Det norske dialektriket er helt spesielt i europeisk sammenheng. Situasjonen i andre land har vært at dialekter forsvinner, og et standard talemål blir det dominerende. Det er det man snakker som politiker, i etermediene og på andre offentlige arenaer i samfunnet. "Hvis en minister snakket dialekt, ville jeg le", sier tyske Ralf Müller.

I Frankrike lærer skolebarna å snakke standard fransk. Samtidig får de høre at dialekten som de snakker hjemme, ikke er ordentlig fransk, sier språkforsker Kathrine Asla Østby.

Språkprofessor Helge Sandøy ved Universitetet i Bergen forteller hvordan behovet for standard talemål oppstod i forbindelse med statsdannelsene på 1500-tallet. Å ha ett standard talemål skulle styrke enhetsfølelsen. Det var den sosiale elitens språk som ble modell for dette talemålet.

I dag er tendensen at flere talemålsvarianter blir brukt i offentligheten, først og fremst i mediene. Det er blant annet tilfelle i Sveriges Radio, sier språkprofessor Eva Sundgren. Før skulle alle bruke en nøytral standard i radioen, forteller hun. Nå kan man ofte høre standard tale med regionalt tonefall, for tradisjonelle dialekter finnes knapt lenger i Sverige.

Helge Sandøy tror andre europeiske land vil følge etter Norge, det vil si at det vil bli mer akseptert å snakke dialekt offentlig, eller iallfall snakke med et tonefall fra den regionen du hører hjemme i. Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio