er veldig annerledes enn vanlig ost. De er laga av to helt forskjellige ting.

I Norge bruker vi ofte brunost som pålegg. Pålegg er det man har oppå skiva. Man kan altså ha det på brød. Jeg hadde selv ei brødskive med brunost med syltetøy på skolen hver eneste dag. Det er også vanlig å bruke brunost i desserter. For eksempel er det vanlig å ha brunost på vaffelen i Norge. Da tar man gjerne litt smør på vaffelen og noen skiver med brunost.

Det finnes ulike typer brunost. Faktisk finnes det en flytende brunosttype som heter prim. Prim har over 30% vann. Det gjør at det er mulig å smøre prim på skiva, akkurat som peanøttsmør. Ekte brunost har derimot mye mindre vann. Det gjør at de er faste. I Norge bruker vi ostehøvel til å skjære brunosten i skiver. I tillegg til vannmengden er det forskjell på hvor mye fløtebrunosten har i seg. Fløte er veldig fettholdig melk. Fettinnholdet kan variere fra 7% til 28% i brunosten. Det kan altså være veldig mye fett i brunost.

Brunost har veldig lange tradisjoner. De første kildene som nevner brunost er fra 1400-tallet i Norge. Denne brunosten hadde mye mindre fett i seg enn dagens moderne brunost. Denne brunosten blei laga på bondegårder rundt omkring i Norge. Den moderne brunosten blei funnet opp på 1800-tallet. Anne Haav laga oppskrifta på den første moderne brunosten på 1800-tallet. Hun bodde på en gård i Gudbrandsdalen på Østlandet. I 1908 begynte et meieri å masseprodusere brunosten til Anne Haav. Slik begynte den moderne brunosten å spre seg i hele Norge.

Email: [email protected]

Transcript: https://laernorsknaa.com/norwegian-cuisine-and-food-culture

Support me here -->

Patreon: ⁠⁠⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠⁠⁠

Donasjon (Paypal): ⁠⁠⁠⁠Doner (paypal.com)⁠⁠⁠

For more content to learn Norwegian -->

YouTube: ⁠⁠⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A⁠⁠⁠

Norsk matkultur

Norge ligger langt nord: Vinteren er lang og sommeren er kort. Det er vanskelig å drive jordbruk i Norge. Dette har gjort at man har brukt andre kilder til mat i tillegg. For eksempel fiske, plukking av bær og urter og dyr. Det man lager maten av kaller vi ofte råvarer på norsk. Råvarer kan for eksempel være fisk som man deretter lager en fiskematrett av. Råvarene i Norge er ofte tilgjengelige i ganske korte perioder. For eksempel torskefiske i Nord-Norge eller eplesesongen. Dette gjør at det vokser mye på kort tid, men det er ikke tilgjengelig resten av året. Resten av året får man ikke tak i de råvarene. I norsk matkultur har det derfor vært viktig å lage metoder for at maten skal holde lenger uten å bli dårlig.

La oss begynne med å se på noen vanlige råvarer i norsk mat. Vi begynner med kjøtt og fisk. Før i Norge var det viktig å slakte dyrene på høsten. Dyra hadde da spist mye på våren og sommeren og var klare til å slaktes og så spises. I tillegg var det ikke nok mat til å gi alle dyrene nok på vinteren. I Norge spiste man derfor bare ferskkjøtt på høsten. Likevel var det bare litt av kjøttet som blei spist. Mesteparten av kjøttet blei salta, tørkaeller røykt slik at det skulle holde lenger. Spekemat har for eksempel sterke tradisjoner i Norge. Spekemat er salta og tørka kjøtt.

Norge er et land med lang kyst. Langs kysten har man derfor alltid brukt fisk. For eksempel er norsk laks verdenskjent i dag. Likevel er det kanskje torsken som har vært den viktigste fisken for Norge i historien. I Norge har man også lange tradisjoner for å spise og selge tørrfisk. Tørrfisk er tørka fisk som holder seg lenger.

Melk blei for det meste brukt til å lage ost og smør. Fersk melk holder seg ikke så lenge og det var ikke så vanlig å drikke mye fersk melk før på 1900-tallet. Ost har likevel lange tradisjoner i Norge.

Kornslaga bygg og havre var vanligst i Norge før. Mange steder i Norge er det vanskelig å dyrke korn. For eksempel kan det være ganske kaldt på våren mange steder i Norge. Det kan drepe mye av kornet. Andre steder regner det veldig mye. På store deler av Vestlandet er det for mye regn for mange typer korn. Da poteten kom på 1700-tallet til Norge var den derfor viktig for norsk matkultur. Poteten gjorde at folk i Norge fikk det bedre. Potet har blitt en veldig viktig del av norsk matkultur.

