Hvis du er blant dem som har lært å snakke norsk i voksen alder, da skal du være stolt av deg selv. For norsk uttale er vanskelig å få til, sier språkforsker Jan Kristian Hognestad ved Universitetet i Stavanger. Vokalene våre er en av utfordringene. Det er veldig mange av dem, hvis vi bl.a. regner med både korte og lange vokallyder. Dessuten høres mange norske vokaler rare ut i andres ører, ja nesten umulige!

Dypfryserens inntog i Norge ga verbet å fryse ny bøying! Før bøyde vi det slik: fryser-frøs-har frosset, altså sterk bøying. Men da fryseindustrien vokste fram etter krigen, begynte produsentene å beskrive varene som fryst. De bøyde verbet fryse svakt: fryser-fryste-har fryst. Allikevel har vi jo for eksempel ord som "frossenfisk", så hva er riktig? -Begge deler er riktig, sier Eilov Runnestø i Språkrådet. Du kan både bruke fryst og frosset/frossen om en dypfryst vare. Og at du har fryst fisken er like riktig som at du har frosset fisken.

Hvorfor sier vi «Gokk», og hvor er det? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio