I over 60 år har Norge finansiert en lektorstilling i norsk ved Islands Universitet. Nå er ordningen endret, Kunnskapsdepartementet vil ikke lenger betale lønn til en norsklektor på Island. - Jeg forstår ikke regjeringen, sier Arbeiderpartiets Ruth Grung, som tok saken opp i Nordisk Råd tidligere i høst. Statsminister Erna Solberg svarte da at fra i år av ønsker myndighetene å gi et tilskudd til utenlandslektorene. De respektive landene må ansette og lønne dem selv. - Trist og helt utrolig at det nå er slutt, etter over 60 år med norsklektor her ved universitetet, sier språkforsker Audur Hauksdottir. Hun håper den norske stat kan gå med på å delfinansiere lektorstillingen. - Det kan bli vanskelig nå, mener avdelingsdirektør Vidar Pedersen ved SIU, Senter for internasjonalisering av utdanning. Det er de som forvalter lektoratordningen på vegne av departementet. Nå er avtalene om lektorater inngått fram til 2020, og det finnes ikke ekstra midler for denne perioden, sier Pedersen.

Det islandske språket trues fra flere kanter, men engelsk påvirkning er nå den største faren, mener språkkonsulent Jóhannes Bjarni Sigtryggsson ved Árni Magnússon-inst

ituttet for islandske studier i Reykjavík. Han sier den viktigste språkkampen nå dreier seg om å beholde islandsk som bruksspråk på alle samfunnsområder. Presset fra engelsk er stort, for eksempel i finanssektoren og i akademia.

Når det har kommet "hela" på marka, har det kommet frost. Tor Erik Jenstad svarer på lytterspørsmål om dialektord. Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio