I episode 18 av denne podkasten, prater jeg denne gangen med Kjell Torstein Hagen, som kommer fra det lille tettstedet Gol. Samfunnet i Gol døpte han til Klepto Kjell, på grunn av hans ivrige stjeling, som startet ved barne- ungdomsskole årene. Livet hans har vært mye frem og tilbake, mellom rus livet og A4 livet, da han ofte fikk overraskende store sjanser og muligheter fra forskjellige jobber og tiltak i kommunen. Dessverre ble han ofte trukket tilbake inn i kriminalitet på grunn av amfetamin avhengigheten sin. Etter som årene gikk, klarte Kjell å stable seg på bena, og han fikk nye sjanser i Gol kommune. Han ble tilbudt stilling som erfaringskonsulent, og har stiftet sin egen organisasjon som heter Bli sett. Kjell har funnet en mening med livet, ved å hjelpe andre ut av et liv i rus, og sier at han ikke lengre gjør rusen til et alternativ, når det kommer til hans eget liv. Kjell har funnet ut at for å skape størst endring og ha mest mulig påvirkningskraft, for rus og psykisk helse, har han i dag valgt å gå inn i politikken, og har stilt som ordførerkandidat.

Bli sett holder også en konferanse hvert år, for de som har en interesse for rus og psykisk helse området.

Link til Bli sett finner du her:

Bli sett konferansen (blisett-konferansen.no)

For øvrig kontakt med Kjell Torstein, finner du hans Facebook side her:

(2) Facebook

I denne episoden av podkast Ruspasient, møter jeg Ruth-Marie.

Ruth skrev denne introen om seg selv:

Jeg var 19 år og hadde livet fremfor meg. Barnpsykologen jeg fikk etter min første innleggelse på barne og ungdomspsykiatrisk kalte meg et løvetannbarn, og jeg ble lei meg før hun fortalte hva et løvetannbarn var, fordi jeg trodde ikke hun også så på meg som ugress. Jeg var den som som alle trodde at ikke kom til å begynne med rusmidler fordi jeg hadde jo "sett medaljens bakside". Jeg var jo så reflektert og ressurssterk sa de. Det ingen visste var at på min første innleggelse ble jeg introdusert for både hasj og luftrenser. Og noen år senere ble hasjen min faste følgesvenn i 8 år.

Rurth forteller videre hvordan det var å vokse opp med en far og søsken, som ruset seg på alkohol og hardere stoffer. Hun ble ikke sett og hørt slik hun hadde ønsket, verken av familie eller systemet.

Vi får også høre hvorfor Ruth-Marie har valgt å bytte fornavn 2 ganger, og hva som ligger bak.

I episode 16 av podkast Ruspasient, møter jeg Daniel Sørensen, 26 år fra Asker kommune. Hans hobbyer er gaming, og han elsker alt som har med PC å gjøre, hans passion i livet er å kunne jobbe med IT.

Mer tekst kommer!

Bente Birkeland var en aktiv dame som hadde mange baller i luften, samt at hun jobbet som hotell direktør, da en vond rygg og en feiloperasjon skulle snu livet hennes totalt på hodet!

Bente gjorde som legen sa, og stolte blindt på at han visste hennes beste, men, da helsen ble betraktelig dårligere, og hun begynte å sovne på jobb, og falle ut av diskusjoner fordi hun følte seg trøtt, skjønte hun at den medisinen som hun hadde fått for ryggsmertene, altså oxycontin, ikke hjalp henne til å bli bedre.

Men, det skulle dessverre ikke stoppe der, for legen stoppet heller ikke med å skrive ut helt absurde mengder med tabletter til henne. Det skulle gå så langt, at Bente ønsket å få livet sitt tilbake, uten å være tungt medikamentert hver eneste dag.

Bente opplevde og ikke bli trodd da hun ville avruses, for hvem vil vel egentlig tro på at et menneske kan overleve 13.000 MG i døgnet, med morfin tabletter? Jeg personlig, trodde jeg hørte feil, eller at Bente hadde tatt feil, da jeg fikk høre det voldsomme tallet for første gang! Men nei, tallet stemmer, dessverre. Så derfor blir Bente betraktet som et medisinsk mysterium, fordi hun rett og slett overlevde daglige hestedoser med morfin og sobril.

