Svenskene kaller grekernes hjemland for Grekland, danskene bruker Grækenland. Hvorfor er vi de eneste i Norden som sier Hellas?

Foruten grekerne selv, er vi faktisk de eneste i Europa som bruker navneformen Hellas, forteller pensjonert språkprofessor Arne Torp ved Universitetet i Oslo. Hellas ble offisiell norsk navneform i 1932, før den tid var Grekenland den norske formen. Endringen henger sammen med språklig nasjonsbygging, sier Arne Torp. Fra slutten av 1800-tallet begynte en prosess med revisjon av norske stedsnavn, og i 1922 begynte man å se på hvordan vi skrev geografiske navn utenfor Norge. Hovedprinsippet var å skrive navnet som de gjør i vedkommende land. Selv om grekerne kaller landet sitt for Elláda, valgte den norske navnekomiteen å ta utgangspunkt i den gamle greske formen Hellas. Siden 1932 har Hellas vært den offisielle norske navneformen på det landet vi nordmenn elsker å besøke om sommeren!

Stadig færre omtaler foreldrenes foreldre som bestemor og bestefar. Språkforsker Ruth Vatvedt Fjeld ved Universitetet i Oslo tror det kan være flere grunner til det. Blant annet opplever flere barn enn før å vokse opp med alle fire besteforeldrene i live. Da blir det behov for å skille dem fra hverandre, alle kan ikke kalles bestemor og bestefar. Dessuten vil dagens besteforeldre være ungdommelige, sier Vatvedt Fjeld. Hun tror særlig en del kvinner misliker bestemortittelen, som får dem til å føle seg gamle.

Å brådikte er et sjeldent, men flott ord. Det betyr å improvisere eller dikte på stående fot, forteller dialektforsker Tor Erik Jenstad. Han svarer på lytternes spørsmål om dialektuttrykk. Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio