Det er et historisk sus over striden i Rødt om våpenhjelp til Ukraina. I 1968 brøt SUF med SF. Det var et fundamentalt skille mellom reformister og revolusjonære.

Med tiden er Rødt gravitert mot sentrum. Det er ikke mye revolusjonært igjen. Nå er Rødt i høyden et korrektiv til Ap. Hvis det går inn for våpen til Ukraina vil det bryte med mye av det Rødt har stått for. For folk med ballast vil dette være umulig å akseptere. Skal de krype til køys med Nato?

Cui bono spurte venstresiden i gamle dager. -Hvem tjener på det? Det spørsmålet hører man ikke lenger. Nå skal alle gå i takt, og det er Pentagon og våpenindustrien som bestemmer retningen.

Det er særlig i Utkant-Norge det er motstand mot denne linjen. I Oslo kjøper man våpenlinja.

Det er ikke Ukraina i seg selv som er problemet. Det er at man overhodet ikke nevner ordet våpenhvile eller fredsforhandlinger. I tidligere kriger snakket man alltid om behovet for våpenhvile. Nå nevnes ordet knapt. Det burde få noen av oss til å reagere.

 

Kjøp gode bøker fra Document forlag:

Kjøp «Den døende borgeren» av Victor Davis Hanson!

 

Kjøp «Et varslet energisjokk» her!