Dette er Bente sin historie, og hun forteller den med stort engasjement, fordi Bente ønsker å skape motivasjon for de som i dag sitter i en vanskelig livssituasjon, hun ønsker å vise at man kan få snudd om livet, uansett hvor mørkt det ser ut, og at man aldri må gi opp!

Beskrivelse av denne episoden kommer, samt linker til Julianna

Min gjest i episode 13 er Yngve Arnesen fra Trondheim.

Yngve er 51 år, og jobber i dag som miljøarbeider og erfaringskonsulent for stiftelsen FIRE.

Historien til Yngve tar oss med fra han var i militæret og hvordan han mistet sin plass som soldat. Han forteller om hvordan rusavhengigheten eskalerte, og hvordan det førte til dårlige valg, som å være med på smugler tur i bil, og videre til å få en dom og ende opp i fengsel. Vi reflekterer mye rundt om ansvarsbevissthet og hvordan miste sjanser for alltid i livet, på grunn av hvordan rettssystemet er bygd opp her i Norge. Vi får også høre hvordan Yngve kom seg gjennom fengselstiden uten å bruke rusen som en flykt fra murene.

Vi prater også om det å skjule seg selv fra familie og nyktre venner, når man er inne i mørke perioder av livet, men også hvor viktig det er å få tillit fra et annet menneske når man virkelig trenger det, slik at man kan få livet på plass igjen. Vi diskuterer også mangler i rusbehandling og hvordan en rusavhengighet tar totalt knekke på personlig økonomi, og hvordan de løsningen kunne vært bedre.

For å lese mer om stiftelsen FIRE:

FIRE Stiftelsen Ett Skritt Videre (fireettskrittvidere.no)

I episode 12 møter jeg Kristina som er spesialutdannet miljøterapeut og entreprenør av Mestringsheimen. 

Vi prater om oppvekst hvor hun forteller litt om sine barndomsår, ungdomsår og når rusen begynte å få tak i hennes liv. Jeg ble veldig nysgjerrig på hvordan hun har klart å få 3 barn opp i alle hennes utfordringer, og hvordan hennes tanker og følelser har vært rundt svangerskap i en vanskelig livssituasjon. Har frykten for at barna skulle få de samme utfordringene i livet, stått i veien på noen måte?

Kristina forteller også om at hun har slitt mye med rus utløste psykoser, på grunn av for mye amfetamin misbruk til tider, og hvordan det har påvirket livet hennes i lengte perioder. Hennes hoved rus har vært kong alkohol, og hennes kamp her i livet. Videre forteller hun om tilbakefall, hva som skjedde og hvordan hun har klart å hente seg inn igjen å kjempe videre. HUn er en av få som skryter av barnevernet, og mener hun har fått til et godt samarbeid med de. Det er jo ingenting som er bedre enn akkurat det! 

Jeg og Kristina reflekterer selvfølgelig her også, rundt brukermedvirkning, og hvor viktig dette er. Brukererfaring er noe jeg spør de fleste i podcasten om, for som sagt, jeg tror dette er en viktig nøkkel i tilfriskningsprosessen til rusavhengige.

Kristina er en dame som har stor tro på kjærligheten og medmenneskelighet, og hun prater også en del om viktigheten rundt dette, samt at hun  forteller om veien mot Mestringsheimen, og hvordan andre mennesker kan få lov til å delta i dette.

For å vite mer om Kristina kan du klikke deg inn på disse lenkene:

Kristina Push Veileder (@kristinapush) • Instagram-bilder og -videoer

Mestringsheimen (@mestringsheimen) • Instagram-bilder og -videoer

I denne episoden møter jeg Bjørn Erik Grande (43) fra Malm i Trøndelag.

Bjørn forteller om en oppvekst som tok en krevende vending da foreldrene skilte seg i ungdomsskolen. Han ble boende hos sin far, og beskriver hvordan bruddet preget hjemmet, med økende alkoholbruk og en hverdag hvor rus etter hvert ble en del av rutinene. Allerede som 15-åring utviklet Bjørn en rusavhengighet.

