En gammel skikk er å gå opp på høye topper eller hauger første påskedag for å se solen stå opp, forteller navnegransker Inge Særheim. Det ble sagt at solen danset denne dagen. Tradisjonen finnes over hele landet og har gitt navn til høyder som Påskeåsen, Påskedagsheia og Påskeberget. Også Langfredag finner vi igjen i navn som Langfredagsåkeren og Langfredagsdalen. Det kan ha vært tungt og vanskelig å dyrke jorda der, og Langfredag er brukt billedlig, forteller Særheim, som er professor ved Universitetet i Stavanger.

Føler du deg på utrygg grunn når du skal kommunisere på et annet språk enn norsk? Kanskje kan du noe engelsk, litt tysk og en og annen fransk glose? Hvorfor ikke bare blande det sammen, muligens blir det enklere å gjøre seg forstått da? Diego Marani, EU-tolk og forfatter mener vi ikke bør være så redde for å sette sammen de språkbitene vi kan når vi skal snakke med utlendinger. Det blandingsspråket vi får da, kaller han for europanto.

Hvorfor bruker vi det kristne ordet påske, mens engelskmennene og tyskerne kaller høytiden for Easter og Ostern, som er hedenske navn? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio