Helene fortsatte serien vår KIRKE og snakket under tittelen: "Hva betyr det for meg?" På bakgrunn av Bibelens undervisning om menighet, så gjør Helene det livsnært for oss i våre hverdager. Noen av aspektene som blir løftet fram, er hvordan aktivt menighetsliv utruster oss, gir oss 'byrdebærere' i livet, vekker tro og mer. Kirke er ikke for de få, men for alle som følger Jesus! 

//

Bibeltekster: Tit. 2:14; Matt. 16:13-18; Rom. 11:36; 1. Kor. 12-14 (spes. 12:12-26); Gal. 6:2; Heb. 10:25; Apg. 2:42-47; Heb. 11:6; Heb. 13:15; Rom. 10:17

I første tale i serien KIRKE, begynner Daniel med å ligge et grunnlag for hva Bibelen underviser oss om menighet og hvordan kristne opp igjennom historien har forstått det. I Det nye testamentet brukes en rekke bilder for å beskrive kirken, og fire sentrale metaforer som ble løftet fram i talen var:

• Kirken som Jesu byggverk

Når Gud tenker på kirken så var det for å ta ut for seg selv et eget folk, til å kjenne Ham og å gjøre Han kjent!

//

Hovedtekst: Matt. 16:13-18

Tilleggstekster: Matt. 18:20; Hebr. 12:1; 1. Kor. 3:11, 12:27; Tit. 2:14; Efs. 2:17-19; 2. Kor. 11:2; Gal. 3:28

I denne talen tar Hallvard oss med inn i uken som har forandret verdenshistorien mest - påsken. Han ligger fram sentrum av hendelsene og hvordan det kan berøre våre liv i dag. Påsken trenger å bli personlig for hver og en av oss!

//

Hovedtekst: Matt. 27:51-54

På søndag fortsatte Bodil serien om Efeserbrevet og snakket om å være forberedt på åndelig kamp. Paulus skriver i det sjette kapittelet i Efeserbrevet om at vi står i en kamp, men at vi har blitt gitt en rustning og har alle våpen som trengs, men vi må lære oss å bruke dem. Vi må også kjenne til fiendens strategier slik at vi vet hvordan vi kan beskytte oss. Rustningen betyr også at vi skal være offensive og gå mot fienden. Her er bønn vårt viktigste våpen, sammen med Guds ord - i en kontekst av menigheten, siden det å stå sammen gjør oss sterkere.

//

Hovedtekst: Efs. 6:10-18

Tilleggstekster: 2. Kor. 11:14; 1. Pet. 5:8-9; Luk. 22:53; Joh. 8:31-32; 14:27

På søndag fortsatte vi prekenserien om Efeserbrevet, hvor Silje tok oss inn i kapittel fire. Mens de første tre kapitlene tar for seg hva Jesus har gjort for oss, tar de tre siste kapitlene for seg vår respons på hans nåde til våre liv. I kapittel fire står det at vi skal legge av det gamle mennesket og ikle oss det nye mennesket (v. 22-24). Teksten sier mye om hvordan vi skal leve og nevner blant annet at vi skal vandre i ydmykhet, mildhet, tålmodighet og kjærlighet (v. 1-3). Jesus har utrustet oss med ulike gaver og ønsker at vi skal leve i fellesskap. Menigheten er som en tapasfest hvor alle kommer med noen retter hver og sammen skaper et skikkelig festmåltid.

//

Hovedtekst: Efs. 4

Tilleggstekster: Rom. 6:4; Joh. 17:11-12; Gal. 5:22

På søndags begynte vi vår nye serie om Efeserbrevet, hvor Daniel begynte med å åpne opp den lengste setningen i hele Skriften (257 ord på gresk) – hvor Paulus har så mye på hjertet når det kommer til hva Gud har gjort for oss i Kristus! Vi kan lett undres over: «Hva har vi i Jesus og koster det oss noe?» - Paulus viser fra første stund at vi har «all åndelig velsignelse» - for så å gå videre å vise hvordan vi er velsignet i fortid ved utvelgelsen (vers 4-5), velsignet i nåtid ved barnekåret (vers 4-8) og velsignet i framtiden ved foreningen (vers 9-10). Det kristne livet er ingen fattig reise hvor det er all exclusive, men den rikeste reisen av dem alle hvor man gjennom og i Jesus har all inclusive.

//

Hovedtekst: Efs. 1:14

Tilleggstekster: Rom. 8:15; Åpb. 21:1-5

I visjonstalen for våren, prekte Daniel ut ifra Salme 1 og trakk linjene over til det kristne fellesskapet og for våre liv som enkeltpersoner. Hvor vi så på: «Hvordan vi kan bygge menigheter og våre liv på tvers av ulike generasjoner og personlighetstyper». Tre viktige faktorer ble løftet opp:

• Felles røtter: Vi trenger å de felles røttene i Gud. Dette er stedet hvor vi «finner hverandre» på en måte som overgår generasjonelle og personlige ulikheter.

//

Hovedtekst: Salme 1

Tilleggstekster: 1. Kor. 3:11; Kol. 2:19; 2. Kor. 11:3; Matt. 22:32; 1. Kor. 4:15

I møte med året 2020 som ligger bak og ved inngangen til et nytt år, så kan man stille seg spørsmålene «Gud hvor er du?» og «Gud hva gjør du?». I møte med disse spørsmålene deler Daniel ut ifra fortellingen om Marta, Maria og Lasarus, hvor historien tar oss gjennom tre faser, som ofte er til å kjenne igjen fra eget liv:

• Motgang: Lasarus var syk og dette ville påvirke livet til søstrene stort.

Et oppmuntrende og trosfylt ord inn i 2021!

//

Hovedtekst: Joh. 11:1-46

Tilleggstekster: Rom. 8:28, 38f.; Hebr. 4:15, 2:14f.

Daniel avslutter vår spennende serie om: MODERNE MYTER - hvor vi ønsker å se på "sannheter" som samfunnet presenterer som objektiv virkelighet, men som faktisk har et veldig bestemt verdisyn som vi ofte ikke tenker over, og som i mange tilfeller går på akkord med hva Guds ord lærer. Den fjerde moderne myten vi ser på er «historie» og «vitenskap» - vi utfordrer den vestlige forståelsen av at ting "alltid går framover" og at vitenskapen ofte blir "det sekulære håp". Vi ser på røttene til denne holdningen og prøver å preke i retning av en enda mer håpefull fortelling for våre liv og verden. 

//

Bibeltekst: Rom. 8:18-22; Hab. 2:14; 1. Kor. 15:42-44

(Basistekster for serien: Kol. 2:8; Joh. 8:32; 14:6; Rom. 12:2)

Daniel fortsetter vår spennende serie om: MODERNE MYTER - hvor vi ønsker å se på "sannheter" som samfunnet presenterer som objektiv virkelighet, men som faktisk har et veldig bestemt verdisyn som vi ofte ikke tenker over, og som i mange tilfeller går på akkord med hva Guds ord lærer. Den tredje moderne myten vi ser på er «moral» - som i vår tid ofte forankres i enkeltmenneskers subjektive opplevelse og ikke i en tidløs kilde utenfor menneske og kultur. Det løftes opp tre store utfordringer med en slik tilnærming og vi ser at Guds moralske lov er det eneste som er solid nok til å bygge blomstrende liv og samfunn.  

//

Bibeltekst: 1. Mos. 3:1-6; 1. Joh. 4:10f.; Rom. 2:14f.; 3. Mos. 19:2; Fil. 2:13

(Basistekster for serien: Kol. 2:8; Joh. 8:32; 14:6; Rom. 12:2)