I romanen Jenter som meg møter vi Asya – en sint tenåringsjente. Sint på foreldrene som ikke lærer seg norsk, på læreren som ikke klarer å uttale navnet hennes riktig, på søsteren som er gift med en drittsekk – og på gutten hun er forelsket i, som er sammen med noen andre.

Forfatter Bibi Fatima Musavi skildrer med glimt i øyet og stort alvor hva det vil si å være ung og muslimsk jente i Norge i dag. Med setninger som slår, og refleksjoner som treffer, gir Jenter som meg leseren en sår, ærlig og viktig fortelling om tilhørighet, sinne og håp.

Sammen med Irmelin Kjelaas skal hun samtale om boka, om identitet og representasjon, og om å løfte fram stemmer som sjelden får plass i litteraturen.

Bibi Fatima Musavi (1998) er født og oppvokst i Oslo og har foreldre fra Afghanistan. Jenter som meg er hennes første bok. For boka fikk hun Kulturdepartementets debutantpris og NBUs debutantpris Trollkrittet. Hun er også nominert til Uprisen og Nordisk råds litteraturpris for barne- og ungdomslitteratur.

Irmelin Kjelaas er førsteamanuensis i norskdidaktikk ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU og har ledet en rekke samtaler på Litteraturhuset i Trondheim.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hver dag blir mennesker dømt til døden og henrettet – ofte etter urettferdige rettssaker eller for handlinger som ikke engang er internasjonalt anerkjente forbrytelser. Samtidig ser vi en positiv utvikling: stadig flere land avskaffer dødsstraff, og i dag har 145 land enten fjernet straffen i lovverket eller sluttet å praktisere den.

Likevel er situasjonen alvorlig. I 2024 registrerte Amnesty 2087 dødsdommer, i tillegg kommer antakeligvis flere tusen i Kina. Det er bare få land, spesielt Iran, Saudi-Arabia og Irak, som gjennomfører det store flertallet av henrettelsene i verden. I Iran rammer dødsstraffen ofte minoriteter, spesielt kurdere og balutsjere, og myndighetene bruker henrettelser for å vise sin makt og skremme befolkningen til taushet.

I denne samtalen skal vi utforske hvilke faktorer som har vært avgjørende for at mange stater har valgt å slutte med dødsstraff, og hvordan disse erfaringene kan brukes til å legge press på de landene som fortsatt praktiserer den. Vi spør også hvilken rolle Norge kan spille i det internasjonale arbeidet mot dødsstraff.

Hvordan ser utviklingen ut globalt, og hva kan vi gjøre for å bidra til en verden uten dødsstraff? Dette og mer belyses i en panelsamtale med tre sterke stemmer:

Gerald Folkvord, politisk rådgiver i Amnesty International Norge, Mahmood Amiry-Moghaddam, grunnlegger og leder av menneskerettighetsorganisasjonen Iran Human Rights og ekspert på dødsstraff i Iran, og Milica Javdan, statsviter og politisk rådgiver i organisasjonen Human Rights Research League.

Mahmood Amiry-Moghaddam er professor ved Universitetet i Oslo. Han er grunnlegger og leder av menneskerettighetsorganisasjonen Iran Human Rights, som arbeider for å avskaffe dødsstraff og fremme menneskerettigheter i Iran. Amiry-Moghaddam er en ledende stemme i kampen mot dødsstraff og andre alvorlige menneskerettighetsbrudd, og en av verdens fremste eksperter på dødsstraff i Iran. I 2007 ble han tildelt Amnestyprisen for sitt dedikerte arbeid for enkeltmennesker i Iran.

Gerald Folkvord er politisk rådgiver i Amnesty International Norge og jobber spesielt med spørsmål rundt statens maktbruk, sikkerhetspolitikk, ytringsfrihet og digital overvåkning.

Milica Javdan er statsviter og politisk rådgiver i organisasjonen Human Rights Research League, en forskningsbasert menneskerettighetsorganisasjon med rådgiverstatus i FN og aktivt engasjement ved FNs menneskerettighetsråd.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

«Jeg blei ikke født same. Jeg var bare et spedbarn i armene til mora mi på sykehuset.»

