Noen temaer trenger kanskje litt mer av "innestemmen" på grunn av fortellingen til mennesker som lever i tematikken. Kjønnsidentitet er nok et slikt tema. Mange mener mye, men vi kan fort glemme livene som leves med tematikken helt innpå seg. Enten i seg sjøl eller i nær omkrets. 

Som kristne kan vi se at både “innestemme” og “utestemme” blir brukt i Bibelen og Jesus viser dette veldig tydelig i praksis når han møter mennesker og snakker om ting på ganske forskjellige måter. 

Om det er snakk om utestemme eller innestemme, så tror eg ønske om å forstå andre er veldig viktig i denne tematikken. Kanskje hvis vi alle bruker litt mer energi på å forstå, enn å bli forstått kan vi få en ny og bedre samtale om kjønnsidentitet. Ikkje en samtale som visker ut uenighet, men som modelerer en sunn og respektfull vei, full av nåde og sannhet! 

I samtalen tar vi den utfordringer og hopper ut i en av de mest kontroversielle tematikkene i både samfunn og kirke, når vi tar samtalen om kjønnsidentitet.