Email: [email protected]

Transcript: https://laernorsknaa.com/4-10-the-reformation-in-norway

Support me here -->

Patreon: ⁠⁠⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠⁠⁠

Donasjon (Paypal): ⁠⁠⁠⁠Doner (paypal.com)⁠⁠⁠

For more content to learn Norwegian -->

YouTube: ⁠⁠⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A⁠⁠⁠

Reformasjonen i Norge

Reformasjonen begynte i 1517 da Martin Luther publiserte sine 95 teser i Wittenberg i Tyskland. Luther kritiserte kirka og ønska å reformere den. Reformasjonen førte til store endringer i Europa. Kirka i Vest-Europa blei splitta mellom katolikker og protestanter. Mange land og områder i Nord-Europa blei protestantiske, mens Sør-Europa holdt seg tilkatolisismen.

Reformasjonen hadde store religiøse, kulturelle og politiske konsekvenser. Dette er for mye å se på i én episode, derfor kommer jeg til å forenkle litt. Bakgrunnenfor reformasjonen er også viktig. Reformasjonen var basert på humanismen og renessansen i Europa. I tillegg kan man knytte inn politiske faktorer i bakgrunnen. Så la oss forenkle litt. Luther starta reformasjonen i 1517. Dette spredde seg til flere områder i Tyskland. Luther blei fordømt som kjetteri Worms i 1521. Paven sa offisielt at Luther og hans tilhengere hadde feil. Etter en krig blei derimot Lutheranismen, en retning innenfor protestantisme, godkjent i 1555 i Augsburg. La oss nå flytte fokuset fra Europa til Danmark og Norge.

Norge var i en union med Danmark da reformasjonen brøt ut på 1500-tallet. Norge var altså under Danmark i denne perioden. Danmark hadde tette bånd til Tyskland. Danmark ligger nærmer Tyskland, og dette gjorde at reformasjonen spredde seg raskt til Danmark. Christian 3., konge av Danmark, erklærte i 1536 at statsreligionen i Danmark-Norge skulle være Lutheranismen. Dette førte til at lutherske biskoper erstatta de katolske biskopene; klostrene blei lagt ned og stengt; kirkas eiendommer blei gitt til kongen; og Christian 3. blei offisielt kirkas øverste leder. Det var altså mange fordeler for Christian 3. å innførelutheranismen i Danmark-Norge.

I Norge var kirka den største organisasjonen på 1500-tallet. Den katolske kirka var også den viktigste politiske institusjonen i Norge. Erkebiskopen av Nidaros, den viktigste personen i Norge, var leder av det norske riksrådet. Det norske riksrådet styrte Norge sammen med kongen. Det var altså viktig for Norge sin stemme i unionen med Danmark.

Email: [email protected]

Transcript: 4.9 - The Hanseatic League – Lær norsk nå (laernorsknaa.com)

Support me here -->

Patreon: ⁠⁠⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠⁠⁠

Donasjon (Paypal): ⁠⁠⁠⁠Doner (paypal.com)⁠⁠⁠

For more content to learn Norwegian -->

YouTube: ⁠⁠⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A⁠⁠⁠

Season 3, episode 7 (Bergen): https://laernorsknaa.com/3-7-bergen/

Episode 31 of Lær Norsk Nå! (German loanwords in Norwegian): https://laernorsknaa.com/31-tyske-laneord-pa-norsk/

Hansaforbundet

Hansaforbundet var et samarbeid mellom handelsbyer i Nord-Tyskland og Nederland. Hansaforbundet utvikla seg på slutten av 1100-tallet. Noen viktige byer var Köln, Lübeck og Hamburg. I 1300 blei Lübeck den ledende byen i Hansaforbundet. Lübeck blei den viktigste byen i Hansaforbundet rundt år 1300.

Utviklinga av Hansaforbundet var gradvis. Det utvikla seg først på 1100-tallet med samarbeidende nord-tyske kjøpmenn. Dette utvikla seg til et forbund av byer, særlig i Nord-Tyskland. I 1367 var forbundet fult utvikla. Da var det 70 byer på møte i Köln.

Hansaforbundet var sterkest fra 1300 til midten av 1400-tallet. Lübeck var den ledende byen i hele denne perioden da forbundet var på sitt mektigste. Hansaforbundet hadde i denne perioden utenlandske kontorer i Novgorod, London, Brugge og, viktigst for oss, i Bergen. Hansaforbundet begynte å handle med Bergen i 1278. De åpna ett eget kontor i Bergen i 1350-årene. Tørrfisk var den viktigste handelsvaren som de tyske kjøpmennene kjøpte i Norge. De kjøpte tørrfisk i Bergen og solgte det videre til land som Frankrike og Spania. Tørrfisk er fisk som man tørker i et kaldt klima. I Norge er spesielt Lofoten i Nord-Norge kjent for tørrfiskproduksjon. I middelalderen kom fisken fra Nord-Norge til Bergen. Hanseatiske kjøpmenn kjøpte deretter tørrfisken.

