På søndag fortsatte vi serien «Fadervår» hvor vi sammen stiller spørsmålet «hva handler Fadervår egentlig om»? Forrige gang så vi på bønnens tre første ledd, som har Gud som objekt, og dermed overskriften Guds herlighet. Denne gangen er det vi mennesker som er objektet og våre behov – her ser vi Guds kjærlighet for oss. Gjennom bønnen om «daglig brød», «tilgivelse» og «beskyttelse», så ser vi at alle våre behov er dekket: både fysiske (brød), åndelige (tilgivelse) og moralske/levesett (beskyttelse). Før bønnen avsluttes med lovprisningen om at «riket, makten og æren» er Guds, og på den måten slutter bønnen sin sirkel – begynner med Gud, så våre behov, for så å avslutte med Gud i sentrum. Det viser oss at når vi «Søker Guds navn og rike først, så blir våre behov dekket også!» (Matt 6:33).

//

Hovedtekst: Matt 6:5-13

Tilleggstekster: Matt 18:21-35; Jak 1:13-15; Matt 26:41; Matt 6:33

På søndag begynte vi serien «Fadervår» hvor vi sammen stiller spørsmålet «hva handler bønnene egentlig om»? I forkant av bønnen utfordrer Jesus sine etterfølgere til ikke å være som hyklerne, som mangler hjerte i bønn (har seg selv i sentrum), og ikke være som hendingene, som mangler hodet (ved sine mange meningsløse gjentagelser). Bønnen kan deles i tre deler: Tiltalen (vår Far...), 3 bønner med Gud i sentrum (navn, rike, vilje), 3 bønner med våre behov i sentrum (daglig brød, tilgivelse, bevare). I første del av serien fokuserte vi på tiltalen og tre første bønnene. I tiltalen ber vi til en personlig, kjærlig og kraftfull far. Gjennom de tre første bønnene, så er Gud fokuset først. Når Guds navn, rike og vilje er i sentrum, da forløser det mer av himmel på jord. Dette er vår fremste livmisjon på jorden – å leve for Guds herlighet og ære, og på den måten gi verden en smak av himmel!

//

Hovedtekst: Matt 6:5-13

Tilleggstekster: Luk 11:2; Matt 11:25; Esk 36:22f; 2. Mos 20:7; Åpb 21:4

På søndag underviste Daniel om tema «kristen tro og politikk». Ut ifra Bibelteksten så vi at Jesus ikke var kommet som en politisk leder, men hans budskap om Guds rike fikk politiske implikasjoner helt til den grad at han ble dømt som en politisk opprører – siden han ble holdt for å være en konge. Som kristne lever vi i en dobbelthet: vi har en himmelsk Konge – og en jordisk konge (statsminister, president osv.); et himmelsk rike – et jordisk rike; et himmelsk borgerskap – et jordisk borgerskap. Men den kristne er først en borger i Guds rike med Jesus som konge – dette er vår grunnleggende identitet, som må påvirke vår politiske aktivitet. Den kristne troen er dermed ikke bare en ‘app’ i livet, men selve ‘operativsystemet’ som alt sees igjennom. Man er fortsatt en kristen når man avgir sin stemme!

//

Hovedtekst: Joh 18:33-40

Tilleggstekster: Fil 4:13; Rom 13:1; 1. Tim 2:2; Apg 5:29; 1. Tim 6:15; Åpb 11:15; Efs 4:15

På søndag var det oppstartsgudstjeneste for høsten og Daniel delte er ord til oss som kirke ut ifra historien om Emmausvandrerne. De to disiplene var desillusjonerte og holdt på å dekonstruere alt de hadde vært en del av. De holdt på å ta ut distanse til det kristne fellesskapet og oppdraget, siden de ikke kunne se Jesus. Men etter at Jesus viste seg for dem, så vendte de tilbake til menigheten og misjonen - for kjærlighet til menighet og misjon flyter alltid som en følge av et møte med Jesus! Vandringen i våre liv er ofte slik: desillusjonert -> illuminert -> engasjert. Måtte vi få øye på Jesus igjen slik at våre hjerter begynner å brenne!

//

Hovedtekst: Luk. 24:13-34

Tilleggstekster: 2. Kor. 2:11; Sal. 36:10; 1. Kor. 2:1f.; Hebr. 12:1f.

På søndag fortsatte Daniel serien VERDIG - hvor overskriften for den andre talen var «Er Gud verdig?». I vår sekulære tid, men også menneskets tidløse tilbøyelighet er å søke og være «gud i eget liv», men som fortellingen om den bortkomne sønn viser oss, så vil vi alltid bøye oss for noe, og det vi bøyer oss for vil bestemme over oss. Det første bud lyder: «Du skal ikke ha andre guder enn Meg» (2. Mos. 20:30) – dette sier ikke Gud siden han vil kontrollere oss, men siden han vet at han er den eneste som virkelig er Gud og god. Samt utfordret vi Daniel oss på å la Bibelen bestemme bildet av hvem Gud er – han er full av kjærlighet, men også full av verdighet. Det er vi som orienteres rundt Ham, og ikke motsatt. Han er verdig våre liv!