I Sameproblemet møter vi Marie Engmo, som nylig har blitt mor for første gang. Hun bor i Frankrike, langt fra røttene sine. Den natta áhkku – mormoren hennes – dør, er Marie den eneste i slekta som ikke kjenner noen forandring. Hun forlater datteren og samboeren og reiser hjem til Finnmark for å delta i begravelsen. På veien til hjembygda bestemmer hun seg for å skrive áhkkus historie. Det blir en fortelling om kvinnene i familien, om hvordan undertrykkelse har preget livet til oldemor, mormor, mor og Marie selv, og om hvordan den samiske bakgrunnen har formet Maries syn på virkeligheten.

Sameproblemet er en undersøkelse av hva det vil si å være samisk, kvinne, mor, datter og barnebarn, en sterk roman om samisk kultur, språk og identitet. Samtidig er den et oppgjør med den norske stat, kirke og skole.

Vi møter den kritikerroste forfatteren i samtale med journalist Geir Svardal.

Kathrine Nedrejord (f. 1987) er forfatter, dramatiker og scenekunstner. Hun er samisk med røtter i Kjøllefjord i Finnmark, men har bodd i Paris siden 2011. Nedrejord har mottatt en rekke priser for sitt forfatterskap. Blant annet ble hun nominert til Nordisk råds litteraturpris 2023 for romanen Forbryter og straff (2022). I 2024 vant hun Brageprisen for romanen Sameproblemet.

Geir Svardal er forfatter og journalist i Adresseavisen. I 2024 ble han nominert til NTNUs litteraturpris for boka Ingen skal få se at jeg gråter. Historien om Cissi Klein og deportasjonen til Auschwitz (2022).

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I 2025 er det 250 år siden Jane Austen ble født, og Litteraturhuset i Trondheim markerer forfatterens fødselsdag med en panelsamtale om forfatterskapet.

Den engelske forfatteren Jane Austen (1775–1817) skrev romaner om unge mennesker som forsøker å finne sin plass i livet. Sense and Sensibility (1811), Pride and Prejudice (1813) og Emma (1815) er levedyktige klassikere i den vestlige, litterære kanon. Austen appellerer både til dem med og uten universitetsgrad – hennes litterære univers har for lengst blitt allemannseie. Men leser vi fremdeles hennes romaner i dag, eller ser vi heller en av de mange adaptasjonene for film og tv? Var Austen først og fremst romantiker eller realist, og hva går den berømte Austenske ironien ut på? Hvorfor er penger så viktig i Austens romaner, og hvorfor er kvinner verden over forelsket i Mr. Darcy?

Til arrangementet møter du Marie Nedregotten Sørbø, som er professor i engelsk litteratur ved Institutt for språk og litteratur på Høgskolen i Volda og Oda Sofie Gallefoss, som er journalist i Subjekt og har en master i litteraturformidling ved Universitetet i Oslo. Samtalen ledes av professor i litteratur ved Institutt for språk og litteratur på NTNU Siv Gøril Brandtzæg.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Paul Auster er best kjent for New York-trilogien, men i løpet av sin karriere skrev han 18 romaner, en rekke essays, memoarer, og filmmanus. Austers forfatterskap preges av problematisering rundt identitet og tilværelsens mening, og tilsynelatende realistiske miljø innbyr til symbolske og allegoriske tolkninger.

Paul Auster sier i Samtaler med fremmede:

Jeg snakker om skriving, og i særdeleshet skriving som et middel til å fortelle historier, oppdiktede historier som aldri har funnet sted i det vi kaller den virkelige verden. Det er i sannhet en underlig måte å tilbringe livet på: sitte alene med en penn i hånden, time etter time, dag etter dag, år etter år, og kjempe med å få satt ord på papir for å skape noe som ikke finnes – bortsett fra i ens eget hode. Hvorfor i all verden vil noen ønske å gjøre noe sånt? Det eneste svaret jeg har klart å finne, er dette: fordi man er nødt, fordi man ikke har noe valg.

I denne panelsamtalen diskuteres forfatteren og personen Paul Auster. Samtalen ledes av Terje Eidsvåg, kulturjournalist i Adresseavisen. I panelet sitter litteraturstipendiat John David Crosby og forfatter Therese Tungen.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I flere år har debatten om russetiden opptatt både elever, foreldre, politikere og offentlig ansatte. Mange ungdommer bruker titusenvis av kroner både i forkant og under russetiden. Flere mener at russebusser bør forbys, og tiltak fra statlig hold forsøker å regulere bussene. Fra 2026 skal eksamener flyttes slik at de ligger midt i russetiden. Vil ungdommene prioritere skole over feiringen, eller vil dette tiltaket skape nye problemer?

I denne debatten møtes ulike aktører for å diskutere russetidens fremtid.

I forkant av debatten skal Vegard Iversen, direktør for utdanning og kompetanse i Trøndelag fylkeskommune, fortelle om hvordan Trøndelag fylkeskommune arbeider med videregående skoler og russetid.

I debatten deltar:

Karianne Stordal, forelder og administrator i Facebook-gruppen “Russeforeldre på 2020-tallet”

Anton Kjelaas, psykologistudent

Marius Bjørnebekk, leder i Fremskrittspartiets Ungdom Trøndelag

Cecilie Bach, rektor ved Thora Storm videregående skole

Samtalen ledes av Irmelin Kjelaas, førsteamanuensis i norskdidaktikk ved Institutt for lærerutdanning (NTNU).

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Drapet på Salwan Momika, kjent for koranbrenninger, har reist dype spørsmål om hvordan ytringsfriheten utfordres ikke bare av statlig sensur, men også av trusler, frykt og sosial kontroll i egne nærmiljøer.

Et åpent samfunn bygger på retten til å ytre seg fritt – også når meningene provoserer. Men hva skjer når frykten for reaksjoner fra eget miljø gjør at man tier i stedet for å tale? I dagens Skandinavia ser vi hvordan sosial kontroll, æreskultur og parallellsamfunn kan begrense enkeltmenneskers frihet til å ytre seg – særlig for dem som står utenfor majoritetens trygge rammer.

I en tid preget av økende ulikhet, polarisering og tendenser til isolerte samfunn innenfor samfunnet, må vi stille de vanskelige spørsmålene:

Hva truer ytringsfriheten i dag? Hvem våger å bruke den – og hvem betaler prisen for å gjøre det? Hvordan påvirker parallellsamfunn og æreskultur det offentlige ordskiftet? Hva skjer når minoriteter selv begrenser ytringsrommet gjennom sanksjoner og lojalitetspress? Og hvordan kan vi stå opp for ytringsfriheten uten å bidra til utenforskap eller stigmatisering?

I denne samtalen løfter vi frem modige stemmer som våger å si det mange tier om.

Amineh Kakabaveh er svensk politiker, forfatter og samfunnsdebattant med kurdisk bakgrunn, og er kjent som en uavhengig og kompromissløs stemme. Hun kom til Sverige som flyktning etter å ha vært «Peshmerga» i den kurdiske motstandsbevegelsen Komala i Kurdistan (Iran). I Riksdagen (2008–2022) ble hun kjent som en stemme for kvinners rettigheter, sekularisme og kampen mot sosial kontroll. Kakabaveh har grunnlagt organisasjonen Varken hora eller kuvad og ble kåret til «Årets svensk» av magasinet Fokus. Hun er forfatter av selvbiografien Amineh – inte större än en kalasjnikov.

Sarah Gaulin er daglig leder i LIM – en organisasjon som jobber for å fremme likestilling, deltakelse og tillit blant innvandrere i det norske samfunnet. I 2025 ble hun tildelt Fritt Ords Honnør, en anerkjent pris som deles ut av Stiftelsen Fritt Ord for særlig innsats for ytringsfriheten. Gaulin har også bakgrunn som lokalpolitiker for Arbeiderpartiet i Oslo.

Azra Halilovic er scenekunstner og minoritetsrådgiver, med særlig kompetanse innen arbeid mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold. Hun er kjent for sitt engasjement i krysningsfeltet mellom kunst, politikk og menneskerettigheter.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva skjer når sosiale medier tar over rollen til de tradisjonelle mediene? Sosiale medier har i stor grad påvirket og endret måten vi bruker og forholder oss til informasjon og nyheter. Skillelinjene mellom profesjonelle og ikke-profesjonelle medier viskes ut, og enkeltpersoner kan enkelt produsere innhold som virker troverdig. Selverklærte eksperter kan enkelt påstå at Ukrainas president sliter med kokainavhengighet eller at strålebehandling ikke fungerer mot kreft.