Gjennom episoden deler han flere sterke og traumatiske opplevelser. Blant annet forteller han om en hendelse i Trondheim hvor han var millisekunder unna å miste livet. I samtalen kommer det også frem at vi begge, som barn, var vitne til den samme tragiske hendelsen i en boligblokk, et selvmord som satte dype spor.

Bjørn forteller videre om da han selv skulle bli far, og hvordan han og daværende samboer aktivt oppsøkte barnevernet i Steinkjer for å få hjelp og veiledning. Møtet de fikk var kortvarig, men konsekvensene ble store. På fødeavdelingen opplevde Bjørn at barnevernet, i samarbeid med politiet, sto klare til å overta omsorgen for barnet. Hendelsen fikk alvorlige følger for alle involverte og preget livet deres i lang tid.

Historien hans løfter viktige spørsmål om tillit, hjelp og hvordan mennesker i sårbare situasjoner møtes av systemet. Samtidig gir Bjørn et ærlig innblikk i konsekvensene av rus, traumer og utenforskap – men også håp om endring.

I dag er Bjørn innlagt ved Evangeliesenteret, avdeling Brubakken, hvor han jobber med egen tilfriskning. I episoden deler han også sine tanker om fremtiden, tro og veien videre.

Bjørn har en åpen side på Facebook hvor han deler refleksjoner om livet og sin tro, alle som ønsker er velkommen til å følge ham der.

(1) Bjørn Erik Grande | Facebook

I starten av denne episoden deler jeg en liten milepæl – podkasten har nå passert over 2000 avspillinger. Tusen takk til alle som lytter, det betyr mer enn dere tror.

I episode 10 møter jeg Julie Winge, og sammen retter vi blikket mot det vi omtaler som brukererfaringens plass i rusfeltet. Vi stiller spørsmål ved hvorfor utviklingen oppleves som stillestående. Til tross for tverrfaglig samarbeid, tiltak, prosjekter og satsninger for ungdom med rus- og psykiske utfordringer, er det mange av de samme problemene som går igjen, også 20 år etter at jeg selv var i den alderen.

Gjennom egne erfaringer og arbeid i feltet reflekterer jeg over hva som faktisk fungerer i rusbehandling. Et gjennomgående inntrykk er at tilbud hvor erfaringskonsulenter er en del av miljøet, ofte oppleves som mer treffsikre for brukerne. Mange søker seg tilbake til steder hvor de møter mennesker som har kjent på den samme smerten, tap, skam og utenforskap.

Vi løfter et viktig spørsmål: Hva er det som skaper reell forståelse og varig endring? Er det tilstrekkelig med faglig kunnskap alene, eller må også levd erfaring få en større plass?

Denne episoden handler ikke om å sette fag og erfaring opp mot hverandre, men om å utforske hvordan de sammen kan gi bedre hjelp. For i møte med mennesker som står i avhengighet, handler det til syvende og sist om å bli møtt der man er, med forståelse, tillit og ekte gjenkjennelse.

Mer om Julie Winge kan du finne her: Julie & Tilbake Til Livet (@julie.winge) • Instagram-bilder og -videoer

Og her: Er det passe, eller for mye? (juliewinge.no)

I denne episoden retter vi fokus mot psykiske utfordringer og behandlingsapparatet innen mental helse.

Jeg har med meg Elisabeth som gjest, og hun deler åpent sin historie om gjentatte opplevelser av svikt i møte med behandlingssystemet. Hun forteller om hvordan hun gjennom flere utredninger og behandlingsløp, etter å ha fått diagnosen bipolar lidelse, har opplevd manglende kontinuitet, trygghet og oppfølging fra ulike behandlere.

Elisabeth beskriver en krevende kamp for å finne sin plass i et komplekst og til tider uoversiktlig system. Samtidig stiller vi spørsmål ved hva som egentlig skaper god forståelse i møte med mennesker i sårbare situasjoner – er det kun faglig utdanning, eller også levd erfaring?

Vi reflekterer rundt betydningen av erfaringskompetanse, og hvordan erfaringskonsulenter kan bidra som brobyggere mellom pasient og behandler. Med både faglig innsikt og personlig erfaring kan de styrke relasjonen, skape tillit og bidra til bedre oppfølging.

I episoden løfter vi også et viktig spørsmål: Når vil systemet i større grad anerkjenne og ta i bruk denne kompetansen der mennesker faktisk behandles?