Fire hundre år som dansk lydrike var avgjørende for det norske språket, mener

Per Ivar Vaagland, generalsekretær i Fondet for dansk-norsk samarbeid. For det

første mistet vi skriftspråket vårt, gammelnorsk. I stedet fikk vi et dansk

skriftspråk som var enerådende til langt ut på 1800-tallet. Og hadde vi ikke

hatt dette danske skriftspråket, ville vi heller ikke fått nynorsk og bokmål.

På grunn av dansketiden startet språkutviklingen vår først etter 1814, sier

språkprofessor Ernst Håkon Jahr ved Universitetet i Agder. Hvis vi, som Sverige

og Danmark, hadde fått et nasjonalspråk noen hundre år tidligere, ville det

sett helt annerledes ut. Da ville det ha bygget på gammelnorsk og slett ikke

vært preget av den språklige friheten vi har i Norge, både skriftlig og

muntlig.

Da Norge ble fri fra danskene, begynte arbeidet med å lage et eget, norsk

språk. Det syntes danskene var uforståelig og urimelig, forteller Jørn Lund,

språkprofessor og rådgiver for Fondet for dansk-norsk samarbeid. Fremdeles er

det mange i Danmark som synes det er sært at Norge har to skriftspråk.

Den norske språkstriden var også vanskelig å forstå for danskene. Kanskje ikke

så rart, for den var noe helt for seg selv. Den hadde eksotiske trekk, sier

Helge Dyvik, språkprofessor ved Universitetet i Bergen. Han mener det spesielle

lå i at striden stod mellom norske nordmenn fra Norge, ikke mellom etniske

grupper eller mellom grunnleggende forskjellige språk. I begynnelsen hadde

striden to fronter: på den ene siden stod tilhengerne av Ivar Aasens lansdmål,

på den andre siden riksmålstilhengerne. Begge leire mente de hadde den beste

løsningen for et felles, norsk skriftspråk. Etter at det vi i dag kaller

nynorsk og bokmål fikk status som likestilte skriftspråk, fulgte mange

rettskrivningsreformer. Noen av dem skapte også rabalder. Den mest

kontroversielle reformen kom i 1938, forteller Helge Dyvik. Målet var at bokmål

og nynorsk gradvis skulle nærme seg hverandre, for senere å smelte sammen i et

felles samnorsk.

Rettskrivningsreformen ble vedtatt, men noe samnorsk fikk vi aldri.

Har vi fremdeles et norsk skriftspråk om 200 år? Forfatter og språkviter Helene

Uri er optimist, og tror at vi har det. Men språket vil være annerledes, med

blant annet mange nye ord fra engelsk og kanskje også fra minoritetsspråk.

Sylfest Lomheim, språkprofessor ved Universitetet i Agder, ser ikke fullt så

lyst på fremtiden for norsk skriftspråk. Hvis vi fremdeles skriver norsk om 200

år, vil det ikke være bokmål eller nynorsk, men samnorsk, tror Lomheim.

Rubrikk: Hurra for dansketiden! sier språkprofessor Ernst Håkon Jahr. Hadde det

ikke vært for hundreårene som dansk lydrike, ville vi ikke hatt nynorsk og

bokmål. Vi ville heller ikke hatt den språklige friheten vi har i Norge i dag. Hør episoden i appen NRK Radio