Hva skjer når algoritmene styrer hvilke nyheter vi får inn, og er det skadelig at hvermannsen kan erklære seg som ekspert? Må vi regne TikTok som en legitim nyhetskanal?

I dette arrangementet deltar Nils August Andresen, økonomihistoriker og redaktør i det konservative tidsskriftet Minerva og Jo Skårderud, journalist Klassekampen og kjent fra TikTok-profilen @Surjournalist, og Melanie Magin, professor i mediesosiologi ved NTNU.

Samtalen ledes av Andrea Tiltnes, debattansvarlig i Adresseavisen.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvorfor er det slik at unge menn trekkes mot høyresiden og hva skjer når samfunnet polariseres? Er det slik vi har fått en “tinderfisert” sexkultur? Hva er grunnen til at mange unge menn føler seg oversett?

I denne samtalen skal Jo Skårderud sammen med Synnøve Trampe og Marta Breen diskutere guttas plass i samfunnet, og hvor løsningen på mannsproblemet kan være. Synnøve Trampe har lenge engasjert seg i likestillingsdebatten. Tidligere var hun mest opptatt av glasstak og gutteklubber. Nå retter Trampe søkelyset mot gutter og menns likestilling – og mangelen på sådan. Marta Breen har lenge vært aktiv forkjemper for mer likestilling og feminisme. Kan paneldeltakerne enes om noen av guttas problemstillinger? Gjelder feminisme også for menn?

Synnøve Vereide Trampe har jobbet som kommentator i Aftenposten, Dagsavisen og Adresseavisen. Hun har lenge engasjert seg i likestillingsdebatten. Gutta – Den nye likestillingskrisen er hennes første utgivelse.

Marta Breen er forfatter og journalist. Hun debuterte som forfatter i 2006 og har siden skrevet en rekke bøker om kjønnsroller og feminisme.

Samtalen ledes av Jo Røed Skårderud, journalist i avisen Klassekampen.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

For første gang foreslås det at alle ungdommer av begge kjønn, mentalt og fysisk, skal rustes for å delta i krig. Regjeringen har forpliktet Norge til å bruke 5 prosent av BNP på forsvar og militære formål i løpet av få år.

I den massive konsensusen rundt opprustning, har journalist og forfatter Linn Stalsberg vært en viktig motstemme. Gjennom bøker, kronikker og deltagelse i debatt snakker hun om farene ved militarisering og alternativene til opprustning.

Stalsbergs arbeid for fredstanken og vilje til å tale imot konsensusen viser sivilt mot og løfter viktige perspektiver i en urolig tid. Hun representerer meningsmotet Stockmanndagene ønsker å fremme. Hun er derfor invitert til å holde årets Stockmannforedrag.

FREDSSAMTALE

I etterkant av Stockmannforedraget inviterer vi til “fredssamtale” mellom Stalsberg, Bjørnar Moxnes, tidligere leder og utenrikspolitisk talsperson for Rødt, og Ingrid Fiskaa, stortingsrepresentant for SV.

Hvordan bør partiene og miljøer som fremmet NATO-kritikk og fredssak jobbe i militariseringens tid? Er det grunnlag for en bred fredsbevegelse i Norge? Hva slags saker bør den i så fall jobbe for? Hvor står du viktige uenighetene blant de som mener de jobber for fred?

Linn Stalsberg er forfatter, journalist og fredsaktivist, og hun er utdannet sosiolog fra London School of Economics. Hun har skrevet flere bøker, hvor Krig er forakt for liv – et essay om fred (2024) er hennes siste.

Bjørnar Moxnes er stortingsrepresentant, politiker og sosiolog, og var fra 2012 til 2023 leder for partiet Rødt. Han ble partiets første stortingsrepresentant i 2017.

Ingrid Fiskaa er stortingsrepresentant for Sosialistisk venstreparti og lektor i historie.

Samtalen ledes av Jo Røed Skårderud, journalist i avisen Klassekampen.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.