Hvorfor er det så vanskelig å forandre språket i en organisasjon, når alle egentlig behersker dagligspråket, spør forsker Leif Becker Jensen ved Roskilde Universitet i Danmark. Han holder foredrag på Klarspråkskonferansen 2013, en konferanse som skal stimulere til mer brukervennlig språk i statlige virksomheter. Det hjelper ikke bare å få opplæring i hvordan man rent teknisk skriver klart og forståelig, mener Becker Jensen, det har mye med holdninger å gjøre. Og, påstår han, holdningene kan altså være så inngrodde at det er vanskeligere å endre dem enn det er å slutte å røyke.

Den danske forskeren får støtte fra Sissel Faller, kommunikasjonsdirektør i Statens Vegvesen, en etat som har jobbet med klarspråk i flere år. Faller mener også at forståelig språk i stor grad handler om holdninger. Derfor har Vegvesenet lagt vekt på kulturendring som en del av klarspråksarbeidet.

I dag klager mange over at vi lar språket vårt preges av engelsk, f.eks. ved at ungdommen blander engelske småord som yes og nice inn i norsk tale. Men i middelalderen var det allment akseptert å blande flere språk - gjerne i en og samme setning. Det forteller språkforsker Ivar Berg ved NTNU, som nylig har levert en doktorgradsavhandling om skriftkultur i senmiddelalderen. Han har funnet dokumenter der brevskriveren har brukt både lavtysk, latin og skandinavisk.

På nynorsk skriver vi spegel, men speilegg, - hvorfor det? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio