Journalister og «eksperter» har utviklet en egen terminologi i den gode saks tjeneste. De bruker høyreorienterte, ytre høyre, høyrepopulister, høyreradikale, og høyreekstremister ikke nødvendigvis som synonymer, men som beslektet, del av et kontinuum, hvis endestasjon er nazismen.

De anvender et eldgammelt trick: Bruken av ordet fascisme, som ble brukt som selvforklarende. Men når det får den utbredelse det har i dag, vil folk kjenne noen det rammer, enten det er på den offentlige scenen eller privat. De vil se at karakteristikken ikke stemmer, og begynne å interessere seg for personen som går rundt og brennmerker folk. Når dette er store institusjoner som NRK vil de lure på hva som har skjedd med statskanalen.

I USA sesam-seam-ordet «systemisk rasisme» og det brukes helt uhemmet. Anthony Fauci brukte det nettopp for å forklare hvorfor svarte er hardere rammet enn andre grupper av covid.

Men denne ordleken kan bli en boomerang. Når Biden-administrasjonen stempler Document som antisemittisk, med Det mosaiske trossamfunn som kilde, oppstår alvorlig kognitiv dissonans. Det neste er at Israel er antisemittisk.

Men det er det mediene og den akademiske elite har tendert mot i lang tid ved å understreke at Netanyahu er høyreorientert. Kun den kan aksepteres som jøde som er enig med venstresiden. Så langt er det kommet.

Akkurat som woke-kulturen viser at den er rasistisk, viser den politiske eliten at den er antisemittisk. Den spenner buen så høyt at den må briste.