Email: [email protected]

Transcript: https://laernorsknaa.com/4-8-the-black-death-in-norway

Support me here -->

Patreon: ⁠⁠⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠⁠⁠

Donasjon (Paypal): ⁠⁠⁠⁠Doner (paypal.com)⁠⁠⁠

For more content to learn Norwegian -->

YouTube: ⁠⁠⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A⁠⁠⁠

Svartedauden i Norge

Svartedauden er kanskje den verste pandemien i historien i prosentdelen av befolkningen den drepte. Svartedauden drepte store deler av verdens befolkning i middelalderen. Pesten rammaEuropa og deler av Asia fra 1346 til 1353. I Norge kom pesten i 1349.

Hva er pest? Det er en bakterie-sykdom som er svært dødelig. Den blir spredd ved loppebitt. Disse loppene bor ofte på rotter. Når rottene dør, så går loppene over på mennesker. Loppene biter mennesker som dermed blir smitta av pest. Rottene blei spredd rundt omkring i Europa ved hjelp av skip. Disse rottene spredde pesten rundt omkring i Europa. Pesten varte helt fram til 1600-tallet i Norge, men det var det første utbruddet som var verst. Det var første gangen pesten kom til Norge som var det verste.

Ifølge den islandske presten Einar Hafliðason kom pesten til Bergen fra England i 1349. Einar levde da pesten kom til Norge og er en viktig kilde til pesten her. Pesten spredde seg fra Bergen til hele Norge. Bergen var den viktigste byen i Norge på denne tida så pesten spredde seg raskt til andre steder.

Vi er ikke helt sikre på hvor mange som døde av pesten i Norge, men sannsynligvis var det minst 30% av befolkningen. Det var altså mange som døde av pesten i Norge. Dette var likevel ikke det eneste utbruddet av pest i Norge. Pesten kom tilbake flere ganger. Vi kjenner til mer enn 20 pestangrep i Norge fra 1349 helt til 1654.

Pesten førte til mye død og elendighet. Likevel var det ikke bare negativt. De som overlevde pesten, fikk det bedre i Norge. Fram til 1349 vokste befolkningen i Norge. Det blei flere og flere folk i landet. Dette gjorde at folk måtte bruke dårligere og dårligere jordbruksland for å mate alle. Mange i Norge var derfor fattige. Før svartedauden levde det kanskje så mange som 500,000 i Norge. I 1500 var folketallet i Norge bare 200,000. Færre folk betydde at det var mer land til folk. Folk kunne forlate de dårlige gårdene for å flytte til de bedre gårdene med bedre jord. Mange blei derfor rikere av pesten. Norge nådde faktisk ikke 500,000 innbyggere før i 1700. Det tok altså lang tid før folketallet kom tilbake til det det hadde vært før pesten.

Email: [email protected]

Transcript: https://laernorsknaa.com/4-7-the-kalmar-union/

Support me here -->

Patreon: ⁠⁠⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠⁠⁠

Donasjon (Paypal): ⁠⁠⁠⁠Doner (paypal.com)⁠⁠⁠

For more content to learn Norwegian -->

YouTube: ⁠⁠⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A⁠⁠⁠

Kalmarunionen

Kalmarunionen blei inngått i seinmiddelalderen. Det var en politisk foreningmellom Danmark, Norge og Sverige som varte formelt fra 1397 til 1521. Dette var en periode i europeisk historie der det var vanlig å inngå unioner. Mange unioner i Europa blei inngått i denne perioden. For eksempel inngikk Castilla og Aragon i Spania en union i 1479 og Polen og Litauen gikk inn i en union med hverandre i 1569. Vi bør forstå Kalmarunionen i lys av dette.

Margrete I, dronning av Danmark, var hovedpersonen bak Kalmarunionen. Hun var gift med kongen av Norge Håkon VI Magnusson. Da Håkon døde i 1380 blei sønnen til Håkon og Margrete utropt til konge i Norge. Problemet var bare at han ikke var gammel nok til å være konge ennå. Det gjorde at Margrete herskai Norge til sønnen blei gammel nok. Men så døde sønnen også og Margrete hadde ingen mannlige slektninger. Likevel klarte Margrete å fortsette å styre i Norge og i Danmark. Hun utnevnte søsterdattersønnen sin Eirik til tronarving. Eirik var altså sønnen til datteren til søsteren til Margrete. Det viser litt hvor komplisert det er.

I tillegg var Danmark og Norge i krig mot Sverige. Krigen varte helt til 1396. I 1396 blei Eirik hylla til konge av Sverige. Eirik skulle altså bli konge i Danmark, Sverige og Norge, og slik samle Skandinavia. I tillegg til disse tre rikene var også Finland en del av Sverige på denne tida. Store deler av Norden blei altså samla ved Kalmar unionen. Selv om det var Eirik som blei krona som konge, så var det dronning Margrete som var hovedarkitekten bak unionen. Det var hun som var hovedpersonen i samlingen av Skandinavia. I 1397 blei Kalmarunionen offisielt inngått.