//

Hovedtekst: Luk. 15:11-24

Tilleggstekster: Rom. 1:25; Jes. 2:8; Joh. 8:34; 2. Mos. 20:3; Åpb. 4:8b-11

På søndag begynte Daniel en serie kalt VERDIG - hvor overskriften for den første talen er: «Er jeg verdig?». I kulturen vi er en del av lever de fleste av oss med en holdning i møte med livet, som sier som den velkjente reklamen: «Because I am worth it». Men ovenfor Gud og oss selv: Er vi egentlig god i bunn? Fortjener vi å få alt vi ønsker? Er vi egentlig verdige? Med bakgrunn i Jesu ord om den bortkomne sønn og den kjærlige Far, viser Daniel oss at vi alle er skadet av synd, og stilt ved siden av Guds moralske lov, så kommer vi alle til kort og er totalt uverdige. Men på grunn av Guds kjærlighet i Jesus – evangeliet – så blir vi ved troen på Jesus kjent verdige på grunn av Guds nåde og kjærlighet.

//

Hovedtekst: Luk. 15:11-24

Tilleggstekster: Rom. 3:23, 5:12, 1:19f., 2:14f., 7:12; Joh. 3:16; 2. Kor. 5:21

På 2. pinsedag delte Mats om Den hellige Ånds komme på kirkens første pinse etter Jesu himmelfart. Han la fram hvem Ånden åpenbarer seg som fra begynnelsen av Det gamle testamentet og til enden av Det nye testamentet. Den hellige ånd er for oss alle i dag og han er selve kraften i det kristne livet. Pinsen er ikke en éngangsopplevelse, men livet vi lever!

//

Hovedtekst: 1. Kor. 2:10-11; Apg. 2:1-4

Tilleggstekster: Matt 28:19; 2. Kor. 13:13; Joel 3:1-5; Apg. 1: 6-8, 8: 16-17; Joh. 16: 7-11

Daniel Kolltveit avsluttet vår serie KIRKE ved å preke over tittelen «Vi trenger kirken» - og løftet opp syv viktige verdier som kirken tilfører oss som etterfølgere av Jesus: 1) Vi blir minnet om vårt hjem i himmelen, 2) Vi treffer kirken – andre troende, 3) Vi setter Gud øverst i livet, 4) Vi lar Gud tale til oss, 5) Vi blir fylt av kraft, 6) Vi løfter opp andre og 7) Vi trenger å feire. Videre viste han hvordan profeten Daniel og hans venner, på tross av svært krevende omstendigheter, fant kraft i fellesskapet med Gud sammen og de endte opp med å påvirke og endre hele landet de var en del av. På samme måte finnes det stor kraft i det kristne fellesskapet, ja, faktisk til en slik grad at – «Verden trenger kirken».

//

Bibeltekst: Hebr. 10:23-25; Dan. 2:16-19

Helene fortsatte serien vår KIRKE og snakket under tittelen: "Hva betyr det for meg?" På bakgrunn av Bibelens undervisning om menighet, så gjør Helene det livsnært for oss i våre hverdager. Noen av aspektene som blir løftet fram, er hvordan aktivt menighetsliv utruster oss, gir oss 'byrdebærere' i livet, vekker tro og mer. Kirke er ikke for de få, men for alle som følger Jesus! 

//

Bibeltekster: Tit. 2:14; Matt. 16:13-18; Rom. 11:36; 1. Kor. 12-14 (spes. 12:12-26); Gal. 6:2; Heb. 10:25; Apg. 2:42-47; Heb. 11:6; Heb. 13:15; Rom. 10:17

I første tale i serien KIRKE, begynner Daniel med å ligge et grunnlag for hva Bibelen underviser oss om menighet og hvordan kristne opp igjennom historien har forstått det. I Det nye testamentet brukes en rekke bilder for å beskrive kirken, og fire sentrale metaforer som ble løftet fram i talen var:

• Kirken som Jesu byggverk

Når Gud tenker på kirken så var det for å ta ut for seg selv et eget folk, til å kjenne Ham og å gjøre Han kjent!

//

Hovedtekst: Matt. 16:13-18

Tilleggstekster: Matt. 18:20; Hebr. 12:1; 1. Kor. 3:11, 12:27; Tit. 2:14; Efs. 2:17-19; 2. Kor. 11:2; Gal. 3:28