For at historien skal bestå må den gjenfortelles. Historie er ikke noe som følger oss uten anstrengelse. Tvertimot. Historisk bevissthet krever at vi anstrenger oss for å huske. Vi må gjenfortelle historen, både for at den skal være vår og for å kunne overlevere den til neste generasjon.

Da jeg gikk på folkeskolen var gjenfortelling gjennomgangstema. Læreren beskrev bibelfortellingene og vi skulle tegne bildene det utløste inne i våre hoder. Jeg husker fortsatt tegningene jeg laget av kornnekene som bøyde seg for Josef. Han var drømmetydere. Historien om Josef ble lagt i et barnesinn og er fortsatt med meg.

Dagens barn går glipp av en stor skatt når de ikke får del i disse fortellingene. De krever at voksensamfunnet legger seg inn under fortellingenes autoritet. Men det vil ikke dagens voksne. De er seg selv nok. Det kommer til å straffe seg.

Den oppvoksende generasjon mister kontakten med sin fortid. De er utlevert til de voksnes forgodtbefinnende.

Vi trenger historie som aldri før. Historien har våknet til liv og fortidens hendelser er blitt instruktive. Vi er i historiens vold og kunnskap om historien kan gjøre oss i stand til å forstå hva som skjer.