Øyet slippes i en tid der fokuset på synet og hvordan vi stadig eksponeres for bilder og inntrykk er et hett tema. Vi blir bombardert med inntrykk!, sies det ofte. På den ene siden har vi alle behov for å bli sett, på den andre siden trenger vi å bevare en privatsfære som er bare vår egen. Samtidig som visualitet stadig aktualiseres på nye måter, har forholdet mellom synet og tanken, så vel som billedkunsten og litteraturen, en lang historie preget av både strid og gjensidig utveksling. I Prosopopeia #1-2 2017 utforskes synet og blikket, i metaforisk og konkret forstand, både gjennom tekst og bilder.

Ine Sætre: En nordnorsk, autistisk filosofistudent som drikker for mye kaffi. Skriver kortprosa og poesi, helst blant trær. Er allergisk mot både bjørkepollen og katt, men må likevel kose med alle pusene, eller i det minste mjaue til dem.

Katrine Heiberg: Tidligere redaktør for Prosopopeia. Hennes siste nummer var «Historiens slutt», men nå gjør hun altså et post-apokalyptisk comeback. Katrine skriver bokanmeldelser for Morgenbladet, har studert allmenn litteraturvitenskap ved UiB og gått på Skrivekunstakademiet i Hordaland. Hun erklærer at hun har noen øye-relaterte dikt på repertoaret, men at hun ellers er mest opptatt av munnen.

Amelia Zellien: En 21 år gammel skribent og illustratør. I morgen skal hun begå et fiktivt karakterdrap av et medlem i en gruppe mennesker som både får og tar mye plass i denne lille byen kalt Bergen.

Tomas Espedal: Debuterer som tidsskriftdikter i dette nummeret av Prosopoeia og skal lese for oss denne kvelden. Kanskje leser han fra teksten som står i bladet, kanskje leser han noe helt annet. Det er ikke godt å vite og vi gleder oss til å bli overrasket.

Arrangør: Prosopopeia i samarbeid med Litteraturhuset